Vi har så lite sex...

[Anonym bruker]

Etter at jeg ble gravid har sexlivet dabbet av og vi har nå sex ca 1 gang i uken, noe jeg syntes er ALTFOR lite... I utgangspunktet har min sexlyst alltid vært litt større en min samboer sin, men det har ikke vært noe problem for noen av oss.. Nå under graviditeten har jeg enda mer lyst enn før, men blir som regel avvist av samboeren min. Jeg er 16 uker på vei nå, har ikke lagt på meg noe særlig, men har fått en liten babykul på magen, og større pupper. Samboeren min har vært veldig flink til å si fine ting til meg og kommentere kroppen min positivt, blant annet sier han at han syntes jeg er mer sexy nå som gravid enn noen gang.. MEN jeg føler at han lyger og bare sier det for å "trøste" meg eller fordi han føler at han må det.. hvorfor vil han ellers ha mindre sex og setter seg med pornoen med det første jeg er ute av huset? Han har jo tydeligvis sexlyst, men ikke lyst på meg.. Dette gjør meg fryktelig usikker på meg selv og kroppen som er i endring, og masse hormoner gjør det ikke akkurat bedre. Nå har det blitt sånn at jeg egentlig ikke har lyst å ha sex med han heller, fordi jeg føler meg stygg, og jeg har heller ikke lyst at han skal se meg naken eller ta på kroppen min. Jeg føler at når vi skal ha sex nå er det sånn "jaja, da var det fredag igjen og da er det vel på tide" så kler han av seg og står der naken og forventningsfult og venter på at jeg skal sørge for at han blir opphisset.. Da har jeg egentlig lyst å bare si glem det, du kan gjøre en innsats for å gjøre meg kåt på deg istedenfor, men jeg er redd for at sexlivet da vil dø HELT ut, noe som neppe vil være gunstig for samlivet?

 

Jeg gleder meg så utrolig mye over den lille babyen som vokser inni meg, men hele denne greien gjør at jeg ikke trives med den gravide kroppen, noe jeg syntes er fryktelig trist.. Når jeg prøver å prate med han om det fjaser han det bort eller blir irritert og bare lar være og snakke til meg. Frykter det vil bli et langt svangerskap hvor selvfølelsen min ikke kommer til å synke i takt med den voksende magen..Bekymrer meg også for samlivet etter babyen har kommet, kroppen bruker jo som regel en stund på å gå tilbake til utgangspunktet, jeg blir nervøs av å tenke på at han skal se kroppen min sånn.. Samboeren min har alltid vært opptatt ut av flotte jenter og flotte kropper, alt fra kjendiser, en stor interesse for porno og til de han møter på gata. Det har aldri vært noe problem for meg fordi jeg selv har vært fornøyd med mitt utseende, alltid har fått oppmerksomhet av motsatt kjønn, og vi har hatt et godt forhold.. Nå når jeg er gravid og han bruker like mye tid på å "sjekke ut" andre på nettet, på byn, jobben etc. men viser liten interesse for meg, samtidig som jeg ikke akkurat er tiltrekkende for andre menn siden jeg er gravid gjør at jeg føler meg helt elendig...

 

Dette ble et langt innlegg, håper det er noen andre som har hatt lignende erfaringer eller noen som har noen gode råd om hva jeg kan/skal/bør gjøre?? Noen som har syntes det har vært vanskelig med den voksende kroppen som har noen tips om hvordan jeg kan bli mer fortrolig med den?

 

Veldig takknemlig for svar...

 

 

[Anonym bruker]

Det kan jo være at samboern din er redd for å "skade" deg eller barnet. Eller at han blir redd for å såre deg og tror du har mindre lyst siden du ikke føler deg vel med kroppen din nå som du er gravid. Har du prøvd å snakke med han om dette? En ting du kan gjøre for å føle deg bedre er å se deg i speilet å si til deg selv hvor fin du er og hvor bra kropp du har. Hvis du gjør dette ofte vil det bli letter å tenke positivt om deg selv, og du vil bli stolt over den voksende magen. Hva med å kjøpe seg litt nytt sexy undertøy? Vet jo ikke hva du tenker om å bruke porno selv, men hva med så se om du finner noen erotiske filmer som dere kan se i lag på nett? Ikke så dumt å kjøpe seg noen nye leketøy dere kan bruke heller bare fantasien som setter grenser der.

 

 

[Anonym bruker]

Hei:-)

 

Vet det er noen dager siden du skrev dette, men håper du får med deg svaret mitt likevel.

Jeg forstår så utrolig godt hvordan du har det... Faktisk så er det slik at jeg ikke vet om jeg kan svare på innlegget ditt uten å gråte, for dette er et veldig ømtåelig tema. (Forhåpentligvis hormonene som gjør det da, et mislykket sexliv under graviditeten er en liten pris å betale for det som kommer etterpå!) Men veien er dessverre lang. Du er bare 16 uker på vei, og det kan føles endeløst, du blir tross alt bare større og større. Jeg er 38 uker på vei straks, og det har vært noen lange uker.

Jeg hater den gravide kroppen min. Og det er en skandale. Jeg har et barn fra før, som jeg fikk med min eksmann. Da elsket jeg graviditeten, og han elsket kroppen min. Og han viste det hele tiden. Min nåværende samboer kan jeg dessverre ikke si det samme om, selv om han ved et par anledninger har sagt at han syns jeg er fin. Men det er som regel etter en diskusjon eller en tårevåt "jeg mister selvtilliten min" tale. Og slikt ser jeg på som trøst. Det er ikke det jeg vil ha, så jeg tar ikke det med i regningen over positive ting i graviditeten eller i forholdet vårt. Av og til føler jeg meg patetisk. Her skal du få et eksempel. Min samboer har to barn fra før. Helt siden jeg ble gravid har jeg hørt ting som at dette har han vært gjennom før, og at det ikke blir noe spesielt siden dette er 3. barnet hans. I tillegg til mange andre triste ting. Men så kommer det som jeg syns er verst. Ikke EN gang har han tatt bilder av meg og magen min. Men på pcen vår er det bilde av hans eks som gravid..... Det suger. For dette har jeg prøvd hardt å leve opp til i noen måneder nå.

Når selvtilliten synker til et lavmål, så er det vanskelig å ha sex. Uansett om man gjerne vil ha det. Jeg vil, har villet hele tiden. Det har gått greit, helt inntil for et par måneder siden. Nå har vi sex en gang i uken kanskje. Det vil si, han har sex med meg. Og når han er ferdig, så er han ferdig. Jeg blir i 90% av tilfellene overlatt til meg selv etterpå. Og vi pleide å ha sex nesten hver dag. På begges premisser. Så jeg lurer på: hva bruker han meg til? en tømmestasjon? Skal dette hjelpe på selvtilliten? Skal dette få meg til å ta initiativ til noe? Jeg har mistet nesten all lyst på å ha sex med ham. Jeg ender jo bare opp med å føle meg verre etterpå likevel. Det er ikke noe nærhet eller kosing, ingen fine ord. Bare sex. Akkurat det er en gjenganger gjennom hele graviditeten. Det gikk fra elsking til sex over natten.

Noen ganger har jeg ønsket at jeg ikke var gravid. Pga dette med selvtilliten. Det er flaut å si. Og du er den eneste jeg har fortalt det til. Det er rart å sette ord på tingene, men kanskje det er godt også.

Men jeg skal si deg en ting til. Mødre er noen merkverdige individer. Min mor sa nemlig til meg en dag, sånn helt ut av det blå, at jeg måtte lære meg å se litt lenger enn navlen min. At jeg måtte tenke på tiden etter fødselen, når kroppen begynte å bli seg selv igjen, og jeg ville få min lille datter i armene. Jeg skulle tenke på hvor avhengig dette lille barnet var av meg, og hvor totalt hjelpeløs en far ofte kan være når det gjelder nyfødte barn. "Tenk på hvor utrolig vakker du vil være for alle når du stråler av lykke over ditt nye barn".(Hvor tok hun det fra? Ikke vet jeg, for dette er noe jeg aldri ville ha sakket med mamma om.) At kroppen vil komme tilbake til normalen er jo også et stort pluss der....:-) De ordene har gjort at jeg kan svelge skuffelsene litt lettere i den lange ventetiden. Klart jeg skulle ønske at min samboer oppførte seg anerledes, men det får jeg ikke gjort så mye med. Men min egen innstilling er det mulig å endre. Og det gjør jeg, litt og litt hver dag.

Min samboer får syns det han syns, og han får ta de konsekvensene som følger av hans egoisme og hensynsløshet som de kommer. For jeg er ikke i tvil om hvem som kan ende opp som den store taperen når alt kommer til alt.

 

Sexlivet er viktig for samlivet. Veldig viktig. Men aldri tro at å gjøre noe du ikke vil eller føler for, for at ikke sexlivet skal dø helt ut, som du sier, hjelper i lengden. Du må stole på deg selv og dine egne følelser, for det du skal igjennom de neste månedene er tungt nok som det er. Forbannade mannfolk som ikke skjønner at man har nok å ta hensyn til når man er gravid!!!! Sorry, jeg blir bare litt frustrert.

Og vet du hva? Du er nok helt sikkert mer tiltrekkende på mange menn nå enn hva du er ellers.... De fleste menn syns jo at gravide er noe av det vakreste som finnes! Greit nok, de sjekker deg ikke opp i håp om å få seg noe akkurat nå, men du blir garantert lagt merke til. Og jo tryggere du er på deg selv, jo bedre vil du se ut. Ikke gjem deg eller magen din, bruk alt til din fordel. For alt du vet kan det endre din kjæres syn på saker og ting også. Folk er individuelle, og det ikke så lett å gi råd om ting på denne måten. Men du kan ihvertfall ha i bakhodet at du ikke er alene, for det er du nemlig ikke.

En graviditet er en stor overgang og forandring i et parforhold. Og det er opp til en selv om man vil at det skal endre seg i positiv eller negativ retning. Det går gjerne ikke alltid helt som vi vil, men vi kommer ingen vei uten å prøve. Husk også at kommunikasjon er et veldig viktig nøkkelord, og noe som jeg er altfor dårlig til å bruke selv:-( Vi har alle vårt å jobbe med, ser du.

 

Jeg sender deg en stor klem, og ønsker deg lykke til:-)