Er det bare meg som ikke gleder meg til en dag uten barn?

[Renate :-)]

Jeg syns alle gleder seg til å ha fri til å ha en dag uten barn en dag til seg selv og ikke videre. Det er med tungt hjerte jeg leverer fra meg barna når jeg virkelig må noe eller på jobb, ellers gleder jeg meg til dager sammen med barna!!

Ikke tolk meg feil jeg sier ikke at dere som setter pris på tid uten barna ikke setter pris på barna.

[partyoffive]

he-he, klassisk. Jo - det sier du!

[Gjest]

Det er deilig med litt voksentid, og ikke minst når det er noe så fornuftig som arbeid så en slipper dårlig samvittighet fordi en har det gøy uten ungene, ha ha.

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

elsker å være mamma, å forguder disse søte små og store..

 

men tar en "fridag" på strak arm,hehe

men med 5 barn så sier det seg selv at det er ytterst sjeldent jeg har noe tid til bare meg å mitt.

 

 

[Gjest]

du er ganske fersk mamma, HI. slik som meg. tror ikke en kan uttale seg så veldig mye om sånne ting så tidlig.. din dag kommer nok skal du se.

 

jeg syns også det er grusomt å levere fra meg mini nårj eg er på skolen et par timer, 3dager i uken, men jeg har full forståelse for de som trenger voksentid.

[Honningmelon]

Jeg elsker barna mine over alt på jord. Men, setter utrlig pris på en fridag i ny og ne. Og det har jeg alldeles ikke dårlig samvittighet for. Det gjør meg til en bedre mamma.

[CMH]

For de som har flere barn og det er "mamamamamma" hele døgnet, skjønner jeg godt de kan tenke seg en fridag nå og da. Man trenger ikke være en dårlig mamma av den grunn. Men selv klarer jeg ikke kose meg uten jentungen i nærheten, men så er jeg en rimelig fersk mamma og da

[Renate :-)]

Hehe fersk og fersk, fikk en gutt i mars 2008 og har gått hjemme med han frem til nå, tilvenning i barnehage nå og tilbake til jobb 1.september... liker ikke tanken på den nye hverdagen som venter i det hele tatt enda jeg.....

[Honningmelon]

Selvfølgelig er man ikke en dårlig mamma om man syns det er godt med fri innimellom. Det er da ganske naturlig.

[Berta_78]

Jeg føler meg tvert i mot nesten som en dårlig mamma fordi jeg ikke klarer å glede meg over "fri"! Mener jeg er usunt opptatt av å tilbringe hver ledige stund med gullet, og prøver å skjerpe meg... Men synes det er litt vanskelig (ref innlegg om romantisk langweek-end..)

[Renate :-)]

Må ikke misforstå å tro at jeg mener man er en dårlig mamma fordi, det mener jeg absolutt ikke. Og som du sier det er for mange kanskje naturlig, eller så blir det naturlig etterhvert.... Jeg har bare ikke helt kommet dit og da føles det ikke noe godt å gå fra gullet for å si det slik...

[dumme mamma]

Med nr.1 tenkte jeg akkurat som deg, men nå har jeg to og en mann som stort sett jobber hele tiden. Så en liten bytur alene uten barn føles av og til himmelsk ( har gjort det to ganger i løpet av 3 år). Og fører til mer overskudd i hverdagen. Bare vent til du får barn i trassalderen hehe.

[Jeg har nå 2 sjefer i huset.]

Synes det er deilig med litt bare meg. Med trening og venninner eller en shopping tur. Men savner ungene egentlig uansett og har dårlig samvittighet. Men mener at både de og jeg har godt av det. Tror jeg blir en bedre mamma av det. Alle har godt av andre ting også, ikke bare være mamma. Men elsker å være med ungene mine mest mulig.

[Mom2Two]

Gud bedre så lei jeg er av slike innlegg. Dette er vel bare et innlegg for å få andre til å føle seg dårlige slik at du kan føle deg bedre selv?

 

Kanskje det er folk som ikke jobber da som gleder seg til en dag uten barna. Har du tenkt på det? Det er jo ikke en "crime" å glede seg til barnefri, selv om en del hønetupper her inne skal ha det til det.

[Mom2Two]

Umm.. Hvis du har en gutt som akkurat har begynt i barnehage så er det ganske normalt da.

 

Vent til du har to eller flere barn, så kommer du til å gi din høyre arm for en fridag også;o)

 

 

[Renate :-)]

Hopp over og ikke bry deg mer om innlegget da viss du er lei av dem. Som jeg vel skrev allerede i første innlegg, dømmer ingen, men ønsket tips og råd fra andre som er som meg, vi er da alle forskjellige og det må da være lov både ene og andre veien.

Jeg har som sagt vært hjemme siden mars 2008 uten å ha jobbet og jeg har ikke gått å lengtet etter barnefri en eneste gang, derfor kommer hverdagen nå litt brått på.

Dømmer ingen av den grunn og ikke vil jeg at noen skal føle seg dårlig, regner med alle klarer å stå for slik dem selv er!!!!!!!!!!!!!

[Berta_78]

Litt streng der, Mom2two? Jeg oppfattet virkelig ikke innlegget sånn. Personlig skulle jeg ønske at jeg gledet meg mer over barnefri, og synes alle som gjør det har en sunn og god holdning, mens jeg må jobbe litt med meg selv.

[Mom2Two]

Det blir nesten komisk da å komme med et slikt innlegg etter å ha vært mamma i halvannet år..

 

Jeg tror faktisk de fleste som har vært mamma noen år og har mer enn ett barn og som har full jobb/studier og en aktiv fritid synes det er himmelsk med barnefri en gang i blant. Man er ikke mindre glad i barna sine av den grunn, og det er ikke en skam å nyte å være noen timer alene.

 

Jeg hadde heller ingen som helst behov for barnefri da jeg hadde ett barn. Nå derimot synes jeg det er kjempedeilig de få gangene vi har anledning til å ha det. Vi har aldri barnevakt, da familiene våre bor veldig langt unna, så de par gangene på et år vi har sjansen fordi de er på besøk, synes jeg det er kjempedigg å finne på noe uten unger.

[Renate :-)]

Vel halvkomisk?

Om man har hatt barn i to eller ti år, om man har barn på ett eller tretten... Meninger og følelser rundt det å være hjemme eller ikke har vi vel alle lov til å ha og som sagt tidligere vi er alle forskjellige det er ikke dermed sagt at det er noen grunn til å dømme verken den ene eller andre siden av en sak!!!

[Norwegian by injection]

Jeg tror dette kommer helt ann på: hvor mye man jobber, hvor mange barn man har og hvor gamle de er. Jeg synes det er deilig med litt "me time" av og til, men jeg gleder meg også til å få ungene hjem etter skolen og BH. Synes begge deler er veldig sunt.

[Mom2Two]

Det er litt forskjell på å ha hatt barn i ett år og 10 år, Renate..

 

Blir litt som sjømenn som har sett hele verden når de har seilt innom noen havner og drukket øl i første og beste bar;o)

[Honningmelon]

Er enig med Mom2Two. Jeg syns også det er litt rart når det kommer overskrifter som denne, når man ikke har hatt barn sååå lenge, og atpåtil har vært hjemmeværende. Er en til også som svarer det samme som Hi som fikk et barn i år. Og det er litt forskjell på hvor lenge man har hatt barn, hvor mange man har, om man er i jobb osv. Rett og slett hvilken hverdag man har.

 

Jeg hadde heller ikke noe stort behov for alenetid da eldste var såpass liten. Men, ting forandrer seg når man får flere barn, når barna blir større og konflinktene større.

 

 

[StorkeMammaen]

Skjønner godt hva du mener Renate.

Bare hopp over de innleggene fra de som misforstår (med eller uten vilje).

Jeg har det på akkurat samme måte, har en gutt på 7 mnd og flere har spurt om å passe ham, men jeg har rett og slett ikke lyst til å være uten han en hel dag. Greit at noen har ham en time mens jeg er på butikken eller noe. Men skjønner ikke hva jeg skal gjøre en hel dag uten.

Og gruer meg virkelig til ahn skal i barnehagen, lenge til enda, men prøver å ikke tenke på det.

Håper det forandrer seg når han blir eldre, for vet hvertfall at barn har godt av å være sammen med andre en bare mamman sin, og å gå i barnehage..

 

[serin@]

Poenget er ikke at folk har missforstått, men vi som har litt eldre barn (og noen flere barn) synes bare det blir rart å høre fra noen som har barn på 1 år eller 7 mnd...

 

Stooor forskjell

 

[Honningmelon]

Enig med serin@. Det handler ikke om misforståelse i det heletatt. Men, den store forskjellen det er å ha barn på 7 mnd og for eks. to stk på 5 år og 3 år.