Gravide med spiseforstyrrelser

[Anonym bruker]

En kollega av meg er gravid, og hun har lenge slitt med spiseforstyrrelser. Bla på jobb spiser hun aldri, drikker kun litt juice iløpet av dagen.

Jeg kjenner jeg blir litt bekymret både for barnet og ikke minst henne, man trenger jo litt næring når man har barn i magen.

 

Noen med erfaring som kan berolige meg med at det går bra selv om hun ikke spiser en hel arbeidsdag? Regner jo med at hun spiser noe hjemme..?

 

Hun er forøvrig en sart sjel, og jeg ønsker ikke å konfrontere henne med dette..

[Anonym bruker]

Om du VET hun har spiseforstyrrelser så kan du vel konfrotere henne med dine bekymringer...Si at du vet det ikke er din sak,- men at du er bekymret..Viser jo at man bryr seg..Mulig hun blir amper..Skal ikke se bort fra det,- men jeg har selv hatt SF;- før jeg ble gravid,- gikk på skole..Og venner og lærere snakket med meg om deres bekymring..Ble sint noen gang,- gråt noen gang,- ble glad noen gang..Men i ettertid,- når jeg ble frisk,- så ser jeg tilbake på ALLE konfrontasjoner som bevis på at folk brydde seg.. Det være en lærer jeg ikke hadde i noe fag,- som bare SÅ meg,- og at "noe skjedde";- klassevenner jeg brukte MYE tid sammen med,-og "Ukjente";- og klassekontakt og andre faglærer.... Alle som SA noe til meg,- SPURTE meg om HVOFOR,- de brydde seg jo..Hvorfor skulle de ellers bruke tid og krefter på det?

 

SÅ JEG mener du skal legge ut om dine bekymringer,- og spøree HVORFOR hun driver på som hun gjør..Høre hva MÅLET hennes er....Enkle spørsmål, som hun sikkert ikke har "gode" svar på,- men osm kan sette igang en tankeprosess hos henne...Fortell henne også at jeg har sett flere barn mellom 2 og 4 år med FREMTREDENDE spiseforstyrrelser FORDI mor/far led av det......Det er en meget SMITTSOm sykdom og ha,- og om hun fortsette osm hun gjør er det større mulgihet for ungen også får det,- enn om at den IKKE får en eller annen form for spiseforstyrrelse..Så hun må velge mellom seg og ungen her....Er en slank kropp viktigere enn barnet, bør hun ta abort til hun er klar for å "ofre" vekt foran ungen......Tror det kan være bedre for ungen å bli ufødt enn å vokse opp med en spiseforstyrrelse....Faktisk..Mange av dere har ikke SETT hva dette kan gjøre med et lite barn,- og jeg vil faktsik si at de barn jeg møttte og så led under GROV mishandling..Fordi foreldre "Lærte" ungene at spiseforstyrrelse er det normale..ALle foreldre som led av det "skjulte" det for ungene ,- herregud..DET greide de da,- men nei,- det KAN man ikke faktisk... Når man VET man lder av en SF og VELGER å få barn,- så bør man ihvertfall bli frisk....Man kan ikke forvente at barnet gjør en frisk..Det er ikke et barns jobb!!!..Mange tror at fokus på et barn gjør at man "glemmer" seg selv og vekt og mat tankene,- og at man vil begynne og spise normalt, slutte og bry seg om vekt og BARE tenke på ungen..SÅnn er det ikke..Mange vil ofre ungene sine om de bare kan få fortsett og gå ned i vekt..Om en skikkelig ute på kjøret får valget mellom og bli så tynn som man drømmer om,- og ungen,- vil mange velge vekta.....Tro meg........Og hva slags hjem er dt for en baby???

 

Sier ikke ALLE er sånn,- mange kjemper faktisk mot sykdommen, er åpen ovenfor barna at de er syk, og at det de gjøre ikke er normalt og farlig,- men de som ikke gjør noe med det,- som skjuler det..De er farlige for barna sine sin helse....Mange av de...

 

SÅ jeg synes det er absolutt på sin plass og nevne din bekymring for henne..Hvis hennes spiseforstyrrelse er "offentlig" ihvertfall...

[Anonym bruker]

ei jeg kjenner som er anorektiker. ble gravid med tvillinger..

mor var radmager i hele SV, men barna kom til termin sunne, friske og over 3 kg begge to..

 

selv er jeg ikke anorektiker, men meget tynn..

når jeg gikk gravid la jeg kun på meg 7-10 kg max.

jeg var tynn igjen allerede på føden. men sunne å friske barn her å (mellom 3-4 kg alle sammen)

 

HI regner med jordmor/lege følger med venninnen din? tror ikke det er noen vits i at du tar det opp med henne i allefall..

 

[Anonym bruker]

Vet ikke hvor offentlig spiseforstyrrelsen er, alle "vet" det og kan se det, men jeg har hørt det fra sjefen vår som ikke er istand til å holde noe hemmelig..

 

Regner jo med at hun får oppfølging av lege og jm, og kommer nok ikke til å si noe, men vil nok holde et øye med henne, og heller hjelpe med å avlaste henne jobbmessig tror jeg.. Kan heller ta det opp hvis anledningen byr seg.

 

Takk for svar, og tar gjerne imot flere erfaringer

 

HI