Sånn. Da var jeg offisielt alenemor..

[Anonym bruker]

Ønsk meg lykke til. 2 måneder til fødselen, og slutt med barnefar. Hurraa, life is great..

[Anonym bruker]

huffda,det hørtes ikke helt godt ut.:-(

 

men jeg ønsker deg lykke til med fødselen og med tirverelsen som alenemor:-)

 

det går bra skal du se.jeg har selv vært alenemor,og det gikk fint det:-)

[Anonym bruker]

Selv om det sikkert virker håpløst nå så er det sikkert til det beste, du hadde ikke satt deg i en alenemorsituasjon hvis ikke det var det mest fornuftige tenker jeg.

 

Lykke til med fødselen og håper du har noen andre du kan få hjelp av og ha som støtte framover!

[Anonym bruker]

lykke til, det skal nok gå bra!

 

På en måte er jeg litt sjalu, skulle ønske det var jeg som hadde tatt mot til meg å dratt fra samboern... jeg vil, jeg vil, men får ikke til

[Anonym bruker]

Jo, det er for det beste

 

Fy så vondt det er å gjøre det slutt.. Det er helt jævlig.

[Anonym bruker]

Jeg skal dytte opp et inlegg til deg som ei skrev ang det å være alene for ei stund siden,bare vent litt..

[☆lieela]

Frytelig trist når sånt skjer..men ville bare ønske deg lykke til! Vær sterk for babyen din nå : )

[Anonym bruker]

Takk alle sammen. Det hjelper faktisk litt å skrive ut ting her.

 

Gruer meg veldig til fødselen, den må jeg takle alene nå.. Herregud.

[Anonym bruker]

Da var det bare å komme igang med det praktiske - rettigheter, økonomi, gode venner/familie å støtte seg på.

Ikke vær for stolt for å be om hjelp fra omgangskretsen din, vær sterk og tenk positivt.

 

Ikke helt lett, kanskje, men dette skal du greie!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Har så vondt for jenta mi i magen. Hadde så ønsket en familie for henne, et godt liv.. Dette er ikke hva jeg ønsket, men jeg klarer ikke bli sviktet mer. Man kan bare tåle så mye..

Stakkars jenta mi. Føler jeg skuffer henne.

[☆lieela]

Barnefaren har planer om å stille opp for henne eller? Du får jo bare håpe at dette er den beste løsningen for alle på lang sikt : )

Med tiden får du deg nok en ny, som er til god støtte for både deg og jenta di. Uansett så kommer du deg igjennom dette, selv om det kan virke sårt og vanskelig nå. Ha familie og venner rundt deg, det hjelper : )

 

Klem til deg!

[Anonym bruker]

Jeg forstår hva du mener med at du føler du svikter den lille ufødte jenta di, for du ønsket deg en familie for henne, men du svikter henne ikke!

 

Hun er mye bedre tjent med å vokse opp med en mamma som har det bra med seg selv, og kanskje finner seg en ny og snillere kjæreste, enn en mamma som krampaktig tviholder på en pappa som ikke er snill med henne og som ikke behandler henne sånn som han burde.

 

Bruk venner og familie for alt de er verdt, og så skal du se at ting ordner seg!

 

Mange gode klemmer, og alt det beste for dere begge to!

 

Sjekk ut aleneforeldre, parforhold og samlivsbrudd-debattene, der treffer du nok noen som har vært i samme situasjon og kan gi deg gode råd!

 

Klem.

[Anonym bruker]

Barnefar har planer om å stille opp for henne.. Men det er like trist..

Får ikke oppleve gleden i å "dele" opplevelsene med noen.

 

Det er for det beste, men herreguuud så vanskelig dette er!

 

Dere skal være så glade for at dere har menn som står ved deres side og ikke svikter dere. Ta det aldri for gitt.