Uttdrikningslaget mitt var et mareritt....

[Anonym bruker]

Det er tydelig at min forlover hadde en tanke om at utdrikningslag=utdritningslag...

 

Dagen gikk på å prøve å drite meg ut mest mulig ute blandt folk, tilogmed på jobben min! (jobber i butikk)

 

Dagen begynte med at de kom og hentet meg dagen etter at sønnen min kom hjem fra 3 ukers ferie hos pappa'n sin. Jeg hadde sagt ifra til min forlover laaaaaang tid i forveien om at den helga ville jeg bare tilbringe med familien min siden han hadde vært borte så lenge fra oss... Men det tok hun ikke hensyn til i det hele tatt....

Jeg fikk beskjed om å pakke og bli med.. Jeg fikk ikke spist frokost, og kjente allerede da at jeg var i ferd med å få migrene...

Vi dro på spa som i og for seg var koselig, men de ansatte der rotet alt til og var generelt uprofft.. Det var jo selvfølgelig ikke forloveren min sin skyld..

Etter fotbehandling sammen med forloveren min og en til dro vi videre. Da fikk jeg beskjed om å ta på meg et stort rosa tyll skjørt, stor krone med tyll overalt og en hale av blikkbokser.

Så dro vi på piknikk nær et badested. Da fikk jeg endelig frokost kl 14 og migrene var et faktum.

 

Jeg spurte pent om jeg kunne dra innom hjemme og hente migrene-medisin med det var visst uaktuelt. Jeg fikk streng beskjed om at vi hadde en timeplan å følge.

Videre dro vi fra sted til sted hvor jeg fikk spørsmål om min kjære. Svarte jeg feil så måtte jeg gjøre et eller annet for å drite meg ut.

Det var min kjære som hadde laget spørsmålene, men han hadde fått beskjed om at jeg skulle få flere alternativer når jeg skulle svare, og at dette skulle være en drikke-lek. Han hadde derfor prøvd å lage det litt vanskelig for meg..

Jeg fikk ingen alternativer og det endte jo med at jeg svarte feil på en del....

 

Slik fortsattte det frem til kl 6. Da dro vi hjem til en av venninene mine for å spise middag og ha fest. Der viste det seg at de ikke hadde nok mat til alle.

Alle drakk seg sanseløse unntatt meg som satt med migrene.

Jeg prøvde å drikke vann lenge for å dempe migrenen, noe som endte med at jeg fikk kjeft fordi jeg "var så kjip".

 

Jeg var med en liten tur ut på by'n også, men det endte med det værste drikke-presset fra min forlover jeg noensinne har opplevd. Jeg ble egentlig rasende og dro hjem. På dette tidspunktet så var de fleste så fulle at de ikke egentlig husker hvor det ble av meg.

 

Dette er 2 uker siden, og jeg har nesten ikke snakket med forloveren min siden. (vi har vært på ferie i mellomtiden da).

Min kjære hadde utdrikningslag samtidig og hadde heldigvis hatt en super dag =)

 

Har fått høre i ettertid at mitt lag ble planlagt 2 uker føre, og at dagen som ble valgt var den som passet best for min forlover, og at jeg da bare måtte innfinne meg i at sånn ble det. Selv om hun ble anbefalt både av mine foreldre og min kjære å ha det en annen dag, nettopp fordi sønnen min kom hjem dagen før.

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette, men jeg er såååå skuffet over at min forlover kjenner meg så innmari dårlig! Og nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forholde meg til henne....

Skal møte henne imorra da, og føler at jeg må fortelle henne hva jeg tenker....

 

Noen tips`?

[Anonym bruker]

Fy faen sier eg bare. Hadde funnet meg en annen forlover jeg. Ærlig talt.

[Anonym bruker]

Herremin fader! For en jævlig forlover! Syns ikke det skal være sånn at man skal grue seg til utdrikningslaget sitt,og det der virket ikke det minste morsomt.

[Anonym bruker]

For ei jævla respektløs drittkjærring!! Ingen respekt for deg i det hele tatt jo! Tar helgen du ikke vil, ikke får du mat, og dersom fu har migrene (noe jeg av erfaring kan være smertelig j....) nekter hun deg medisin? Pluss vdrikkepresset?? Syke dama sier bare jeg!

Klart du må si ifra, og at du ikke ønsker henne som forlover på bakgrunn av hennes respektløse adferd mot deg i forbindelse med laget! Hvordan tror du talen blir..........?

[Anonym bruker]

Huff, dette er grunnen til at jeg og kjæresten min har valgt å ikke ha utdrikkingslag. Er ganske sikker på at jeg ville sakt til min forlover at hun ikke var en god venninne som kunne gjøre noe slikt med meg, og at jeg tror det beste var å finne en annen forlover:) Kjenner jeg får vondt i meg når jeg tenker på guttungen som sikkert hadde savna mamman masse. Og som mor ville jeg hatt store problemer med å være borte fra ungen min når han hadde vært så lenge borte. Dustedame som kunne gjøre noe slikt med deg!

[hurra1234]

Nei det var dårlig og lite følsom behandling av deg!

 

Jeg ville snakket alvorlig med forloveren min om dette. Og kanskje også vurdert å bytte forlover. Hvis du har en annen du kan bruke som du stoler på da. Synes uansett du skal forklare hvordan du følte dette. Jeg hadde hatt store problemer med å ha en forlover som så til de grader ikke behandler meg slik jeg ønsker det.

 

Uff. Ble lei meg på dine vegne.

 

Håper du ikke lar dette skygge over bryllupsdagen din.

[Anonym bruker]

Hvordan gikk konfrontasjonen?

[strawbs]

Så trist... Stakkars deg. Kanskje du kan forsøke å ta det opp med henne og forklare hvordan du opplevde det..? Regner jo med at dette er en venninne du i utgangspunktet er veldig glad i. Forhåpentligvis skjønner hun at dette var helt mislykket, og dere får skværet opp...

 

Lykke lykke til!