Jobb og graviditet????

[t+t <3]

Jeg jobber 60% i barnehage. Er sykmeldt 40%. Men nå i disse dger med innkjøringer, for lite folk og masse nye barn så er det stressete og slitsomt på jobb. Idag fikk jeg kramper og smerter i magen pga stress og løfting på jobb. Er mye alene og jobber på base med barn fra 1 til 6 år. Jeg veit ikke hvor mye mer jeg klarer.

 

Noen som har tips eller råd til hva jeg kan gjøre for noe?

[Marbella]

Jeg er selv arbeidsgiver og har jobbet 100% fram til permisjon, menjeg har jo hatt mulighet til og regulere dagene mine selv, med og gå tidlig hjemmekontor osv.

Jeg synes først og frems du skal ta hensyn til deg selv og tenk på at du ikke er alene men har en liten en i magen. I en barnehage har du jo ikke så mange muligheter til og få andre arbeidsoppgaver, vil tro det vil være en bedre løsning for deg og din arb giver at de får inn en permanent vikar for deg som kan yte maksimalt.

 

Lykke til:)

[septbaby09]

Hvis jobben gir deg mer plager, eller fører til at du ikke klarer hverdagen ville jeg snakket med legen og fått mer sykemld. Gjorde det selv, ble 100% sykemld til termin(ja laaaange dager) men jeg får ihvertfall opparbeidet litt overskudd, om det er mulig da.)

 

Legen min var veldig forståelsesfull og han sa bare dette er noen mnd av livet ditt, ta vare på deg selv, og vi trenger nye verdensborgere:) Hyggelig sagt.

 

Lykke til

[Kvikklunsj- født]

Hadde ikke vært i tvil: jeg hadde sykemeldt meg. Det er ikke meningen at du skal være fullstendig utslitt før babyen kommer! Den og du er viktigst!

[gizmo78♥ har fått baby:-)]

Enig med de andre her! Ta vare på deg selv og den lille i magen:-) Sykmeld deg.

[vekten30]

Jeg ble satt på svangerskapspenger istedet for sykmelding. Dette pga at jobben ikke klarer å tilrettelegge mer for meg.. Dvs nesten ingen tilrettelegging overhodet:( Først ble jeg satt på 60% svangerskapspenger og jobbet 40 %, dette hadde fungert om jeg da i tillegg kunne fått noe form for tilrettelegging noe jeg ikke fikk.. Jeg ble fysisk dårlig og var veldig frustrert pga at jeg ikke fikk tilretteleggingen man har krav på. Jeg jobbet 100% og mer enn det til tider de to dagene jeg jobbet. Fant ut for to uker siden at dette orket jeg rett og slett ikke lenger:( Da var jeg i uke 32.

 

Jeg sa ifra til legen min og han satte meg på 100% svangerskapspenger. Så nå tar jeg livet med ro uten mas og stress tanker pga jobb. Det er herlig og jeg angrer ikke på det!

 

Man får ingen medalje for å slite seg ut.. Husk å tenk på hva du føler er det beste for deg og nurket.

 

Lykke til:)

[Tigerpote]

Jeg ville ha tatt en tur til legen og forklart situasjonen. Det høres ikke ut på meg som om jobb i barnehage er det du trenger nå-men ro og hvile:)

 

Henger meg på den, at det er ingen som kommer til å takke deg for at du sliter deg ut. Og at det viktigste nå er deg og babyen. Lykke til!