Var ikke sånn det skulle bli....

[Anonym bruker]

Jeg og sambo har vært sammen i 4 år. Jeg har en sønn fra før og vi har ei nydelig tulle sammen. Han ville så gjerne ha barn mens jeg var noe skeptisk siden nr 1 var et kolikkbarn som tidvis slet ut foreldrene sine.

 

Etter lang tids prøving og en sa ble vi endelig gravide. Sv. skapet var tøft med mye plager og ble derfor sykmeldt tidlig. Dette så sambo på som en fordel for da kunne jeg ta over alt husarbeidet, var jo bare hjemme likevel. Gråt mange bitre tårer gjennom sv. skapet pga manglende empati og omsorg fra hans side. Tenkte hele tiden at det blir nok bedre når babyen kommer.Jordmor forsøkte å forklare han at jeg trang ro og hvile etter å ha tvunget han til å bli med på kontroll i uke 37, det hjalp ikke! Tror han ble temmelig skuffet da det ble klart at det var ei jente, men han sa det heldigvis ikke høyt.

 

Nå nærmer jenta seg halvåret og han har fortsatt tilgode å stå opp med henne, stelle henne og gi henne mat. Jeg begynner å bli helt utslitt av å ta meg av to barn samt dekke hans behov + husarbeid. Han er av den typen som forventer middag på bordet når han kommer hjem og rene klær i skapet. Et par ganger har han hatt henne mens jeg har vært på besøk hos venninner, men sitter bare og engster meg for hva som skjer hjemme. Han har tidligere kjeftet ordentlig på henne for at hun ikke gjør som han vil. Han aner ingenting om hva hun spiser, når hun spiser, leggetider osv.

 

I tillegg er han mye sammen med kamerater og hjelper familie og venner når det trengs. 3 helger på rad har han vært ute og kommer sent hjem, sover hele neste dag og er lite sammen med oss når han først har fri fra jobb. Jeg føler meg så innmari alene! Har vært syk en stund også og dette tærer så sinnsykt på kreftene. Har forsøkt å sette oss ned og prate, men han går enormt i forsvar og vrir det rundt til at det er min feil at jeg har det sånn. Må se og komme meg ut sier han. Javel, er ikke så lett når man har to stykker som er avhengig av mamma. Har ingen som kan være barnevakt så jeg får hentet meg litt inn heller.

Blir rent deprimert av livssituasjonen min akkurat nå og ser ingen løsninger, vurderer å flytte fra mannen for da slipper jeg iallfall og ha han hengende over meg. Det beste hadde vært om han traff en annen og gikk fra meg, er så redd for å såre eldste barnet mitt ved å gå ifra han. Han mener jeg har fødselsdepresjon, jeg er uenig i det - er bare sinnsykt sliten. Har ingen av de klassiske symptomene på f. depresjon og elsker barna mine overalt. De er jo lyspunktene mine som gjør det hele verdt det.Savner bare meg selv...å kunne gå på do eller ta en dusj.

 

Ble langt dette her og vet egentlig ikke hva jeg vil med det - bare få det ut tenker jeg.

[Gjest]

Kjære du har jo ingen depresjon, men kan sikkert snart få det hvis han egoisten av en mann ikke lukker opp øynene og BIDRAR i hverdagen. Dra han med deg til familievern kontoret så andre kan fortelle han hvor skapet skal stå. Det hjalp oss veldig:) Ikke la han slite deg helt ut!

 

Klem

[Anonym bruker]

Du burde absolutt gi han et ultimatum, å si at om han ikke begynner å se litt på dine behov, å ta i et tak hjemme, så kan han bare bo alene. Er absolutt ikke rettferdig at du skal sitte med alt ansvaret for hjem og barn alene. Man er to om å få barn, å man er to om ansvaret. Hadde aldri i verden godatt at min mann var ute 3 helger på rad å eltet meg alene. Syns å det er på tide at mannfolk lærer seg å vaske klær, vi lever trossalt i 2010. dette har min samboer også tilgode å lære, å jeg har sagt til han at han har bare med å begynne seg å lære husarb og slike ting. Syns synd på deg, å du er nødt til å ta et oppgjør med mann din, slik at du kan finne tilbake til deg selv, å begynne å "leve" litt igjen.

[Anonym bruker]

Pakk bagen en fredag, kanskje når eldste er hos pappa og så forsvinn!

Ikke ring, ikke bekymre deg og ikke dra hjem før søndag.

Jenta vil ikke dø.

Dette kan kurere visse egoistiske menn..

[Anonym bruker]

Pakk bagen en fredag, kanskje når eldste er hos pappa og så forsvinn!

Ikke ring, ikke bekymre deg og ikke dra hjem før søndag.

Jenta vil ikke dø.

Dette kan kurere visse egoistiske menn..

[Anonym bruker]

er vi ikke i 2009???

[millie+2klumper]

Ville aldri gjort det som hu siste foreslo her! Da ville jeg isåfall tatt ungen med meg. Send meg gjerne en PM om du trenger og prate litt med en som vet litt hvordan du har det. Håper virkelig det ordner seg for deg på den ene eller den andre måten. klem:)