Å låne ting til/hos andre...

[Anonym bruker]

Hvis noen spør deg om å låne noe, hva sier du da? Kommer det helt an på hva det er, og hvem det er som spør?

 

Hvis du spør noen om å få låne noe, og de sier nei, hva tenker du da? Blir du skuffa, lei deg, sint, irritert, eller tenker du ikke noe særlig over det?

 

Jeg spurte noen i dag om jeg kunne låne noen dvder hos dem, de sa nei, og jeg må ærlig innrømme at jeg ble litt skuffa. Det er noen dvder liksom. Hvis de blir ødelagt kan jeg alltids kjøpe nye.

Jaja. Har ikke tenkt å låne dem noenting noe mer.

Barnslig kanskje, men denne personen jeg spurte er slik at h*n utnytter andre, skal låne penger og alt mulig, men gidder ikke låne noe til andre...

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikkje blitt skuffet men dei hadde fått samme svar tilbake når dei hadde kommet og spurt etter noe.

[Himmel og hav]

Jeg låner stort sett bort til folk som spør, men ser det selvsagt litt an. F. eks så låner jeg ikke bort bunaden min til hvem som helst, og vi låner ikke bort ting til søstra til mannen min med familie lenger, for de roter bort ting de låner ( de har rotet bort spill, bøker, filmer, bæremeis, pulken til kusina osv) og leverer heller aldri noe tilbake igjen. Om de vil låne lydbøker og filmer så lager vi heller en kopi de kan få.

 

Jeg spør i grunnen veldig sjelden andre om å få låne noe, men jeg tror ikke jeg hadde giddi å bli fornærmet om noen sa nei.

[Anonym bruker]

Klart det kommer an på hvem som spør og hva de vil låne... Har jeg dårlig erfaring med å låne bort noe til bestemte personer, så gjør jeg jo ikke den tabben om igjen. Og er jeg veldig redd for tingen som skal lånes bort vil jeg kanskje helst ikke låne den vekk til noen...

 

Min reaksjon på nei fra andre kommer også litt an på hva jeg vil låne. Og om jeg får en årsak på hvorfor jeg ikke får låne det. Men som regel spør jeg sjeldent om å låne noe av andre...

 

 

[Anonym bruker]

Det kommer mer an på hvem som spør, enn hva de spør om å få låne. Har en venninne som er veldig ordentlig og tar godt vare på ting. Hun har lånt både babyutstyr, mammaklær, bøker osv av meg, og jeg vet 100% sikkert at jeg får alt tilbake i samme stand, selv om jeg skulle miste oversikten selv.

Men dette med DVD'er, CD'er, bøker osv kan jeg faktisk skjønne. Vi har samlet filmer og bøker i årevis, og har brukt ganske mye penger på samlingen vår. Enkelte tar det for gitt at de kan plukke med seg hva de vil siden vi "har så mange likevel". Resultatet er at ting "forsvinner", og så vet vi ikke hvor det er blitt av. Veldig irriterende!

[Anonym bruker]

vi har også en stor filmsamling, og det har vært skjeldent at vi har fått tilbake filmene vi har lånt bort..

 

det er utrulig irriterende!! så vi har måtte flyttet filmsamlingan vekk fra stua, og opp til et rom som ikke er så mye i bruk. Vi låner kun vekk filmer til familie og nær bekjente, og da har vi en liten oversikt selv over hva vi låner bort.

sambo har en kompis som var fæl å låne filmer, som lånte filmene videre til jentyevenner av seg slik at de forsvant, eller så hadde han hatt filmen så lenge at han var overbevist om at det var han selv som hadde kjøpt den. litt frekt ja.. en film koster ikke så mye, men når det blir flere så er det irriterende. kjøper jo ikke filmer slik at andre kan stjele eller rote de bort.

 

i en periode kom det ukjente jenter hjem til oss og skulle levere filmer som han hadde lånt, og det var ikke riktig film engang.

[Gjest]

Jeg låner av prinsipp ikke bort ting jeg ikke uten videre kan klare meg uten; ting med høy affeksjonsverdi eller høy økonomisk verdi blir værende her. Synes det blir for dumt å låne bort noe hvis jeg vet det kommer til å skape konflikter eller sur stemning dersom jeg ikke får det tilbake i samme stand.

 

Og det med filmer skjønner jeg egentlig godt, det er aldeles ikke alle våre dvd-er jeg umiddelbart låner bort heller. Vi har en nokså stor samling filmer fordi jeg/vi er glade i å kunne sette på en film når anledningen byr seg, og da er det irriterende hvis man har lyst til å se en film og deretter oppdager at den står ikke i hylla... dessuten har vi en del filmer i samlingen som ikke er veldig enkle å erstatte fordi de enten er spesialbestilt fra utlandet, filmer vi har lett etter lenge og tilfeldigvis funnet et eller annet sted, eller fordi det er limited-editions og dermed ikke mulig å få kjøpt ny av i akkurat DEN utgaven.

[Anonym bruker]

Litt på sidelinjen:

 

Er det ingen av dere som har iq nok til å MERKE filmene??

Skriv navn både utenpå og innvendig.

 

Når noen vil låne, så si fra at du har så mye å huske på at du skriver det opp på kalenderen hvem som lånte hva når.

 

Og gjelder det spesielle filmer så bare si at filmer som er med i spesialsamlinga vår lånes av prinsipp ikke ut, mens filmer som f eks Madagaskar2 som kan kjøpes hvor som helst kan lånes ut.

[___]

For min del kommer det selvfølgelig ann på hvem, hva og når. Noen ganger er det greit andre ganger ikke.

 

Hvis jeg spør noen om å få låne noe og de sier "nei" synes jeg som regel det er bra. Det betyr at jeg trykt kan spørre en annen gang siden jeg vet at de tør å si "nei" hvis det ikke passer. Det er værre med dem som altid sier "ja", men som går å surmuler fordi de egentlig ikke liker å låne bort.