Noen som kan berolige meg...?

[MaRiAnNe_85]

 

Hei!

 

Jeg er akkurat gått over i uke 7. Jeg er altså ikke kommet så forferdelig langt... Spira satt på første forsøk forrige svangerskap og den satt før første pp denne gangen. Alt virker egentlig normalt. Kjenner at noe skjer inni kroppen min, har symptomer som kommer og går. Det som plager meg er at det er så mange som prater om SA og MA

 

(Ingen ting negativt for de som skriver om det her inne på BIM!)

 

Det er så mange av mine bekjente og venner som har opplevd dette.. Og jeg merker at jeg blir helt kvalm og dårlig av tanken på at det kan skje meg også. Jeg klarer ikke å slappe helt av før jeg har kommet i 2.tr.

 

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre og vet at jeg enda ikke er over den "farlige" tiden...i tillegg bruker jeg medisiner som jeg må ta. Tok ikke disse i forrige svangerskap Tror det også er grunnen til at jeg bekymrer meg mer denne gangen.

 

Æsj,er bare redd for å miste det lille rumpetrollet i magen

 

Noen som kan komme med noen trøstende ord?

 

 

 

[Zelda75]

Hei,

 

du er ikke alene om å føle deg sånn.

Jeg venter nr 3 og er også nervøs.Er i uke 10.

Var sånn med de to andre også ,selv om ingen i min omgangskrets hadde vært borti, og/eller snakket om SA og MA.

Statistisk sett kommer dette til og gå så bra.

Prøv og glede deg over at du er gravid, for det er jo ett mirakel(";

Så får vi krysse fingre begge to og prøve og ikke tenke på hva som kan gå galt.

Dette kommer til å gå så bra!

 

 

[MaRiAnNe_85]

Takk riaa75:) Ja,vi får krysse fingrene for at det går bra! Må virkelig prøve å bli mer positiv og glemme at jeg er så bekymret..

 

Det er vel slik at for hver uke som går blir sjansen mindre for at det skal bli spontanabort, sant? Er det noen uker som er mer utsatt enn andre?

 

 

[fullfartheledagen-med en til!]

Hei! og gratulerer med spiren! Er selv straks i uke 7 og tanken på at det kan gå galt har også streifet meg en rekke ganger. Det tror jeg er helt normalt og en del av det å gå gravid. Men mest av alt er det jo en stor glede å tenke på at et nytt menneske har satt bo i magen min! Jeg ser jo at det skrives mye om det å miste her på forumet, slik var det forrige gang jeg var gravid også. Det er trist at slikt skjer, men samtidig er det noe vi ikke kan styre selv. Så jeg fant fort ut at her var det bare å prøve å slå seg til ro med at slikt kan skje, og tenke at størst er sannsynligheten for at dette kom til å gå bra, og det gjorde det. (Typen min jobber med statistikk, jeg hater tall, men da var det kjempefint å snakke sannsynlighetsteori, hehe) Det er så mange bekymringer man kan ha, men de fleste bekymringer blir det jo aldri noe av:-) Jeg går også på medisiner, men jeg velger å stole på fagfolk som sier at det skal være problemfritt, i mitt tilfelle da. Regner med at du har konferert med lege du også. Med fare for å tråkke noen på tærne, tror jeg mye handler om å VELGE hvilken type innstilling man har. Si til deg selv at dette kommer til å gå kjempefint, at du skal kose deg med graviditeten og at du gleder deg til at magen skal begynne å vokse og at det skal bli så deilig å kjenne det første sparket:-) Snakk med spiren hver dag (det gjør jeg) og send masse gode vibber til den lille. Stol på kroppen din når den forteller deg at alt virker normalt og slik det skal være. Dette kommer til å gå kjempefint!

 

Lykke til!

[MaRiAnNe_85]

 

fullfartheledagen-med en til!

 

takk skal du ha! Det var kjempefine ord Det er ekkelt når tankene kommer snikende, men har funnet ut at jeg mer skal fokusere på skolen jeg tar nå ,og mindre på at det kan skje noe galt, og håpe at tida bare flyr inn i 2.tr Og ja, jeg har konferert meg med lege i forhold til de medisiner jeg tar. De skal visst være av de mildeste av den typen jeg tar og riktig i forhold til en graviditet. Så da må jeg bare prøve å stole på det.

 

Lykke til på ferden

 

 

[flowerpower2]

Prøv å tenke positivt!jeg er straks 9 uker og jeg tar dette på en rasjonell måte...jeg håper jo selvfølgelig at alt går bra, men jeg slipper heller ikek løs jubelen før etter 12 uker, det er jo ikke uvanlig at svangerskapet går til grunne. Jeg mistet forrige gang jeg var gravid, men jeg kom meg fort over det og prøvde igjen, ble da gravid igjen med en gang. Og du skal ha maks uflaks hvis det går galt to ganger på rad. Prøv altså å tenke positive glade tanker, det er faktisk bra for den lille bare det, men ha også fornuften i bakhånd.