Soving i egen seng..

[~ spiren ~]

Gutten min er snart 3 uker nå. I begynnelsen gikk soving i egen seng greit, men nå er det som han de fleste netter nekter å sove i egen seng.

Noen ganger går det greit, men som regel ikke. Han kan f.eks sove første "periode" i sengen, og når han våkner og skal ha mat og sovner i gjen, så våkner han nesten med en gang han blir lagt i sengen sin.

 

Noen med erfaringer ? Tips? Råd? til hva jeg kan gjøre.. blir slitsomt i lengden dette her.. og er så redd han skal bli vant til å måtte sove sammens med oss i sengen..

[Brillefint - Jadda!]

Hei! Skjønner at du blir stresset for å legge til han uvaner - det ble jeg og - men min erfaring er at alt man gjør med babyene for de blir 3 mnd legger ikke til dem uvaner det er umulig å gjøre noe med.

 

Her lot jeg han ligge sammens med meg i begynnelsen for å få nok søvn. Hver gang jeg la han over i sin kurv våknet han og begynte å skrike. Han var jo litt ekstrem da. Skulle jo sove med puppen i munnen. Det er jo ikke helt gunstig så der tok jeg en gradivs avvenning på det. Tok puppen ut hver gang han sovnet. Til slutt sluttet han jo å våkne når jeg fjernet puppen.

 

Neste steg ble å lære han å ligge litt lengre unna meg. Hadde han liggende på et pledd ved siden av meg ,så når han sovnet dro jeg han litt lenger unna meg. Sånn holdt vi på til han godtok det.

 

Neste steg ble å legge han i sin seng når han var sovnet. Ofte våknet han og da bar vi litt på han og la han ned igjen (dette gjorde vi også på dagtid når han sov på stua i vogga).

 

Når han var 4 mnd. sovnet han helt av seg selv i sin egen seng, og vi hadde ingen problemer med at han sov i egen seng.

[~ spiren ~]

Tusen takk for svar!! Hjelper å høre at andre også har hatt samme problem, og at babyene ikke har fått "varige men" av å ligge i samme seng som foreldrene.

 

Men her er ikke det alltid lillemann vil ligge vedsiden av oss en gang, men helst oppå brystet til meg eller faren. Men ordner seg vel

 

[Brillefint - Jadda!]

Hehe. Akkurat samme problemet her og. Særlig på dagtid! Han hadde et enormt kontaktbehov! Det ble en del bæring til slutt for å si det sånn. Når han sovnet la vi han ned - så våknet han - så var det ny runde med bæring. Til slutt gav det seg - han sluttet å våkne når vi la han.

 

Gutten min er i dag 7,5 mndr og han er en utrolig snill og trygg gutt. Kanksje det var fordi vi "skjemte han bort" når han var så liten?!?

[Brillefint - Jadda!]

Og forresten - jeg var dausliten i den perioden som du er nå. Så du har min fulle sympati om du er lei og sliten. Det blir jo veldig intenst når man ikke kan legge dem i fra seg et lite øyeblikk en gang.

 

Det som hjalp for meg var å huske på at det er bare for en kort stund av livet. Plutselig så var det over. Ukene gikk fort.

 

Sover han i vogna så er trilleturer gull verdt! En deilig pause:)

[~ spiren ~]

Så godt å lese slikt. Hjelper faktisk masse! Er dausliten akkurat nå ja. Både fysisk og psykisk.

 

Han sover i vognen så lenge den er i bevegelse. Så det er godt ja!