Flere som har dårlig samvittighet?

[plutselig gravid igjen]

Jeg vet, jeg er en av disse dårlig-samvittighet-for-alt-mulig-damene... Jeg er i uke 15 og gleder meg masse over graviditeten og magen, men...

 

Dårlig samvittighet overfor sønnen som har fått en mamma som ikke lenger har energi til å leke og herje som før, overfor samboer som må ta (han klager ikke) en mye større del av husarbeidet selv om han jobber mer enn meg, i tillegg til at jeg stuptrøtt om kveldene og ikke noe særlig selskap i, overfor kolleger som må løfte alt jeg ikke klarer eller tør med tanke på rygg og bekken (jobber på sykehjem, kjenner på bekkenet at løft ikke er bra), overfor meg selv og den lille i magen for at jeg ikke klarer å spise sunt (har så dårlig matlyst og en mengde ting jeg rett og slett ikke klarer lukta eller tanken på) og trimme så ofte jeg vet jeg burde...

 

Uff, ble et sutreinnlegg dette, er på ingen måte sånn at jeg tenker på dette hele tiden, vet jo at det er en fase man må gjennom, følte bare for å dele tankene mine litt etter en slitsom helg på jobb...

[You can call me Dårris]

Ja, helt klart.

I tillegg har jeg dårlig samvittighet for at jeg aldri klarer å komme meg i seng noenlunde tidlig, sånn at jeg blir enda trøttere!

 

Men det går nok over en gang dette også

[Abracadabra]

jeg er helt med på aaalt du skriver, (spesielt det med å ikke ha nok energi til unge nr 1!), utenom det at mannen må ta en større del av husarbeidet, for det gjør han bare ikke...hehe. han hadde ikke vært i stand til å se en hybelkanin om han hadde snublet i den og brukket begge beina...! så der må jeg bare fortsette som før, det jeg klarer...og gidder...og det blir mindre og mindre for hver uke. det ENESTE som er bra er jo at mannen ikke legger merke til det, så han klager i hvert fall ikke! men JEG ser det, sukk. så jeg har dårlig samvittighet for at vi bor i en svinesti.

[The Bad Gal]

Kan signere denne jeg også. Det er kjipt å føle seg som en belastning, men vi visste begge at jeg kom til å bli dårlig, så var forberedt på det, men det føes ikke så godt likevel da. Har også mye mindre energi til storesøster, men mannen min har hatt mulighet for mye hjemmekontor og lang sommerferie, så det har på en måte gått greit likevel, selv om jeg er lei meg for at jeg ikke kan leke slik vi bruker å gjøre, jeg og vesla.

 

Heldigvis er jo dette for en relativt kort periode(selv om det føles som ti lange, vonde år), så vi får ta det igjen etter fødsel, dere! Er jo ikke vår feil at vi blir sjuke når vi er gravide...

[2 flotte gutter :-)]

Godt å høre at det er andre som har det sånn også. Ikke noe morro å være energiløs og gravid småbarnsmor.. Merker at lunta mi er mye kortere nå også, så det skal ikke så mye til før jeg reagerer annerledes på ting enn jeg ville gjort ellers. Har vært alene med sønnen min en uke nå, så det blir godt å få mannen hjem igjen. Tar på å ikke ha enerig og en trassen 2-åring som nekter å sove om kvelden og kan holde hylinga gående i flere timer.. Og på`n igjen når han våkner på natta..

Men heldigvis, som dere sier går det jo over, og det er jo noe flott vi går og venter på:-)

 

[CottenCandy♥Butterscotch]

Jeg har det også sånn Tenker også mye på hvordan det blir for lillemor når knøttet kommer, hvordan vi takler å bli 4 istedet for 3. Jeg er redd for å glemme henne litt, for å bli for streng og for opptatt til å se henne... :/