Ønsker ikke leve lengre!

[Anonym bruker]

Tør jeg gjøre det? Tør jeg gå inn i mørket?

 

Fødselsdepresjon min er for tøff,og har var for lenge. Nå er jeg tappet for krefter å ønsker og dø

[Anonym bruker]

har hentet fram pillene,men jeg vet ikke om jeg tør

[malingus]

Skjønner at du føler det slik!

Spørsmålet er ikke om du tør å dø, men om du tør fortsette å leve!

Gjør du det? Våger du å ha det jævelig, for så å jobbe deg fram mot lyset? For det er mye tøffere enn å ta livet sitt!

Går du i terapi? Medisiner? Hva har du prøvd?

Har slitt i så mange år at jeg vet endel om dette mørket.

Men mørket har flere nyanser, og det vil du komme til å se!

Det grenser faktisk til lyst i blandt!

[Anonym bruker]

Du søker tydeligvis etter hjelp!! Få det nå! Ring til Legevakten og legg deg selv inn på psykriatisk! Om ikke for deg selv akkurat nå, så gjør det for de som er glad i deg!

[Anonym bruker]

Jeg har vært deprimert, ikke fødselsdepresjon, men det går vel på mye av det samme tenker jeg.. Jeg var også inne på tanken, men da ble jeg litt skremt og følte at jeg måtte si det til mine 2 bestevenner.. De begynte å gråte og holdt rundt meg og var og er og har alltid vært verdens beste venner.. Fra den dagen gikk det bare oppover og innen en mnd var jeg helt frisk! Si det til noen du setter høyest og som du stoler på. Si det til legen din. Du vil se at dette bli bedre. Er feigt å gi opp pga motstand.. Hev deg over det og forstå selv at du er verdt noe, og at de tankene dine kommer pga sykdommen. Som regel det du tenker om andre stemmer ikke i det hele tatt!! SØK HJELP!

[Anonym bruker]

Søk hjelp! Nå!

Barnet ditt trenger deg!

[Anonym bruker]

Hiv pillene i do!!!

[Miss Misantrop]

Du bør ringe legevekten øyeblikkelig. Barnet ditt vil føle evig skyld om du tar livet av deg på grunn av en fødselsdepresjon. Du kan få avlasting gjennom komunen og det finnes alternative måter å leve livet sitt på som du sikkert ikke har prøvd ennå.

Hvis du tar en overdose og skulle bli funnet før du er død kan du få varige skader. Hold oss oppdatert.

[Anonym bruker]

jeg går på medisiner og går til samtaler. men det hjelper ikke. herregud,hvorfor fikk jeg barn?

[Anonym bruker]

Da ber du om innleggelse i psykiatrisk sykehus og gir det en real sjanse før du tar kvelden.

 

Og husk at de fleste som tar piller ikke tar mange nok, slik at de da risikerer å bli våkne groggy på et sykehus eller bli liggende med hjerneskade i stedet for å dø.

[malingus]

Kanskje ikke oppløftende akkurat nå, men det kan ta tid å finne den riktige medisinen og terapeuten. Men finner du det, er det mye hjelp du kan få! Mitt eneste råd er, ikke gi opp!

Er det like svart hver dag, eller svinger det litt?

Har mange ganger tenkt de samme tankene som deg, men jeg har etter mange år lært meg at ting alltid blir bedre. Livet svinger, selv om de tøffe periodene kan virke endesløse!

Gi det litt tid kjære deg. 5 mnd e faktisk ikke så lenge, om du greier se det utenifra. Se det i perspektiv: 5 mnd av ditt barns 80 leveår?

Som Miss M sa, det finnes mange alternative måter å leve livet på!

[Anonym bruker]

 

Jeg tror du egentlig vil ha hjelp, du vil ikke gå inn i det mørket, men akkurat nå kan det virke som en lett løsning. Men om du tenker deg om.. Du tenker at det er mye fokus på barnet kanskje og du føler "hva med meg" ?

Sånn følte jeg det når jeg hadde fødseldepresjon, alt var mørkt, alt var helvete, jeg ble innlagt og jeg følte meg full av skam.

Men vet du hva? Livet kan plutselig forandre seg til det gode, du vet aldri når livet skal ta en vending, men nå føler du nok at du sitter på bunnen og det er når man er som på værst det kan bare bli bedre,

søk hjelp og tro meg med en gang noe kommer på plass vil alt bli så mye lettere..

Det kommer IKKE til å føles som du gjør nå for alltid, du har sikkert så mye fint å vente i livet ditt, du har et barn som elsker deg sikkert mer en noe annet på jord og trenger deg. Om et år kanskje ser du tilbake til denne mørke stunden og tenker at du gjorde rett i å velge lyset framfor mørket.. Det er nå du skal handle, søk hjelp..

 

For her sitter jeg og tenker på da for et år siden da jeg bare ville dø, og det forandret livet mitt helt og jeg har det virkelig bedre enn på lenge..

 

Stor klem, du klarer dette!!

[Anonym bruker]

Dette har jeg prøvd - tabletter.

 

Det endte med at jeg fikk et jævlig utslett over hele kroppen, som klødde infernalskt. Og faren for leverskade var overhengende stor. Pumpingen med slange og kull i magen var alt annet enn gøy, og alt var svart av det kullet de brukte.

 

Jeg ble liggende en uke på sykehus ene og alene for at de måtte passe på leververdiene mine.

 

Jeg var ikke borte fra denne verden i hele tatt, bare ruset, selv etter ca 70-80 paralgin forte + noen paracetter(en pakke ca).

 

Heldigvis gikk det bra med meg. Og en ting til; jeg ER så glad jeg ikke klarte det, for da hadde jeg gått glipp av alt det gledelige jeg har opplevd i ettertid.

 

Min bestemor sa den gangen jeg lå på sykehuset; "husk at over skyene er himmelen alltid blå". Dette har jeg tatt med meg og brukt flittig om verden har vært litt fæl og ubehagelig.

 

Du ønsker egentlig ikke å dø. Du ønsker å være frisk. Det er stor forskjell på det.

 

Ring legevakten før du tenker på tablettene. NOE hjelp har de som er bedre enn en haug tabletter. Du roper jo om hjelp her inne; gjør det til legen, vær så snill.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Ring legevakten og si hvordan du har det.Da får du hjelp med en gang.Du klarer dette,jeg vet det.

 

Har selv slitt med depresjoner,så jeg vet hvordan det er.Og ting blir alltid bedre og lettere,noen ganger trenger man bare litt hjelp:)

 

Stor klem!

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det. Følte virkelig at jeg hadde tatt mitt livs mest idiotiske valg ved å bli grabid å få barn noen dager etter at jeg fødte.

Jeg følte rett å slett at livet mitt var ikke verdt å leve lenger, og at barnet hadde ødelagt det.

Jeg følte nesten at jeg hatet barnet mitt og at jeg virkelig ville fått det mye bedre uten.

Jeg var så psykisk dårlig at jeg startet alltid dagen med å kaste opp. Og jeg klarte ikke å spise. jeg gråt hele tiden og isolerte meg. Raste ned 15 kg på 2 uker.

Saken at barnet mitt var kolikkbarn gjorde ikke situasjonen noe bedre heller.

Jeg tenkte veldig ofte på å bare kjøre bilen i en fjellvegg. Men noe i meg stoppet meg og jeg kom meg ut av depresjonen etterhvert.

 

Jeg følte at kroppen min var satt på automat..jeg ammet ungen skiftet og stelte den men gjorde det totalt uten følelser. det var skikkelig sånn ut av kroppen opplevelse.

 

Jeg oppsøkte ikke profesjonell hjelp da jeg skammet meg over alle følelsene og tankene.

Men jeg håper virkelig du gjør det..det er ufattelig vondt å gå slik og er noe av det jæveligste jeg har opplevd.Vil heller føle smerten ved å føde om og om igjen enn å sitte i det depresjonshelvete.

 

Hos meg bedret alt seg etter noen mnd og etter 3 mnd var jeg mye bedre..Nå nesten 1,5 år senere har jeg det supert. elsker virkelig barnet mitt ufattelig høyt og kan ikke se for meg livet uten h_n.

 

Sender deg mange varme tanker og håper alt bedrer seg veldig raskt.

 

Stor klem.

Vil i dette tilfelle forbli anonym.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal ringe noen som kan hjelpe deg å finne igjen perspektivet i livet. Jeg vet hva jeg snakker om. Kanskje ingen trøst, men ingenting er faktisk så mørkt at det ikke er en glø av lys i tunnellen. Prøv å se nøye etter. Jeg prøvde i årevis å planlegge/ ta livet mitt. Men etter en barndomsvenninne tok sitt liv, gikk det opp for meg hva jeg egentlig ville utsette venner og familie for. Så tanken om at de man er glade i får det så mye bedre uten en selv i livet, er IKKE sant. Tvert i mot! De kan komme til å slite med psykiske plager i årevis. Mange etterlatte etter selvmord klarer ikke å fortsette å leve lenger. Jeg vet du sikkert er apatisk osv. Men inni deg vet du at du ikke vil gi dine nærmeste en slik tung bør å bære på resten av livet.

 

Jeg anbefaler deg å ringe å snakke med;

Kirkens SOS - 815 33 300

Et menneske å snakke med når livet er som verst.

Internettadresse: www.kirkens–sos.no

Kirkens SOS har døgnåpen krisetjeneste pr. telefon, og e-post forsøkes besvart innen 24 timer.

 

Husk at du har mange som er glade i deg!

Så kast pillene dine der høna sparker!

Take care!

Stooor klem fra en som bryr seg om deg.