Hvor går grensen (flørting)????

[Anonym bruker]

Hva mener dere er grei flørting og hva er ikke greit?

 

Jeg synes det er greit å snakke, smile le. SE MEN IKKE RØRE!

 

Synes ikke det er greit dersom mannen sitter med samme jente (nesten) hele kvelden og synes ikke det er greit at han holder rundt henne eller "tar" på henne.

 

Hva mener dere?

[Kari K. med to søte små]

Har du vært ute på byen, å ikke tørr å fortelle til samboer/mannen hva du har gjort, da har du gått alt for langt.

[Anonym bruker]

Tja.. Kommer an på personene. Kan finne meg i veldig mye flørt fra visse jenter men kan få en dårlig feeling bare av tilstedeværelsen til andre.

Men synst fangsitting er teit. Og betroelser om egen partner til motsatt kjønn er feil.

Mange danser etter hverandre og alt for lange samtaler er heller ikke heldig.

Men som sagt. Kommer ekstremt an på personene.

Jeg har søte venninner jeg kunne sendt min mann på jordomseiling med i en liten båt med. Og andre, ikke spesielt pene engang jeg ikke hadde likt kom inn på en kopp kaffi om jeg ikke var hjemme.

Nå har jeg en mann damene er vill etter da.

[Anonym bruker]

Hm...

 

Jeg har i så fall vært over grensen flere ganger, men har ikke dårlig samvittighet for det heller. Litt gøy må man kunne ha det, og jeg vet jo selv godt hvor grensen (min grense) går.

 

Når det gjelder han, så kjenner jeg at det gnager i meg om han skulle ha sittet og flørtet så mye med jenter som jeg for eksempel har gjort med enkelte gutter. Det der er dobbeltmoral, vet jeg, men på den annen side plager jeg han ikke med å spørre han om sånt heller. (Noe annet hadde vært om han gjorde det rett framfor meg, det hadde jo vært direkte respektløst.) Tror det er viktig å respektere hverandres rom på dette punktet, om det skal være håp om at man skal holde sammen hele livet. Av og til så trenger man å flørte litt! Og de aller, aller fleste flørter er uskyldige og "sunne"!

[Anonym bruker]

Å sitte på fanget er i alle fall IKKE greit, heller ikke intim/tett dans.

Spøkefulle samtaler er vel greit, men ikke hvis de er seksuelt ladet.

De fleste vet vel egentlig godt med seg selv når de går over streken!

[Anonym bruker]

Tja, jeg bare snakket med en gift mann. Ingen kunne se hva vi snakket om. Da kom han inn på hva han ønsket - sin lille drøm...... Jeg vil si han var utro, uten å gjøre noe som helst fysisk. Han ville ha meg......

 

At andre ser det, er ikke alltid utslagsgivende. Det er verre med det du ikke kan si og gjøre fremfor din partner. Han hadde aldri sagt dette til meg, om hans kone hadde vært med i samtalen.

[Anonym bruker]

Jeg kan flørte med både menn og kvinner, men hvis jeg kjenner tiltrekking på det seksuelle planet er grensen nådd. Fra mannen min aksepterer jeg ikke handlinger/prat med andre damer som rører ved min sjalusi eller usikkerhet. Da teller mine følelser sterkere enn hans rett til å være sammen med andre damer på den måten. Det er viktig å skille mellom eierforhold til partneren og utrygghet i forholdet/på den andre. Hva er mitt problem og hva er et problem for forholdet vårt? Det som truer forholdet vårt må unngås, mens det som er mitt problem må jeg løse selv, helst ved hjelp av partneren.

[Anonym bruker]

Det du ikke kan gjøre foran partner din kan du ikke gjør eller heller. God regel som holder deg unna trøbbel og tåpelige forelskelser.