Gå til innhold

Så sitter jeg her alene å gråter... igjen


Anbefalte innlegg

Skrevet

Her sitter jeg, alene... ungene sover enda.

Mens mannen ikke har kommet hjem fra fest.. en ganske vanlig helg hos oss.

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre,men en ting vet jeg å det er at hvist det ikke tar slutt snart,så pakken jeg kofferten å drar..

Er det rett at mange menn har rett å holde på slik?

Går ut i 19.00 tiden på en lørdagskveld,å gir blanke i å si ifra hvor de går og når de kommer hjem?

Vi har pratet,diskutert,kranglet osv mange ganger,men det hjelper faen ikke,han ser ikke problemet..

Jeg har tydligvis giftet meg med en guttunge.

 

Er det flere her inne som har det slik? hva gjør dere?

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har det ikke sånn, men hadde blitt ganske så rasende hvis dette gjentok seg gang på gang..

Skrevet

Høres ut som du har giftet deg med egoist. Hvor lenge skal du ha de slik da?

Skrevet

Jeg vil ikke ha det slik mere! men han "bryr" seg jo ikke om hva jeg sier uansett.

Lurer på om jeg skal reise bort litt,så han kan få kjenne hvordan det er å være alene..

Kansje han egentlig ønsker det...

Skrevet

Slik var min mann også!Han sa rett ut at han ikke trodde på meg, når jeg truet med å gå om han ikke skjerpet seg!

Men pipa fikk en annen låt når flyttebilen sto på tunet!Da lovet han gull og grønne skoger, men da var det forsent!Noen menn skjønner det ikke før du faktisk setter hardt mot hardt!Reis bort,gjerne uten barn.Ikke si hvor du reiser,eller hvor lenge du blir borte.Blir han sur,så fortell han at dette er jo nettopp noe du opplever nesten hver helg!

Nei,noen menn må ha det inn med teskje....

Skrevet

Så trist, føler med deg.

Har ingen løsninger for løsninger bor kun i deg selv- men jeg vil gi deg et klapp på skuldern og ønske deg alt godt.

Skrevet

Huff, Hadde en slik fyr engang. Fører bare faenskap med seg.

Kanskje du skal ta en overnatting hos en veninne eller en uke til syden med barna? Noen må ha det inn med teskje!

Skrevet

Uten barna, Kosi. Han trenger å ta ansvar, hun trenger hvile og kjærlighet.

Skrevet

Vet akkurat hvordan du har det, har en likedan selv. Er så leit å føle at han til tider ikke bryr seg en døyt om oss. det jeg har gjort er å slutte å ta hensyn til han. middag er det når barna og jeg er sultne, klærne sine må han vaske selv, skaffer meg barnevakt om jeg skal noe uten å høre med han først osv. Dette er nok ingen gode løsninger, men jeg er så drittlei all festingen og egoismen. Nyttet ikke med samtaler heller, er bare jeg som er meggete. Tror han synes det er litt trist å ikke bli inkludert i familien lenger, men ikke trist nok til å gjøre noe med det....dessverre.

 

Vil ønske deg masse lykke til hi, tenk på deg selv og barna!

Skrevet

Nei dette er ikke normalt.

Han oppfører seg som en egoistisk drittunge.

Eneste som hjelper er å sette hardt mot hardt og følge opp..

 

Han kommer aldri til å endre seg om ikke noe drastisk gjøres

 

Ønsker deg lykke til. Håper du ser at du er verdt mer enn dette og at du fåt guts nok til å gjøre noe med det!:-)

Skrevet

føler også med deg!!!!!!!!!!!!!!!1

 

la han sitte hjemme en kveld og gå ut selv, overnatt på hotell;)

så får han føle litt på hvordan du har det..

enkelte ser ikke slik selv,desverre..

 

lykke til uansett og fy for en dust!

Skrevet

Ja,gjerne uten barna. Men jeg tenkte at da ville han få føle på kroppen hvordan det er å være helt alene uten hverken kjæreste eller barn.

Da har han ingen å trøste seg med. Men derimot alene med barna kan han ikke gå ut på fest!

Skrevet

Jeg har også slitt med dette siden jeg ble gravid for snart tre år siden. Det var ikke så veldig ofte han gikk ut, men han ble alltid så full at han glemte å gi beskjed om at han ikke kom hjem. 99% av gangene fikk jeg tak i ham via hans nærmeste familie (de bor mer sentralt enn oss) og han hadde overnattet der. Jeg gadd ikke stille så veldige krav, men gav klart beskjed om at alt jeg ønsket var en telefon eller tekstmelding som sa hvor han var dersom han ikke kom seg hjem. Da han gang på gang viste meg at han faktisk ikke klarte denne enkle oppgaven satt jeg hardt mot hardt og sa at jeg skulle flytte. Han tryglet og ba og skjønte endelig alvoret i situasjonen. Han sa selv at ettersom han ikke klarte å ha kontroll på seg selv når han drakk skulle han slutte tvert med alkohol og uteliv dersom det kunne få meg til å bli. Nå har han vært alkoholfri i over et halvt år.

 

Selvom han har sluttet og drikke, og selvom han har oppført seg eksemplarisk i lang tid har dette satt sine spor da, det er ikke til å unngå. Jeg har vært så mye lei meg, redd og sint at jeg har mistet mye av den gleden jeg hadde over det fellesskapet vi har. Trist men sant.

 

Du skal ikke finne deg i slikt. Du skal ikke måtte godta å være redd og bekymret gang på gang.

Skrevet

Nei dette skal du ikke godta, ta med deg barna dine og reis.Jeg hadde ikke funnet meg i det.

 

Skrevet

Jeg har det HELT likt som det, men vi venter vårt første barn. Han kom heller ikke hjem i natt, og har ikke gitt lyd fra seg ennå..

 

Jeg har bare slutta å bry meg, det har skjedd alt for mange ganger.. Han er ikke over 30, og oppfører seg iallefall ikke sånn..

 

Det har skjedd såååå mange ganger. Han drikker seg for full.. Kommer ikke hjem.. Ikke EN melding eller telefon iløpet av kvelden for å si fra om at alt er bra. Og dette VET han jeg ikke aksepterer. Han driver på likevel, uten å bry seg.

 

Før bekymra jeg meg mye. Hva om noe har skjedd? Skjer ikke lenger, bryr meg ikke lenger.

 

Det går så langt en dag at man ikke bryr seg lenger. I natt gråt jeg ikke engang, han er ikke verd det. Jeg tar et valg om å ikke bry meg, så får det gå med forholdet som han gjør, til helvete. Jeg kan ikke gjøre mer.

Skrevet

10.21 igjen.

 

Skal bare legge til at jeg har satt hardt mot hardt en million ganger, og han har grått og angret like mange ganger, men han bare greier ikke å ta ansvar. Han er en liten drittunge i hodet.

 

Han har til og med lovet å holde seg unna alkohol for min og mini sin del, ikke det greier han en gang. Han er så dum at jeg sitter og ler mens jeg skriver..

Skrevet

Du burde i alle fall IKKE ta med barna og reise en uke til syden, det blir jo premie til mannen din - fritt frem til å feste så mye han vil uten "mas"!

Du må jo bare si rett ut at du ikke orker å være gift med en mann som ikke oppfører seg som en ektemann, og at du angrer på at du har latt det skure og gå så lenge. Si at han kan få den berømte sistesjansen, men at du ikke regner med at det varer lenger enn til neste lørdag. Si at du anbefaler han å begynne letingen etter en leilighet til seg selv.

Hvis han likevel ikke skjønner at du mener alvor, SÅ BRYR HAN SEG FAKTISK IKKE!!

Hvis han fortsetter å prioritere festing, så er det jo nettopp fordi at det er viktigere for han enn familieliv, så enkelt er det.

Vil du være gift med en sånn mann?

Nå må du tenke deg godt om...!!!

Skrevet

Hadde mannen min gjort noe sånt hadde jeg glatt skremt han tilbake..

Ikke vær der når han kommer hjem på søndagen, ikke legg igjen noen lapp, skru av telefonen. Da kan han rusle gjennom et tomt hus og tenke da, er du havnet på sykehus, hva har skjedd? Ikke gi beskjed til familien din hvor du er heller, la han ringe rundt og få til svar at ingen har sett deg (da bør du kanskje ha telefonen på så du får svart på bekymrede telefoner fra andre enn han da..). Bli borte hele dagen, ikke kom hjem før det er sengetid på søndag kveld.

 

Har han ikke lært en lekse da er han ikke verd å satse på, da forteller du at fra nå av kan han bare feste annenhver helg. For den andre helga må han være helgepappa!

Skrevet

Nå er det på tide at det er han som BER om SISTE sjanse og ikke du som tilbyr ham siste sjanse.

Du trenger en liten ferie. Kan gi ham instruksjoner ang.hverdagen med barna mens du er borte. Husk å stå hardt på sitt og være rolig- at nå vil du slappe av og alt er klart til ferie. Han kan ringe deg hvis det er noe han lurer på.

Bare ikke provoser ham og ikke finn på ting og tang- sånne som å true at du skal dra og forlate ham elr noe- det er bare kjiipt, da vil han aldri ta deg på alvor.

Skrevet

Hvor gamle er dere? '

Samboeren min holdt også på slik da han var yngre, men har roet seg veldig de siste årene (han er 35 år nå), han sier selv at han setter mer pris på familielivet nå.. Kan ikke huske sist han var ute en lørdagskveld, drikker øl eller vin sammen med meg, men vil heller være hjemme enn å gå ut, selv om jeg absolutt ikke nekter ham en tur på byen!:)

Skrevet

Må kanskje legge til at jeg faktisk flyttet fra ham i noen år..:)'

Trodde gresset var grønnere på den andre siden, vet du, men det visnet så fort..:)

Skrevet

Bf her har nettopp fyllt 44 og holder på sånn enda.. Er en grunn til han er eks og ikke samboer lenger for å si det sånn..

 

Jeg merker jeg har det mye bedre og ungene har det bedre.. Men de helgene han har ungene så er han alltid ute en dag. Det synes ikke jeg noe om, men det er hans liv og ungene har det bra hos eks svigers..

Skrevet

08.17: må si jeg beundrer deg for at du gjorde noe alvorlig ut av trusselen din. Det er så mange som truer hele tiden, men som ikke gjør noe. Minner meg om det å være konsekvent ovenfor barn.

 

Mange er nok litt for redde til å gjøre noe med det. Og tror at det vil bedre seg gang etter gang. Og når mennene lover at det er siste gang, så gjør de det om igjen, fordi de vet at de kan gjøre det.

 

Så det at du gjorde noe....08.17....syns jeg er kjempe bra.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...