Anonym bruker Skrevet 22. august 2009 #1 Skrevet 22. august 2009 altså ingen som de besøker eller får besøk av.
Anonym bruker Skrevet 22. august 2009 #2 Skrevet 22. august 2009 Har endel familie, og faktisk ingen venner med barn - så ingen vi drar på besøk til med barna, eller som kommer på besøk til oss. Og ikke savner jeg det heller, vi har altfor mye å gjøre som vi har det nå, og føler ikke behovet for å dra på besøk eller få besøk som blir sittende. Det jeg virkelig har et behov for er venner som vil gå på pub med meg, men det er forsvinnende få av dem også nå dessverre! En dag skal jeg ha overskudd til både besøk og pub-turer, men inntil videre får jeg bare kjøre familie, jobb og hus.
Anonym bruker Skrevet 22. august 2009 #3 Skrevet 22. august 2009 *rekke opp handa* Har ingen her vi bor:(
Anonym bruker Skrevet 22. august 2009 #4 Skrevet 22. august 2009 er helt alene, ingen venner,, savner det, er skikkelig ensomt.. ble sånn etter at jeg fikk barn..
Anonym bruker Skrevet 22. august 2009 #5 Skrevet 22. august 2009 Har vennene mine på hjemplassen, men det er 50 mil. Har noen bekjente, men ingen med barn, så føler meg litt ensom til tider. Særlig egentlig med tanke på ungen, han får det nok litt vanskelig. Vi er storfornøyd med bhg, men det er en familiebarnehage med kun 10 plasser i alle alder. Har 2 som er like gammel, bare at de to er jenter.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #6 Skrevet 23. august 2009 Jeg har venner med de bor så langt unna. så jeg er ensom i det daglige.
Filifjonka* Skrevet 23. august 2009 #7 Skrevet 23. august 2009 *rekker opp hånda jeg og*. Har hatt litt uflaks på den kanten i det siste gitt. Men dette er jo et fin anledning til å finne noen:) Noen som har lyst til å bli kjent? Venter min første om tre uker.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #8 Skrevet 23. august 2009 Har egentlig ingen jeg heller. Kjenner noen få her vi bor, men de har liksom sine ordentlige venner og familie, så jeg er bare naboen man prater med når man møtes tilfeldig ute. Har spurt/bedt de med på litt ting av og til, men de er stortsett alltid opptatte, og de spør aldri meg/oss. Har blitt kjent med noen nye et par ganger fra bim/dib, men det har ikke vært helt rette matchen irl, så de møter jeg sjelden.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #9 Skrevet 23. august 2009 Jeg har en del bekjente, men ingen jeg virkelig kaller venner. Og det er ensomt! Er ikke lett å finne nye venner i 20årene, da de aller fleste har ungdomsvennene\barnevennene sine, og det er liksom ikke plass til en ny en.
moota m storebror&lillebror Skrevet 23. august 2009 #10 Skrevet 23. august 2009 Akkurat sånn har jeg det også. Som anonym 13.49. Jeg har noen få venner, men de bor langt borte og det er ikke ofte de besøker meg. Og de jobber på dagtid og er slitne på kvelden, og jeg må jo være hjemme til leggetid.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #11 Skrevet 23. august 2009 Jeg er 22 år å venter min første på nyåret. Har ingen venner, å kan egentlig ikke huske sist jeg var sammen med ei vennine. Bor litt utpå landet, men er ofte inni byen å besøker familien. Er mye ensom, å sliter med depresjon fordi jeg føler meg ganske alene. Samboer skjønner ikke hvorfor jeg er deppa, å ei heller hvorfor jeg ønsker flytte til en by slik at jeg kanskje kan få et nettverk. Han mener at når barnet kommer, er det det eneste jeg vil bry meg om. Da blir jeg ekstra lei meg, for jeg skulle så gjerne ønske han klarte å se litt hvordan jeg har det. selv har han mange kamerater og all familie her vi bor, de er ofte på besøk, men da sitter de foran tven å spiller. Går som regel alene å legger meg om kveldene, å kan ikke huske sist samboer og jeg var intime. Gråter mye å er veldig følsom.. tenker ofte på hvordan ting vil bli når babyen kommer.. er veldig red for fødelsdepresjon, men vet at jeg har en stort potensiale til å få det.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #12 Skrevet 23. august 2009 Har mange, men ingen som bor her vi gjør. Savner en omgangskrets her, noen å besøke en lørdagskveld...hele fam. En annen fam, med barn på samme alder.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #13 Skrevet 23. august 2009 Jeg har nettopp flyttet til et nytt sted, og synes det er litt vrient ja. Har ingen her som jeg føler jeg kan besøke eller får besøk av. Litt trist da...
Nattinatta Skrevet 23. august 2009 #14 Skrevet 23. august 2009 ja men hva med å kontakte hverande om vi bor i nærheten? Jeg har en gutt på 1 år , samboer, hund og bor i Buskerud. Ønsker kontkt med folk rundtomkring Drammen-Kongsberg-Modum... Send en pm eller noe da vel...
Gjest Skrevet 23. august 2009 #15 Skrevet 23. august 2009 Jeg har mine gode venner spredt utover land og strand, så jeg ser dem relativt sjelden. Her jeg bor nå har jeg bare èn skikkelig god venninne. Men det holder det for meg.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #16 Skrevet 23. august 2009 Jeg har venner, men pleier ikke få besøk eller dra på besøk til de i hverdagen... Jeg pleier å ta en tur ut på byen med de en gang i blant.
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #17 Skrevet 23. august 2009 kjenner folk, men ingen nær nok til å kales venner
Anonym bruker Skrevet 23. august 2009 #18 Skrevet 23. august 2009 lille usynlige meg. Ingen venner på den nye plassen jeg flyttet for lenge siden. Har prøvd å bli kjent med folk, men det er vanskelig. Så vi har aldri besøk, og heller ingen å dra på besøk til. Ensomheten er grusom noen ganger.
guaguita2009 Skrevet 23. august 2009 #19 Skrevet 23. august 2009 Har mange venner, men ingen som er på samme plass som meg i livet akkurat nå... Termin med førstemann om 3uker, samboer, og bor i Bergen.. Alltid plass til nye venner Ta gjerne kontakt:)
Anonym bruker Skrevet 24. august 2009 #20 Skrevet 24. august 2009 Trodde jeg hadde venner, men de forsvant en etter en, etter at jeg ble alenemamma
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå