Er så lei av min egen mor ..

[Anonym bruker]

Hei,

 

Forholdet til min mor har blitt så slitsomt etter jeg fikk barn!

.. vi har aldri noensinne hatt et tett forhold, vil jeg si ..

Min mor og far er skilt ...og hun har ingen ny mann.

Etter at xx kom til verden har hun vært så opptatt av henne .. Hun kommer innom oss minst 2-3 ganger i uken.

Hun oppfører seg heller ikke naturlig rundt xx .. men fjaser & maser noe helt forferdelig!

Tar over kontrollen! Kommanderer både BF og meg rundt..

Belærer, tegner & forklarer hvordan vi bør gjøre sånn og sånn!

 

I tillegg er hun meeeget stresset som person.. og hører aldri etter når folk (les MEG) snakker til henne..

Hun kan spørre meg om noe .. for å så snu seg vekk med en gang jeg begynner å snakke/svare på spm hennes..

Hun er hakket bedre når xx ikke er i rommet... men er hun her, er det heeeelt umulig å få kontakt!

 

BF og jeg er skikkelig oppgitte .. og vet ikke hvordan/hva vi skal gjøre!

Har forsøkt ta det opp tidligere, men da er vi bare såre og "tåler ingenting" liksom

 

Er vi såre? Er dette normalt?

NB: Er VELDIG glad for at xx har en bestemor som bryr seg ..og vet at alle ikke har det!

Men dette er vårt liv og våre problemer..

 

Noen som vet råd?

 

[Anonym bruker]

Sender deg en klem.

 

Ta en prat med helsesøster, din mor høres merkelig ut.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei,

 

Takk for klem!

Vi skal på kontroll hos HS snart .. kan prøve å ta det opp da..(?)

Men det er jo vanskelig .. sårbart emne liksom

Skulle ønske ting var annerledes!..

 

Klem tilbake

[Anonym bruker]

Uff, så trist når det er din egen mor:(

 

Hun høres faktisk helt ut som min sviger"mor".

Mannen min kan spørre henne om noe, eller svare på noe HUN spør om, men da bare sitter hun og duller og daller med X istedet fr å høre etter.

 

En gang kom hun bort til bilen vår, mens mannen min var inne på en butikk et øyeblikk, og hun gikk bare rett bort til baksetet, der X satt og sov i bilstolen, med DET ville blikket, var nesten så hun siklet da hun så X. Jeg sa hei, men fikk ikke noe hei tilbake. Hun bare stirret på X som om ingenting annet eksisterte.

Jeg ble skikkelig forbannet. Nå takler jeg ikke dama i det hele tatt, så er nok derfor jeg tar sånn på vei, men fykj blir nesten kvalm av å tenke på henne. Dumme kvinnfolk!

Føler meg bare som jenta som gav henne et barnebarn.

[Anonym bruker]

Du må virkelig bare si ifra! Kanskje understreke at JA, DERE ER SÅRBARE NÅ, og nybakte foreldre behøver ikke tåle noen ting!

 

Har selv blitt sykemldt pga min egen mor (før jeg ble gravid/fikk barn), var for snill og hørte for mye på hennes plager og sinne.

Har lært meg å si klart ifra, og det har vært nyttig nå som vi har ei lita ei! Noen råd er alltod godt å få, men rettelser på det man gjør er ikke så ok.

 

La mannnen din ta XX noen timer mens du tar en kaffe med moren din og forteller hvordan du ønsker at ting skal være!

 

[Anonym bruker]

Du er desverre ikke alene :-(

-Hun skal blande seg med alt, i tillegg forteller oss hele tiden hvor slitene vi er (selvom vi ikke synes det er slitsomt med hverken barn, hund eller jobb) osv. Med mini er hun bare helt rar, og ekstremt høylytt. I tillegg skifter hun f.eks. aldri bleie på han, hvis hun passer han når vi er i nærheten. Men henter hun oss når mini griner for at han har gjort seg ut? Heldigvis (og ikke tilfeldig) bor mine foreldre laaaangt unna. Men det betyr at vi må tåle de i store doser når vi først ser de. Orker ikke å ta diskusjonen om hvordan vi vil ha det (har prøvd i fht røyking som jeg ikke tåler), det går til syvende og sist kun utover oss, min snille far og min søster. Men atferdsendring så vi ikke :-(