Hva syns dere om venninner som overser barna deres?

[Chupa chups]

Er det greit? Eller syns dere det sier noe om vennskapet deres?

 

Saken er at jeg har ei gammel venninne som har barn selv (en ettåring), og har alltid sagt at hun elsker barn. MEN hun er jo ikke interressert i toåringen min OVERHODET. Hun vil helst ikke snakke med han, ser tomt på han hvis han er i nærheten av henne, og på toppen av det hele sa hun til meg for noen uker siden at ´gutten din liker ikke meg´! Så hun har dermed lagt skylda over på HAN for at de ikke har noen god kontakt, og hun er liksom unnskyldt. Jeg dro hjem dritforbanna den dagen...

Hvis jeg forteller om noe han har gjort eller sagt, så bare lar hun være å svare. Altså: null reaksjon. Hvordan skal jeg tolke det??

 

Nå bare unngår jeg henne, siden jeg vet at jeg bare blir skuffa hver gang vi treffes med barn.

 

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

[Mammaaaaaa]

Hadde vert litt slem og sagt at klart han ikkje liker deg når du overser han heile tida! Eller at han sikkert hadde lkt ho om ho hadde leikt eller snakt litt med han av og til...

[Gjest]

Hun høres ganske tåpelig ut, og jeg tror jeg hadde dempet kontakten...

Syns forresten det ofte virker som om de med små barn (opp til 1 - 1,5 år) misliker eldre barn og syns de er for voldsomme etc.

 

Bare vent, tenker jeg da ;-)

[-Lane-]

Jeg mener at man ikke kan forvente at vennene skal like barna mine, og leke og styre med dem. Før jeg fikk barne selv syntes jeg at mine venninners barn var slitsomme (jada..). det forandret seg totalt når jeg fikk egne barn, men jeg har ikke glemt det, og forventer heller ikke at mine venner skal dulle med barna mine.

Noen venninner styrer voldsomt med jentene og synes det er topp, men andre venninner er her for å prate med meg og ikke barna.

 

Min beste venninne er ikke spesielt opptatt av jentene mine (hun har barn selv), men hun er alltid høflig overfor dem og det synes jeg er nok.

[Djoolia 07+08+12]

Signerer den, synes også barn var utrolig slitsomme før jeg fikk barn selv.

[mommytil2gutter]

Jeg merker av og til at jeg blir så opptatt av mine egne barn at jeg kan glemme å gi nok oppmerksomhet til andres sine. Jeg prøver å rette på det når jeg tenker over det, men mine kommer først og de slukker rett og slett alt av energien min noen ganger. Det kan være at hun er en sånn stressende type som klarer ikke flere barn samtidig ennå. Jeg synes det var litt dumt at hun sa at han liker ikke henne, men jeg synes ikke det betyr at hun mener det er han sin feil.

 

Jeg tror du er litt overfølsomme her og bør prøve å tilbringe tid bare sammen med henne alene fram til barna er litt større. Når de er og 3 og 4 for eksempel går det sikkert bedre.

[Tøysetipp]

Jeg synes hun høres umoden ut jeg. Å overse et barn som voksen er for meg både ubegripelig og barnslig. Jeg ville nok ha sagt i fra på en ordentlig måte eller ikke hatt så mye med henne å gjøre.

[It's all about me]

Det er ikke hos alle det å snakke og leke med barn faller naturlig.

Jeg er blant de som virkelig har trengt de 9 mnd inni magen og eldstemann som forsøkskanin.

Før det ante jeg ikke hvordan jeg skulle takle barn og syntes det var litt ubehagelig til tider. Det betydde ikke at jeg ikke likte dem, men at jeg ikke ante hva jeg skulle gjøre eller si.

Nå er jeg kjempeflink med barn synes jeg, men det er utelukkende takke være 3.5 årene med trening på eldsten.

[uanonym]

ja enige med de siste her. jeg forventer at besteforeldre, faddere og tanter og onkler bryr seg, men vine venninner får gjøre som de synes. Var akkurat slik selv, og er det delvis enda andres barn er ikke så veldig interessant.....

[erteposen + 4]

Det er jo kjipt om en overser barnet fullstendig, og det høres ikke helt normalt ut. Ellers så forventer jeg lite oppmerksomhet fra mine venner retta mot mine barn. Selvsagt hei og snakke litt, men det er jo meg de kommer på besøk til og vil snakke med.

[Chupa chups]

Joda, vi er vel alle forskjellige.

Nå er jo jeg en sånn en som stiller meget høye krav til folk (fordrar ikke bedrevitere, egoister, baksnakkere, osv), så jeg har vel stilt litt høye krav her også. Hun er nok superopptatt med sin egen ettåring, vil jeg tro; og det er jo en ærlig sak..

 

Tusen takk for kloke ord, skal ha de i bakhodet

[Tøysetipp]

Det er forskjell på å overse og det og oppføre seg som normale folk. Hilse høflig og konversere. Såpass forventer jeg av mine venner.

 

Hun høres som sagt umoden ut. ' Barnet ditt liker meg ikke'. (Ps. det skjønner jeg godt)