Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #1 Skrevet 21. august 2009 Jeg kan vel så og si erklære meg midlertidig sinnsyk.. Etter en lang graviditet sengenliggende i 41 uker og bura inne etter store belasninger på kroppen etter fødsel. Er det normalt og tenke på alt det fæle i verden?At det er faktisk en sjangse for at det er ditt barn som er neste når det gjelder pedofili og voldtekt? At det er mulig at aldri barnet ditt blir mer enn noen månder fordi det faktsik er en sjangse for at krybbedød faktsik rammer ditt barn? At man engster seg halvt i hjel om å at mannen din ikke kommer seg hel fra jobb og at din neste biltur kan bli din siste? Ber en bønn om at dette er bare hormnoner på villspor..aldri slitet med angt eller depresjoner tilligere.Hvis noen rekker opp hånden og signerer på denne må jeg si at jeg hadde følt meg hakket bedre!
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #2 Skrevet 21. august 2009 Jeg rekker opp hånden! Jeg sliter med angst og depresjon :-( Har gått til psykolog lenge nå = Er veldig bra
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #3 Skrevet 21. august 2009 Hva mener du forresten med "har mista det litt"?? Og man er ikke sinnsyk hvis man sliter med angst/depresjon
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #4 Skrevet 21. august 2009 23:54 Burde ikke ikke ordlagt meg slik!menning med innlegget er å utrykke hvor utafor jeg føler meg(satt det litt på spisen)Beklager! mener ikke at folk som har problemer er sinnsyke.Jeg føler meg bare sykt til sinns hvis du er med meg.. HI
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #5 Skrevet 21. august 2009 Hvis du aldri har slitt med sånne tanker/følelser så er det ikke rart at du kanskje føler deg sinnsyk. Men på en annen side så er det ikke så rart når du har vært "buret" inne så lenge... Då begynner tankene lett å surre.. Er det ditt første barn? Mange opplever å få sånne tanker når man blir mamma og får masse ansvar... (Jeg er hun som svarte deg i sted :-) ) Men jeg vet hvordan du har det, er ikke noe kjekt. Sender deg en klem
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #6 Skrevet 21. august 2009 Tusen takk for varme ord og god forståellse! Det er ikke mitt første barn men andre.Men alt dette hodekjøret er nytt for meg desverre.. Må pent bare ta tak i det og gå videre med det hvis det ikke avtar etter hormonene har sluppet litt. Bare var intressert i å høre om dette er normalt og somregel går seg til/over. HI
Anonym bruker Skrevet 21. august 2009 #7 Skrevet 21. august 2009 Bare hyggelig!! Det er virkelig ikke lett. Jeg syns det er bra at du er bevisst på at du har sånne tanker og det er bra at du kommer til å gå videre med det hvis det ikke avtar. Selvsagt er du ikke unormal Masse lykke til. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå