Hvordan oppfører barna deres seg i butikker?

[blond]

Mini elsker å løpe i butikker. Jeg må gjøre en klar avtale med han på forhånd om han ikke skal begynne å løpe, men det sklir likevel ut. Da vi bare hadde eldstemann trodde jeg barn som løp i butikken var grenseløse og hadde foreldre som ikke brydde seg om den slag, men nå skjønner jeg at noen unger har mer trass og opprør i seg enn andre barn. Det er ikke bare oppdragelsen det handler om.

[Jojo x3]

Jeg gjør alltid avtaler med mine to før vi går i butikken. Ellers kan det bli ganske kaotisk...med løping osv. De er 2 og 4, men 4-åringen er flink når vi lager avtaler og det smitter over på minstemann.

[blond]

Hvis det bare var den veien det smittet.. her er det motsatt.

[Jojo x3]

uff, da er det ikke så lett. Vet ikke hvordan det blir når minstemann blir litt eldre, men er redd det ikke blir helt lett å lage avtaler med den minste.

[Lene~mor til tre]

Jeg gjør avtaler med barna før vi går inn i butikken og det virker bra.

Hender jo at det sklir litt ut innimellom, når det skjer går vi ut av butikken og tar 5 min å jeg spør dem husker du hva vi hadde avtale om osv ågår så inn igjen og da går det greit igjen.

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Nå går det bra, men det var perioder for 2-4 års siden, at det nesten var håpløst å ha med begge barna i butikken samtidlig.... og ha med 1 gikk alltid bra....

 

 

[Gjest]

Eldste har aldri vært noe problem i butikker, han gikk lydig ved siden av vogna helt fra han var vel 3 og med for første gang (hadde ikke plass til ham i setet, vognene var små og jeg trenger hele vogna når jeg handler).

 

Yngste slo seg vrang første gangen han var i butikken og SKRÅLTE at han "viiiiiille ha" banan, til tross for at jeg hadde sagt klart og tydelig fra både hjemme og utenfor at det var JEG som bestemte hva som skulle i vogna. Da ble vogna omgående etterlatt i butikken, sammen med en beskjed (på engelsk, så gutten ikke skulle skjønne noe) om at jeg kom tilbake til til en av betjeningen, gutten tatt (remjende) under armen, båret i bilen og kjørt hjem (10 min å kjøre). Så ble han hjemme hos ektefellen mens storebror og jeg kjørte tilbake handlet ferdig. (Jeg TROR han fikk høre litt fra storebror når vi kom hjem, men er ikke helt sikker, storebror var i alle fall svært flau over lillebror da vi gikk fra butikken med lillebror under armen.) Neste lørdag var han ikke med.

Senere: Ingen problemer noen gang med ham heller.

[Kokkeli nyter våren:)]

Siden vi bor i by og går veldig ofte på butikker blir barna også veldig vant med at vi ikke alltid kan kjøpe det de vil ha, omtrent hver gang vi er på butikken. Så her går akkurat den biten veldig bra. De kan ofte spørre om å få ting allså, men godtar ett nei akurat på det punktet uten å mase mer.

 

Det at barn skaper seg i butikk tror ikke jeg heller har noe med oppdragelsen å gjøre. Alle barn har trass, noen viser det på den måten og noen på den måten. Det er sundt og bra tror jeg. Og jada det er veldig slitsomt for oss foreldre hehe:)

[Tokatter_USA]

I de fleste vanlige butikker går det greit, men på Wal-Mart blir det mas fra ende til annen. "I want that", I want that, I want that......

Vi har laget avtaler på forhånd, vi også, men det virker bare de første fem minuttene. Det er ikke så rart, jeg "vil også ha det" på Wal-Mart. Det er liksom så mye praktisk der - og fargerikt, og gøy....

Men det begynner å bli så slitsomt at jeg prøver å dra dit uten henne nå.

 

Hun løper ikke lenger, men Wal-Mart var også et yndet sted for det da hun var mindre. Det er en diger butikk!