Et urettferdig spørsmål?!

[Sesilia]

En kveld, etter mye prat om en baby til (vi har en gutt sammen, min mann tror ikke han vil ha flere), og etter å ha tenkt meg om svært lenge, sa jeg til ham:

 

"Det er viktigere for meg å få være med deg enn å få en baby til".....

 

Når han stadig ikke vil, føler jeg at han tvinger meg til å velge, jeg må velge ham og ikke flere barn eller gå fra ham for å kanskje få flere.

 

Så i dag sendte jeg spørsmålet tilbake til han:

 

"Er det viktigere for deg å IKKE få flere barn enn å være med meg?!"

 

Det syntes han var svært urettferdig sagt - men var det egentlig det?! Han tvinger jo MEG til å gi opp det jeg ønsker - da er det vel rettferdig at han må tenke over hva som er viktigst for han også - å være med meg og få flere barn, eller ikke være med meg...

 

Er det virkelig VIKTIGST å ikke få flere barn, viktigere enn å være med meg?!

 

Synes virkelig han også har godt av å ta det valget!!

 

 

Noen tanker?!

 

*fortvila*

[snuffe]

Jeg synes det høres ut som du bedriver litt følelsesmessig utpressing. Hvorfor skal han måtte rangere? Han kan da helt klart både ønske å leve sammen med deg og å ikke få flere barn.

 

Det å få barn er noe jeg synes man er nødt å være to om å ønske, forutsatt at man skal ha barnet sammen. Ønsker han det ikke, kan du selvsagt forsøke å påvirke dette ønsket - men til syvende og sist mener jeg det må være opp til den av partene som ikke vil ha flere.

 

Hva vil du oppnå med eventuelt å få ham til å si "Ja, det er så viktig for meg å ikke få flere barn at jeg heller går fra deg" eller "Ja, det er så viktig for meg å være sammen med deg at jeg får vel heller la deg presse meg til å få et barn jeg ikke har lyst på da"?

 

Førstnevnte svaralternativ vil såre deg og det høres ikke ut som det er noe han ønsker. Sistnevnte svaralternativ vil i verste fall føre til at han får et barn han ikke vil ha.

[Sesilia]

Jeg er - dessverre - helt enig med deg... (

 

Blir bare så fryktelig lei meg av og til, og da glipper det ut ting som ikke var særlig lurt...

 

Prinsippet mitt er - helt inn i hjerterota - at vi begge må være enige.

 

Men det gjør fryktelig vondt...

[Skorpio85*lykkelig 2 barns mor]

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din, og kunne godt klart å slenge ut en sånn komentar selv. Men nå er jeg så heldig at vi har satt stopp begge to i enighet.

Men jeg må vel også si at man må være to om å få et barn, så det ser jo ikke lyst ut da han ikke vil ha flere. Men jeg synes også det er dårlig gjort av han og be deg om å velge mellom han og et barn til.. Han kunne vel ha sagt det på en annen måte. Men det er ikke alltid like lett å forstå seg på menn, så de slenger vel ut ting de også, sånn som vi kvinner.. Selv om de ikke mener noe særlig vondt med det..

[mamman til to gutter]

Jeg sa nesten det samme til samboeren min før vi fikk barn. Etter at vi hadde vært sammen i flere år og indirekte snakket om barna vi en gang kom til å få, så sa han plutselig at han visste ikke om han hadde lyst på barn. Da ga jeg beskjed om at for meg var det å få barn så viktig at hvis han ikke ønsket barn, så var det bare tull at vi fortsatte å bo sammen. Da svarte han heldigvis at han trodde nok han kom til å få lyst på barn, bare ikke akkurat nå og det er jo noe helt annet enn det han sa først.

 

Nå har vi et barn sammen og barn nr2 på vei og heldigvis trengte han ikke noen overtalelse for at vi skulle begynne å prøve, verken på nr 1 eller 2.

 

Selvfølgelig blir alt mye vanskeligere når man allerede har et barn sammen, men selvom ingen bør tvinges verken til å få barn eller ikke få barn, så er det helt riktig at han også må tenke gjennom ønske sitt i forhold til ditt ønske og deg.

[Sesilia]

Takk for svar...

Helt enig i at ingen bør tvinges verken til å få eller ikke få barn... Er veldig i tvil om hvordan jeg skal gripe saken an, er virkelig i tvil om han noensinne kommer til å få lyst på flere, mens jeg har det... Ikke lett...

 

Lykke til med dine to små, da

[Sesilia]

Lett å slenge ut, ja, må være forsiktig med tunga mi...

Så utrolig heldig du er! Mange rundt meg nå som få nr 2, og det er veldig sårt... Skulle så gjerne hatt kul på magen jeg også...

Ser ikke veldig lyst ut nei, veldig i tvil hva jeg skal gjøre... Blir så lei meg, han pleide å si at han ønsket seg familie - føler meg så lurt når han nå plutselig vil ha enebarn! Urettferdig! Jeg har fire søsken, og kan virkelig ikke se for meg enebarn....

Heldige de som er enige!

[Mamma Mim]

Hvor gammelt er det barnet dere har sammen nå da? Og hvor gamle er dere? Er dette noe dere må bestemme dere for nå, eller går det ann å vente litt for så ta opp problemstillingen med tiden?

 

Skjønner godt at du ønsker deg flere enn et barn og om dette er veldig viktig for deg, så synes jeg samboeren din bør være villig til å diskutere det i allefall. Og være åpen for at dere kan ta det opp ved en senere annledning igjen. Når det eventuelt neste barnet skal komme er jo en annen sak. Vi ventet til vi begge var klar for det, men har hele tiden snakket om ca 3 år mellom barna, så det var veldig greit da..

 

Jeg hadde ikke selv klart å slå meg til ro med bare ett barn, om jeg hadde ønsket meg flere. Jeg hadde et stort ønske om søsken til min sønn og heldigvis ønsket samboer også dette, men om han hadde satt seg på bakbena i forhold til dette hadde vi nok ikke holdt sammen ser jeg for meg. Da dette er veldig viktig for meg.

 

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Dette er bare kjempevanskelig. Det er så utrolig sterke følelser i sving....

 

Min erfaring er at menn lever veldig i nået, man kan ikke overtale dem, presse dem, lokke dem til dette, og det vil vi jo egentlig ikke heller, selv om vi kan ha innmari lyst! Men la det ligge et par uker, og spør så om han har tenkt på det. Hvis han sier nei, så vent noen uker og ta det opp igjen. Jeg hadde gitt opp håpet litt, men så var han plutselig klar Men hvis jeg maste ble han bare vrangere. Jeg måtte la det ligge, og så forsto han hvor viktig dette var for meg.

 

Jeg syns ikke man skal "tvinge" noen til å få et barn til, men kan heller ikke "tvinge" noen til å IKKE få et barn til. Man må komme til en enighet begge kan leve med. Forstår at du føler deg lurt hvis han tidligere har gitt inntrykk av at han ønsket mange barn.

[Maisie]

Tenker også at det kan hjelpe for dere begge å ta tiden litt til hjelp, få det hele på avstand en stund. Kanskje ombestemmer han seg? Dere må jo ikke nødvendigvis få et til barn akkurat nå, eller?

Når han sier at det viktigste for ham er å få være sammen med deg, så betyr vel ikke det nødvendigvis at han definitivt utelukker et til barn, bare at han prioriterer samliv med deg høyere. Du får heller velge en annen måte å spørre ham ut på om dette på, slik at han føler at han ikke blir kritisert for sine følelser.

Deretter blir du kanskje nødt til å vurdere om ditt ønske om et barn til er viktigere enn å fortsette samlivet med mannen din med bare ett barn eller ikke. Tror uansett er dette en avgjørelse som krever tid på seg.