Gift men ikke glad

[Anonym bruker]

Hva i all verden gjør man når man er gift, har tre barn, men har forelsket seg i en annen. Har ikke vært utro, med mindre telefonsamtaler og meldinger teller. Han en venn og kollega. Jeg er ike så lykkelig i ekteskapet mitt nå. Vi har vært sammen i ni år, og gift i to. Jeg VET man har ups and downs i et ekteskap, men jeg har det jo ikke bra sammen med han. Ungene og økonomi er jo hovedgrunnen nå for å holde sammen. Jeg vet at det er det beste for ungene mine at mor og far holder sammen. Jeg har virkelig elsket mannen min i alle årene frem til nå. Han har vært den som har ønsket å gå tidligere. Nå er det snudd på hodet og han vil bli i forholdet mer enn noe annet, men for meg kjennes det nesten ut som et fengsel. Nå er han sjalu, hater at jeg går ut alene og vil at jeg skal være sammen med han hele tiden. Han vet om de meldingene med kollegaen min, men ikke at jeg fortsatt snakker med han utenom jobb. Noen som kjenner seg igjen og har noen råd å komme med?

[Anonym bruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen - til en viss grad.

Har vært med på noe av det samme, men før vi fikk barn. Som du skjønner, er vi fortsatt sammen i dag! :-)

 

Vi hadde vel også vært sammen omtrent like lenge som det du & din mann har nå, da jeg forelsket meg i en annen. SMS'er, telefonsamtaler og flørting på fester/byen.

Det gikk så langt som at jeg brøt forholdet med han jeg er gift med i dag, men kom tilbake igjen etter kort tid. Heldigvis var han storsinnet nok til å ta meg inn i varmen igjen!

Vi har aldri pratet om min forelskelse, ei heller han det gjaldt. Har ingen kontakt med ham lenger nå selvsagt. Men jeg regner med at mannen vin "vet". Han er jo ikke dum heller....

 

Har ingen gode råd, for her har det med følelsene dine å gjøre. Det er opp til deg hva du vil, og hvordan du legger opp livet ditt.

Men jeg tror det du opplever er utrolig vanlig, og at veldig mange har vært med på noe lignende.

Utfallet av slike forelskelser når man er i et etablert forhold/ekteskap derimot varierer selvsagt...

 

Det eneste jeg vil si til deg, er: Tenk deg godt om!! Når du er forelska i en annen, og forholdet til samboer/ektemann kanskje også har skranta litt på forhånd (det ene leder ofte til det andre), så er det lett å "glorifisere" den du er forelska i - og bare se negativt på han du er i lag med. I mitt tilfelle viste det seg at det berømte gresset var grønnest på den sida jeg har befunnet meg hele tida!

 

;-)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar, jeg vet ikke hva jeg skal ta meg til, jeg. Jeg tror absolutt ikke at gresset er grønnere på andre siden. Vet bare at jeg ikke orker å ha det slik de er nå. At jeg nok er lit farget av den andre mannen er klart, men forholdet vårt har skrantet en god stund før det. Mannen min har en jobb som innebærer mye reising og er ofte borte og jobber lange dager. Slik har det vært lenge. Forskjellen nå er at jeg foretrekker at han er borte, jeg er så vant til å være alene med ungene at det irrierer meg når han kommer hjem. Jeg gleder meg ikke til å sitte i armkroken hans og oppfordrer han til å gjøre alt mulig slik at jeg kan styre alene slik jeg er vant til. Jeg vet at han jobber mye pga av oss og a vi skal få en god økonomi, men jeg vil ikke være sammen med han, ikke ha sex eller noe. Samtidig er jeg jo glad i han, selv om de elske-følelsene er borte. Kanskje vi må ta en pause? Kanskje han må bort fra meg slik at jeg kan finne han igjen. Vet ikke, får snakke med han, men gruer meg veldig da jeg vet han vil bli knust og sikkert sint også. Huff...

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt det helt likt som deg HI.

 

Ble forelsket i en annen, od i kontrast av min mann så ble jo mannen min nærmest ekkel. Jeg klarte ikke å ha sex med han, snakket nærmest ikke med han heller. Det var kun han nye typen som gjaldt.

 

Jeg gjorde det slutt etter 9 år sammen og jeg var så med han nye. Vi hadde det kjempe fint, var stup forelsket men.... det varte vel i eksakt 3 mnd. Da var det som å skru av en bryter, hadde null følelser for han og egentlig forstod jeg ikke hva jeg hadde holdt på med. Hadde gått i fra min mann etter 9 år, vi hadde 2 barn og for en teit forelskelse ødela jeg alt.

 

Min x-mann tok meg ikke tilbake, forståelig nok for jeg var ikke noe spesielt snill eller hjelpsom under bruddet vårt. I dag er han gift med ei flott dame og de virker til å være kjempe lykkelige. Jeg angrer bittert den dag i dag. Det er bare en fase tror jeg man får hvis det er dårlig en periode i et langt forhold at man søker spenning andre plasser.

 

Jeg ødela både for meg selv og ikke minst barna, og jeg angrer sånn at jeg forlot faren dems pga en teit forelskelse som når jeg tenker på det var jo fjortiss aktig.... en total glipp! Jeg sitter igjen som singel fortsatt og jeg elsker fortsatt min x-mann. Men jeg tror aldri han kommer tilbake til meg igjen, men jeg har lov å håpe.

[Anonym bruker]

Huff det var ikke akkurat noen glansbilde hisorie, men forskjellen her er at jeg ønsker å være alene. Jeg vil ikke ha et nytt forhold til den andre, og jeg vil ikke gå fra mannen min for han eller noen andre. Jeg vil finne ut av følelsene mine for mannen min, men det er vanskelig når jeg ikke orker å se på han! Jeg har lest 15 bøker på 3 måneder for å slippe alle de samtalene det ellers ville blitt, og sex er utelukket. Jeg håper at ved å være uten han, vil jeg ende opp med å savne han og kanskje innse (som du gjorde for sent) at han virkelig er mannen for meg. Jeg er redd at dersom jeg lar det skure og gå i et år til ender jeg opp med å være ribbet for gode følelser og det blir et kjipt brudd. Jeg vil liksom ha en pause, bare for å sortere litt. Han andre får bli en forbigående flamme, som nok du har helt rett i er et produkt av en dårlig periode i forholdet.

 

Men hvordan får mann en mann med på en pause, som betyr en liten leilighet/hybel for den som ikke er sammen med barna....det tror jeg blir jævlig vanskelig for å være helt ærlig. Tror ikke han kommer til å synes det er en god ide. Det blir vel til at vi har en halvhjertet oppklaring, lover bot og bedring, lar det skure og gå en stund til helt til jeg trår over streken med han andre og blir kaset ut. Veldig så positiv jeg var da.

[Anonym bruker]

Takk for seriøst svar.

 

Husk at så og si at alle menn tar å ha pause som en feig

måte på å gjøre det slutt.

Pause har du nok rett i at han sikkert ikke vil like eller godta. Men på en annen side så er det jo ikke bra at du går rundt med de følelsene du har. Du bør nok være helt alene en stund så du kan finne ut hva du vil. Men trå varsomt så du ikke risikerer og miste mannen din for godt som jeg gjorde. Så tenk skikkelig igjennom dette. Forelskelsen er nok forbigående som de alle nesten gjør.

 

Håper du finner ut hva du vil. Men vær ikke utro, da ødelegger du iallfall alt mellom dere.