Syns dette er vanskelig

[Anonym bruker]

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre lenger. Har en litt rar historie bak meg med samlivsbrudd, jeg og han prøvde å bli gravide, forholdet tok slutt og jeg etter kort tid var ekstremt dum og levde det glade liv med ett par fester der jeg flørtet med en bekjent av meg. Det ene førte til det andre å alt var egentlig bare flørt å morro. Før vi vet ordet av det så har ting gått litt galt og jeg blitt gravid. Jeg har fra ett tidligere forhold ett barn fra før(forholdet varte i 6 år). Jeg og denne "flørten" ble enige om å beholde barnet og flørt gikk over til forhold. Jeg er 17 uker på vei nå. Og sliter litt med tanken på at jeg har vært egoistisk og beholdt barnet... Jeg tror ganske så sikkert at jeg ikke har følelser for han lenger også. Kan si det sikkert at jeg IKKE ville vært sammens med han om situasjonen hadde vært slik at jeg ikke er gravid. Tanken på å bli alene med to barn som har to forskjellige fedre skremmer meg også, skam...over hva folk på bygda vil si... Å det er ikke dette jeg ønsket for livet mitt heller. Ikke sånn. Drømmer jo også om en familie der det er en far inn i bildet.

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som nå har 4 barn. De to første har hver sin far, og så har hun 2 med mannen hun nå er gift med:)

 

Ikke alltid livet blir som en har drømt om, men det betyr ikke at det blir dårlig, vet du:)

[Anonym bruker]

Nei det er sant det Men jeg er snart 27 år og har en del erfaringer bak meg, noen forhold osv. Og selv om dette barnet ikke var planlagt så kjenner jeg at jeg ikke makter å leve sammen med en jeg ikke elsker bare fordi vi har barn sammen. Forholdet i seg selv har vært dårlig og jeg synes han er litt slitsom til tider. Han har masse positive sider, det er ikke det men..følelsene er ikke der. Trengte vel egentlig å høre det at det finnes noen der ute som har vært igjennom det og som har funnet lykken

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Det er ikke egoistisk å beholde et barn! Det er rett og slett bare helt flott at du valgte å la dette barnet få fortsette å vokse og gro i magen din, og uansett om du holder sammen med barnefar eller ei så kommer nok barnet til å ha det bra.

 

Ikke bry deg om hva andre måtte tenke om deg, det betyr jo ingenting. Men anbefaler deg å prøve å finne ut av det sammen med barnefar, kansje det bare er graviditeten som gjør at du er usikker? Hormoner kan være noen skumle troll vet du;)

 

Håper det ordner seg for deg!

 

 

[Anonym bruker]

Ja har tenkt tanken...derfor det blir litt ekstra vanskelig...litt fordi at jeg mest kjenner at jeg ikke vil være i dette forholdet og så tenker jeg om det er hormonene og at jeg til slutt angrer for at jeg ikke holdt ut til graviditeten var over eller at kanskje hormonene forandret seg. Men kan hormonene styre noe slikt så sterkt? De siste ukene har jeg ikke følt i det hele tatt at jeg vil være sammen med han... HI

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg følte at samboeren min var ekkel, teit og den dummeste i hele verden i en periode mens jeg var gravid. Jeg er overbevist om at det var hormonene som gjorde at jeg følte det slik. Det gikk over etter en stund.

Vet jo ikke om det er det samme med deg, men kan jo iallefall være verdt et forsøk, det skader jo ikke å prøve litt til vel?