Lei av h*n

[Anonym bruker]

Jeg er sååå driiit lei av mitt stebarn på fem år..... Er veldig frustrerende fordi jeg aldri har hatt sånne følelser for hn før. Jeg føler at hn bare er barnet til moren sin og ikke barnet til min samboer. Er klar over at dette er en fyktelig umoden og lite konstruktiv tankegang, men jeg klarer ikke riste det av meg.

 

Tidligere pleide jeg å kose meg veldig sammen med hn og jeg synes det var gøy å ha hn her. Noen ganger lurer jeg på om jeg melder meg litt ut fordi far aldri lar meg hente i barnehagen.. passe hn mens han er borte/ute. Dette er lissom ikke tema engang.

 

Jeg gruer meg som bare det til hn skal være hos oss og gleder meg til hn skal dra tilbake til moren. Jeg gleder meg nesten så mye at jeg blir helt flau... jeg stortrives når det bare er oss to her og ikke stebarnet.

 

Jeg ønsker meg veldig egne barn, men vi må vente fordi jeg studerer enda.

 

Noen som er i samme situasjon eller har noen råd for hvordan denne tankegangen kan stoppes/unngås?????

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal si til samboeren din at du ønsker å bli inkludert..

Det er jo ting man gjør sammen som skaper disse båndene selvom han ikke er ditt barn.

Distansen vil bare bli større om du ikke tar initiativ...noen barn gjør ikke det,men de merker sinnstemningen...

 

Lykke til,synes du er tøff som tør si hva du føler og ikke minst at du vil gjøre noe med det! Blir nok bra for alle etterhvert=)

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig med innlegger over; be om å bli innvolvert! Når du sier at du er lei stebarnet ditt, synes jeg egentlig det virker som om du er lei av å ikke være en del av den totale "pakken"; den nye familien med far, stemor og sønn/stesønn. Det er ikke barnets skyld at du er lei, men den måten pappaen involverer deg på. Dere må finne frem til hvilken rolle du skal ha i forholdet til hans sønn.

 

Lykke til!