Ikke verdens beste mamma nei..

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe 60 % dvs 3 dager pr uke etter å ha vært hjemme med mini til han var 13 mnd. Vi syntes vi var kjempeheldige som hadde mulighet til å velge dette slik at mini slapp full barnehageuke. Jeg og mannen min har hele tiden tenkt at vi ikke ville ha en ettåring fullt i barnehage. Syns de er så små og vi tenkte at det var best for mini å ha to dager hjemme med mor.

Mini stortrives i barnehagen. Det går over all forventning. Jeg stortrives med å jobbe.

Saken er den at jeg liker best de dagene jeg jobber og han er i barnehage.. Han har vært masse ute, lekt og er klar for innekos. Jeg har hatt det fint på jobb og er kjempeklar for kvalitetstid med ham.

De dagene vi er hjemme blir jeg trøtt og lei av lek og rot. Jeg kan rett og slett ikke fordra å være på lekplasser med ham men gjør det likevel fordi mini elsker åvære ute. Vi kan dra på besøk etc, men stresser litt med at vi må finne på noe. Det føles altfor godt når han skal ha hvilen sin. Får dårlig samvittighet fordi jeg føler at jeg ikke strekker til, og at han har det kjekkere i barnehagen. Hadde aldri trodd jeg skulle tenke slik! Vurderte faktisk full kontantstøtte tidligere i permisjonen..(!)

Føler meg som en litt dårlig mamma nå. Flere som kan ha det slik..?

 

[❤lille stjerne❤]

Jeg synes du høres ut som en kjempefin mamma jeg, som attpåtil har selvinnsikt og er ærlig.

Det er ingen skam å føle som du gjør, det er veldig naturlig synes jeg. Du har tatt valg som viser at du prioriterer sønnen din høyt og vil det beste for han. Det at han trives i barnehagen og at du trives på jobben og dere har de beste dagene sammen når dere begge har vært ute i verden er ikke galt i det hele tatt. Du er mamman hans og du og pappaen er det beste og tryggeste han har i livet sitt. Men i barnehagen møter han mange små kamerater, mennesker som har valgt å jobbe med barn og har utdannelse og erfaring for dette. Akkurat som du trives og gjør en god jobb der du er så gjør de en god jobb og trives (forhåpentligvis) med den jobben de har. Og det gjør jo at sønnen din får både i pose og sekk, han får en super dag med venner og pedagoger i barnehagen og en mamma som er fornøyd og har vært ute i verden og gjort det hun er god på og dermed er klar for ham på fritiden.

Fortsett å gjøre en god jobb på jobben og vær en god mamma hjemme du, det høres ut som en flott ordning som fungerer for både stor og liten synes jeg!

[Mor Løvehjerte]

Jeg syns overhodet ikke du er en dårlig mamma, så er det sagt med en gang! Jeg tror derimot du er helt klarfor noen pusterom. Vesla her skal begynne i barnehagen når hun er 18 måneder, Jeg syns det er kjempekoselig å være sammen med henne, men jeg merker at hun stiller stadig større krav til meg om å gjøre noe interessant, samtidig som jeg begynner å gå litt tom for ideer. Jeg innrømmer at hun gjerne kunne begynt i barnehagen nå og hatt det fantastisk der (hun er nettopp blitt 1 år), men siden hun ikke gjorde det, så får vi finne ut av hverdagen og gjøre den best mulig. Jeg syns ikke det er flaut å innrømme at det er superdeilig når hun sover, men jammen meg trenger man litt tid for seg selv. Vi får ta vare på denne småbarnstida så godt vi kan! = )

[3småtroll♥]

Jeg kjenner meg (og mange andre) så igjen!

Det er jo en ærlig sak å bli sliten og lei;)

Med mine to første baren som det bare er 13 mnd mellom gikk jeg gjennom mye av det samme. Jeg søkte 50% til hun eldste da hun var 19 mnd for at jeg skulle ha litt tid til å hente meg inn og å ha litt alene-tid med yngste som også var mye syk. De første mnd syns jeg dette var flott, men etter jul angret jeg på at jeg ikke tok 100% plass!

Da var jenta mi vandt til å ha lekekamerater, blir aktivisert og stimulert hele dagen... De dagene hun var hjemme med meg og minste ble veldig lange ja;)

Nå har jeg en liten pjokk på 15 mnd som begynte i barneh for 2 uker siden- 100% plass;)

Jeg jobber bare 50%, men med tre barn-1 på skole som skal følges opp, stort hus og mann som jobber skift er det deilig å ha noen dager til husarbeid og alenetid! Da føler jeg meg som en bedre mor som faktisk har tid til barna når de er hjemme og kan gjøre andre ting de dagene jeg har fri.

Jeg kan jo ta minste ut av barneh en dag hvis jeg vil, men for å være ærlig så blir nok ikke det ofte... Han storkoser seg i barneh og jeg nyter faktisk den "fritiden".

Henter tidlig og sover til vi våkner når jeg har fri og det er jo deilig for barna:)

Så ikke føl deg som en dårlig mor, for dette er helt naturlig!

[Anonym bruker]

Jeg synes du høres litt ut som meg! Jeg tror det er helt normalt. Vi trenger voksentid, og alenetid uten barna innimellom, og det får vi på jobb. Da er vi også mer motivert for å kose oss etter jobben/barnehagen, fordi vi vet at det bare er noen få timer.

Jeg vet i allefall med meg selv, at jeg fort blir sliten på fredagene bare ved å tenke på å være sammen med min nydelige, herlige, høyt elskede og ønskete, ekstremt aktive, krevende, rive-ned-alt-i-min-vei, hive-alle-lekene-ut-på-gulvet, vakre jente heeeele lørdagen, og annenhver søndagen når hun ikke er hos pappaen sin...

Det er rett og slett slitsomt å være småbarnsforeldre, og det må vi også få lov å synes uten å være dårlige foreldre! Ingen grunn til å ha dårlig samvittighet for det.

 

 

[Anonym bruker]

heisann =) vi sendte snuppa vår i barnehagen da hun var litt over ett år, for jeg ville helst at hun skulle lære seg å gå før hun begynte, da er hun litt mer selvstendig og er ikke avhengig av å bæres rundt. hun begynte å gå da hun var 11 mnd, så det gikk jo greit

jeg lurte veldig på hvordan det ville være for henne å begynne i barnehage, og hun ELSKET det! får vært mye ute, leke med andre på hennes alder og lærer av de =)

dette gikk også over all forventnig!!! hun legger seg også frivillig i vognen hvor vi vanligvis "sloss" i en halvtime før hun legger seg her hjemme

 

men jeg nyter virkelig tiden jeg er hjemme ( jobber ikke 100% ) .... det er så fredelig, jeg har tid å rydde og gjøre ting jeg vanligvis ikke hadde gjort. og så er det SÅ koselig å få hjem de små!! og jeg tror på det at er mamma glad og opplagt, blir hverdagen mye bedre for småttisene! =)

[Anonym bruker]

Tråstarter igjen her:)

Takk for vennlige ord folkens! Godt at det er andre som kjenner seg igjen og å få høre at det er ganske normalt;) Klart mini har det best med en mamma som trives, og om det betyr mer barnehagetid så er nok det greit så lenge han også trives med det. Kanskje jeg skal øke til 80 % stilling hvertfall og ikke ha dårlig samvittighet.

[Anonym bruker]

Yes! Høres ut som om det er meg du skriver om Jeg vil egentlig ha flere barn (snuppeluppen er 18 mnd nå) for jeg synes liksom han må ha søsken, men jeg orker ikke tanken på å ikke jobbe på flere mnd, ikke engang 2 eller 3 mnd.... Jeg synes også, som noen skrev her, at ukene er "bedre" enn helgene fordi man i helgene må ha lillegutten hele dagen, og de som velger å være hjemmeværende skjønner jeg overhodet ikke (men beundrer! ). Og om noen lurte så elsker jeg sønnen min noe så vanvittig sinnssykt høyt! Og vi har det utrolig fint sammen, nettopp fordi jeg ikke trenger å være sammen med han hele tiden. For istedet for å være sur og trøtt sammen med miniputten hele dagen er jeg på jobb og får påfyll og får tid til å savne ham, gleder meg masse når jeg skal hente han! Nei 100% jobb er tingen for meg, ikke ha dårlig samvittighet du heller, for vi vet jo hvor glade vi er i ungene våre Elsker mannen min massssse også, men vil nå ha litt tid uten han av og til også

[Anonym bruker]

Så flott at dere begge trives med det samme!!! Dette er min siste dag i permisjon - riktig nok vet jeg ikke ennå om jeg kommer til å trives med å jobbe og ha snuppelure i barnehage, eller om hun kommer til å trives der. MEN jeg vet i alle fall at jeg er glad permisjonen er slutt. Det hjelper ikke at vi har flyttet til en by der jeg ikke kjenner noen, og mannen min må ha bilen til jobb fordi han pendler. Jeg blir lei. Jeg tar meg selv i å vente veldig på at mannen min skal komme hjem, og det til tross for at jeg har verdens beste jente.

[Barbafin]

Godt å høre at det er flere enn meg!

Jeg jobber 100%, men med litt sjonglering er småen i barnehagen bare ca 6 timer om dagen. Jeg har jo selvfølgelig konstant dårlig samvittighet, men vi storkoser oss den tiden vi har sammen.

I tillegg har jeg kvittet meg med deler av husarbeidet (nå som jeg jobber har vi råd til vaskehjelp) så nå er det bare velstand. Alle er uthvilte og opplagte, og vi koser oss og gjør artige ting sammen alle tre.

Men forutsetningen er jo at småen trives i barnehagen, selvfølgelig. Heldigvis gjør han det. :-)

[Anonym bruker]

du er ingen dårlig mamma,men du er jo såååå heldig som kan være hjemme to dager i uka med gulle ditt!

jeg jobber 100% og småtten begynner i barnehagen om ei uke...jeg har så dårlig samvittighet!!! Og jeg har såååå lyst til å være hjemme noen dager med han,men vi har faktisk ikke råd til det...

på helgene nå er det nesten ikke så jeg vil dra bort på ting,for jeg vil bare være sammen med gutten min...sonn som situasjonen er nå og kommer til å bli..så i uke dagene ser jeg han 1 time på morgenen og kanskje 2-3 på kvelden,spørs hvordan jeg jobber,å det er grusomt!!!

hadde gitt mye for å være i dine sko:)))