sååå lei og sliten..huff noen som har opplevd det samme?

[Anonym bruker]

forå gjøre en laaang historie kort:

gutten min begynte i bhg da han var 3 .kanskje litt seint men sånn er det nå. han er 5 nå og vært litt sein med språket begynte snakke sånn onklig da han var ca 3 .

bhg har hele tiden kritiser oss og har hørt mere negatvit enn positivt fra dem,blir så oppgitt og føler de hakker på oss og vil få oss lengre å lengre ned i grøfta. junior har fått pedagogisk hjelp pga språket men de sa at han skal få mye mer men det har ikke skjedd.har møter med de men kommer ingen vei.

 

nå etter ferien så vil han ikke i bhg i det hele tatt han gråter da vi leverer han og virker som han ikke trives lengre.men alikevel er det vi som blir hakket på og vil få oss til å tru at det er vår feil at han er sånn..

han er jo helt annerledes hjemme.blid gutt leker med venner..han har litt vanskelig ennå å forstå andres lek men det kommer jo jo mere han er sammen med venner.han kan være litt småfrustrert i bhg og litt hjemme men da avleder vi han sånn at han ikke blir det over lang tid.

 

de sier at han spørom ting altså om vanlige ting som..hvorfor skal frøken dit hva skal du med den tralla hvorfor er det sånn osv..sånne vanlige spørsmål men nå fikk jeg vite at det er galt det også at ha spør så mye .han spør fordi han er usikker sier de .mens andre unger spør fordi de vil vite.herregud jeg blir så oppgitt.HÆÆÆ? sier jeg ungen spør jo fordi han er nysgjerrig da vel og har lyst å vite men de i bhg sier at han gjør det fordi han er utrygg..sånn han de holdt på med oss over 2 år. er så slilten asså.nevnte barnevernet at de kan steppe inn å hjelpe hvis han har konsentrasjonsvansker osv...

 

herre min hatt vet snart ikke hva vi skal gjøre.

han har aldrig blitt slått han har mat ,klær masse leker .

hva galt gjør vi at vi skal få høre så mye fra den barnehagen..er det vi som har gjort noe? ungen er jo frisk og blid hjemme men har dårlig samvitighet fordi de skal skylde på oss..

huff måtte bare få ut litt frustrasjon:) vet ikke om dere kan hjelpe men fint med råd eller synspunkter

[Anonym bruker]

dytter litt jeg:)

[Anonym bruker]

Bytt barnehage! Få blanke ark...

 

Evt få inn noe profesjonell hjelp som kan observere barnet i barnehagen og hjemme og snakke med personalet.

 

Sannsynligvis mener ikke personalet noe vondt, men har kanskje hengt seg litt for mye opp i dette her og tror at det kan være noe galt hjemme. Får dere inn noe hjelp som kan se hvordan barnet har det kan de berolige personalet og forklare dem at alt er bra hjemme. Eventuelt finne årsaker til at det kanskje ikke fungerer så bra i bhg. Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Husk at gutten deres snart skal på skolen, og at barnehagens utgangspunkt helt sikkert er å hjelpe HAM, ikke rakke ned på dere foreldre. Men det oppleves sikkert sårt.

 

Ta imot all den hjelpen dere kan få, slik at han får det bra på skolen. Be barnehagen om forslag til hva som skal gjøres, svelg noen kameler og gjør hva du kan for at sønnen din får et lettere liv. For om han ikke trives i barnehagen og er utilpass der - vel, da blir det garantert verre på skolen.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

ja men det er vel en grunn at han ikke trives der? det er vel ikke vår skyld da vel ell? vi tar heller å får rekv.fra legen om en barnepsykiater enn å gå via bhg.barnehagen er farlige greier idag.de trur det verste. kan ikke bytte bhg er ikke ledig andre steder desverre.

ja jeg vil det beste for han men da må de være konsekvente å skaffe hjelp å ikke bare snakke snakke å snakke pluss hakke på oss støtt.

jeg vil ta imot hjelp men det skal vel ikke ta flere år??

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen,

 

Det kan være mange årsaker til at sønnen din ikke trives i barnehagen, men første bud er å ikke dele ut skyld :-)

 

Barnepsykiater? Er du klar over hva slags kompetanse de har? Det høres veldig alvorlig ut dersom du tror han må inn i psykiatrien....

 

Det er IKKE farlig å gå via barnehagen. Husk at de har spesialkompetanse på denne aldersgruppen, så det kan være all mulig grunn til å ta imot råd, tips og hjelp derfra. Du sier at det føles som om de hakker på deg, og at det tar lang tid å få hjelp fra barnehagen. Kanskje merker de din reservasjon, ser at du går i forsvarsposisjon, og av den grunn går veldig forsiktig frem for å ikke såre deg unødig?

 

Det at han har vært hjemme i 3 år sammen med deg, vil naturlig nok ha satt han litt tilbake i sosiale sammenhenger, og utifra det bittelille du skriver om sønnen din, kan det virke som om han er noe utrygg, synes jeg. Om de i tillegg påpeker at han har dårlig språk, bør du gå ut fra at det stemmer.

 

Selvfølgelig kan mistrivsel komme fra forhold hjemmefra, men det blir altfor søkt av meg å påstå noe slikt her inne, i og med at jeg ikke kjenner verken deg eller din situasjon.

 

Forsøk å se på situasjonen fra utsiden, og ikke som en såret mor som blir hakket på. Hva slags motiver skulle barnehagen ha til å ta opp ting med deg, dersom det ikke stemmer at han kan ha problemer?

 

Jeg forstår at dette er en veldig vanskelig situasjon, men husk at det ikke handler om deg. Det handler om et uskyldig barn som bør få det beste utgangspunktet her i livet. Og da kan det være lurt å være både ydmyk og takknemlig for hjelp fra andre.

 

Lykke til videre!

[Anonym bruker]

Husk også på at barn kan "arve" mor og fars oppfatning av barnehage og skole hjemmefra.

 

Dersom du og far snakker nedsettende om barnehagen, eller er tydelig reserverte, vil sønnen deres plukke opp dette med en gang, og "herme".

 

Så snakk alltid positivt om barnehagen ovenfor barnet, selv om dere skulle være dørgende uenige. Og så kan man på tomannshånd ta opp ting med barnehagepersonellet UTEN at barnet er til stede.

[Anonym bruker]

Ut fra hvordan du skriver ser det ut som om han ikke får den hjelpen han trenger hjemme siden du selv har store problemer med språket.

Tror du heller skal være glad for at sønnen din får den hjelpen han trenger i bhg og så bør du selv søke hjelp slik at du i fremtiden kan hjelpe han.

[Anonym bruker]

Jeg ser du har fått en del rare svar her;)

 

Jeg har ei jente som begynte på deltid i bhg da hun var ca 2,5 år. Da gikk hun 2 dager i uka. Før dette var hun hos en dagmamma. Hun hadde ikke språk som 3-åring. Kun "mamma" kunne andre enn jeg forstå.

 

Det er IKKE skadelig at de begynner så seint. Og det påvirker IKKE det sosiale eller språket. Ha dette klart.

 

På 2-årskontrollen fikk jeg helsesøster til å henvise til PPT pga språket, men helsesøster mente vi fint kunne ha ventet, da de ikke venter mye språk hos en 2-åring. Men jeg fikk nå henvisningen likevel;)

 

Så da ungen startet i bhg, så kom PPT på banen rett etter. Og de kalte inn Kompetanse-teamet med spesialpedagoger til å i starten trene med jenta, for så å rettlede noen i bhg slik at de kunne ta den daglige treningen. Diagnosen mi jente har er Ekspressive språkvansker.

 

For å være HELT ærlig; barnehageansatte KAN normale unger, men de faller av når det er unger utenfor normalen. Der mangler de faktisk mye kunnskap. Dette gjelder både i barnehage(førskolelærere) og i skolen(lærere). Tro ikke bhg er ekspert på barn som er litt annerledes enn de andre.

 

Du kan få legen til ungen til å henvise til PPT, eller du kan selv ringe PPT og høre hva du skal gjøre. Ungen trenger PPT. Det er tydelig. Og de ansatte i barnehagen trenger PPT for å hjelpe ditt barn.

 

Husk det at når språket er dårlig, så blir de sosiale evnene dårligere enn det skulle vært. Dette henger sammen. Og det sosiale tar som regel lengre tid på å hente inn igjen enn språket. Mi jente kunne snakke ved skolestart, men har slitt sosialt helt til midten av andre klasse. Nå har det løsnet, og går mye bedre:)

 

Et råd til; du kan selv kontakte barnevernet og be om hjelp til dette. De sitter på en del snarveier til eksperthjelp;) De kan også støtte dere overfor bhg.

 

 

[Anonym bruker]

Kan gutten dere väre understimulert? Snakker dere med han? Tar dere han med på saker?

[Anonym bruker]

anonym 17:54 veldig unødvendig å skrive når du ikke har noe annet vettig å komme med.spar deg .virker som du sliter veldig!!!!

 

HI

[Anonym bruker]

ja vi snakker mye med hanog finner på masse ting med han.han elsker leke ute med venner og ellers også. ikke noe problem der.

vært på møte nå .alt gikk greit.han viser ikke så mye følelser men er ellers en blid og hjelpsom gutt. de var kun bekymret for at han ikke skjønner helt leksammenheng med andre barn..

synes dere som har svart fornuftig er flotte mennesker dere andre liker virkelig å lage intriger.hold dere unna hvis dere ikke kan svare på en bra måte.gutten har det bra hjemme ,kun det sosiale sammen med andre barn han sliter med.men vet nå at det skal bli en forandring på det:)

 

 

HI

[Anonym bruker]

anonym 17:59

takk for fint svar.

vi har vært gjennom PPT han fikk litt hjelp derfra men de har ikke nok resurser men de lovte nå at han skulle få 2 timer i uken men det er altfor lite så de foreslo Barnepsykolog forå se om det er noe mer som ligger under der eller om han vil vokse det av seg.

Vi er i kontakt med PPT men de har ikke den kompetansen som en barnepsykiater/psykolog har. det er verdt å prøve det.siden han sliter litt med å forstå lek sammen med andre.det kan komme av språket at han ikke skjønner alt enda og det kan være noe annet.

verdt å prøve vil jo bare det beste for han

han blir verken slått eller misshandlet hjemme.han har det veldig bra hjemme.kun det sosiale som er litt vanskelig.han blir lett frustrert.men jeg håper alt ordner seg til slutt:)

[Anonym bruker]

Hei,

 

Kan du fortelle litt mer om hvordan det sosiale tok seg opp og hvordan språket utviklet seg fra skolestart og opp til andre klasse. Min jente har samme diagnose og jeg er livredd. Ingen kan fortelle noe om fremtidsutsiktene. Jeg kjente jeg ble litt glad når du skrev at det gikk bedre nå. Har dere vært innom Bredtved Kompetansesenter ?