Jenten min gråter på skolen...

[solei]

Jenten min begynte i 1.klasse på Mandag. Hun gler seg hver dag, men gråter når de skal gå inn på rekke.

Jeg må leie henne til døren og så går hun selv opp.

Problemet er at læreren overser henne fullstendig. Har ikke en eneste dag sagt noe til henne når hun begynner å gråte. igår sprang hun ut av rekken og jeg fulgte henne bort igjen. læreren er blid men hun enser ikke datteren min.

Nå har hun alltid vært slik,jenten min. Men når en voksen kommer bort og sier hei eller at dette går fint forsvinner utryggheten. Hun sier hun er redd for å begunne å gråte og så gjør hun det. I barnehagen ble hun alltid møtt av en voksen når hun ble på gråten..da gikk det fort over.

På prøvedagene skjedde det og. Læreren gikk ikke bort til henne en eneste gang.Hun ser veldig blid ut men er liksom ikke til stede.

Har ikke sagt hei til min datter en eneste gang heller om morningen, bare går rett bort og organiserer rekken.

De har assistent som jeg har snakket med og sagt at hun trenger en liten bekreftelse at hun er trygg nå i starten. Så igår fikk hun gå opp med den ene. Idag sa jeg det til den andre.

Men de kom bort til oss av seg selv. De så jo at hun hadde det vondt!

Men jeg er bekymret for den læreren som bare overser henne.

Igår var det en annen jente som gråt og hadde fått ødelagt sekken sin. Da sa læreren til assistenten: Hva gjør du med hun som sitter der og gråter over ødelagt sekk? Assistenten gikk inn og trøstet.

Hun smiler men virker helt tom for empati og følelser, er ekkelt å se på.

Jeg vet jeg må snakke med henne og si at det er viktig for jenta mi og bli sett. Skal ikke mye til. Bare få ett hei, eller går det fint med deg?

Er så lei meg for min datter. Har aldri opplevd en så rar personlighet..for hun ser jo så blid ut.

[Lovemelikeyoudo]

huff så trist!!Jeg ville tatt det opp med lærereren med en gang. Slik kan hun ikke holde på!

[solei]

Ja, jeg må det. Selv om jeg synes slikt er litt vanskelig!

Jeg har hele tiden følt at det var noe rart med henne. Og nå ser jeg jo at det hun gjør ikke er i samsvar med det blide vesenet hennes!

At hun klarer å bare overse henne.

[Gemini7]

Huff, så sårt når barna er triste og utrygge. Du må øyeblikkelig snakke med læreren om dette. Virker på meg som om du er litt engstelig for å si fra, litt redd for å "mase", liksom. men det skal du ikke være. Har selv ei 2.klassejente nå, og det jeg ser er at de foreldrene som er sikre, klare og som KREVER ting, de blir hørt og får det som de vil!

Husk, alle elever har krav på et godt og trygt læringsmiljø, det er vel nedfelt i loven. Så hvis hun er utrygg og trenger litt ekstra oppmerksomhet i starten er det lærerens jobb å påse at innkjøringen glir så lett som mulig. Og du må gjøre det klart for henne- ikke at hun skal dulles med, men bare at hun ser henne og tar i mot henne.

 

Men ellers må jeg nok si at jeg tror mentaliteten på skolen er litt annerledes enn i barnehagen. de er liksom plutselig nå blitt store, og lærerne vil gjøre dem ansvarlige, på et vis. Husker da min jente begynte i 1. klasse i fjor, så var det ei jente som stadig gråt etter mammaen sin da siste time var over. Husker jeg da reagerte på at læreren ikke trøstet, men bare prøvde å snakke logikk med henne, for jeg avr jo da vant til barnehagen som alltid trøstet barna. Læreren er kjempeflink og godt likt, og da satte han seg abre ved siden av henne og sa "mamma kommer jo ikke noe raskere om du gråter, vet du. Du må bare leke litt i mens, så kommer hun snart". Og det er vel kanskje riktig, å ta det på den måten. Men han SÅ henne ihvertfall. Nei, be om et ord med læreren når du henter i dag. ikke vær redd for å si fra, og hvis hun peker på at det ikke er hennes job bå trøste, så abre understrek at det eneste du ønsker er at hun kan se på henne, si hei og vise at hun er til stede, det skal vel ikke mer til. Lykke til:)

[solei]

Ja, jeg er redd for å mase. Men så er jeg også kjent for å holde ting imeg i redsel for å såre andre.

Er helt enig at dulling gjør det verre. Men hun har ikke sagt ett eneste ord til henne som jeg har hørt. Samme hva hun sier egentlig, bare hun gjør noe!

I barnehagen var de veldig tydelig på at de skulle møte henne med engang, for da går det fort over. Jeg prøvde å være litt streng med henne..men de sa at hun trengte den kontakten i starten. For når det er over fungerer hun helt utmerket på alle måter. Hun er sosial, er med på leker, har mange venner.

Men hun stiller høye krav til seg selv.

Hun er som sagt redd for å begynne å grine..synes det er flaut. Hun sier alltid at jeg må si til den voksne at hun kan begynne å grine. Når det er gjort er alt ok. Hun må bare ha en bekreftelse på at de vet om det og at det er greit.

Jeg har sagt det er helt ok å gråte..men hun vil at de voksne skal være klar over det.Og når jeg har sagt det..så gråter hun jo ikke. Hun må bare ha den bekreftelsen. Hun blir flau over at hun begynner å gråte.

Jeg snakke med henne idag!

Kjenner alle lærene der borte for jeg har andre på skolen. De lyser av empati og du ser de observerer fort. Og det er jo så viktig i starten .For hun er jo ingen sytete jente. Hun prøver jo nesten å skjule det.