Dere med EKSTREM svangerskapskvalme!!

[Anonym bruker]

er dere klar for en til? Hatt 1 fødsel og 2 spontanaborter og vært like dårlig hver gang..Men ønsker så sterk et søsken til lillegutt!!

Er dette ufarsvarlig av meg i tanke på det barnet jeg har når jeg ligger rett ut? Er det risikabelt i tanke på egenhelse?(farlig og påføre kroppen denne påkjenningen engang til)

sambo har lyst på en til men sier at det er mitt valg..Vanskelig..

[dyp og indelig lykke x 2]

nei, jeg synes ikke det er egoistisk. det er utrolig mye du kan gjøre for å kompansere ift gutten din.

jeg har en gutt på 17 mnd og får en jente om 2,5 mnd. så det blir 20 mnd mellom dem. jeg var helt frisk frem til fødselen med gutten min, men denne gangen har jeg har ekstrem kvalme fra uke tre.

gutten min er i bhg hver dag. da får jeg noen timer til å bare slappe av og være dårlig. men jeg henter ham ganske tidlig og hvis jeg har litt bedre dager innimellom beholder jeg ham noen ganger hjemme og da koser vi oss sammen. det er ikke det at vi gjør så mye, det holder ikke formen til. men jeg legger meg ned på gulvet til ham. bygger opp med puter, skinn og tepper og så leker han mens jeg er nede på gulvet og leser blader og koser med ham. det går faktisk forbausende bra og jeg synes nesten det er lettere å leve med kvalmen når guttungen er hjemme. da får jeg ikke tatt sånn hensyn til meg selv og så får jeg en liten pause fra den "selvopptattheten" som uungåelig dukker opp når man er så dårlig.

 

så lykke til, bit tenna sammen og prøv igjen. håper indelig at du får et fullgått svangerskap denne gangen. lykke til!!

["nøtteliten"]

Jeg har et barn fra før og nå er gravid m hyperemesis.

Første 5 mnd var jeg sengeliggende og da mest sykehuset for iv.

 

Kroppen henter seg inn igjen etter en slik tørn. Etterhvert iallefall. Må passe på å få i seg riktig næring etter fødsel iallefall. jeg har fått veldig god oppfølging på sykehuset med kontroller av om jeg mangler noe.

 

Men sånn i forhold til barnet vi har fra før har dert vært skikkelig trasig.

Hun er jo litt redd og engstelig for mamman sin hun da.

 

Pappan har en jobb som gjør at han er mye hjemme og begge besteforeldrene bor nært oss og har hjulpet til. Vi snakket med dem på forhånd slik at de var forberedt på litt ekstrainnsats dersom jeg skulle være så heldig å bli gravid igjen.

 

Nå er jeg 29 uker og kaster fortsatt opp, men klarer å være oppe noen timer om dagen. Kan iallefall være litt til selskap for familien.

 

Vi gleder oss alle til ny baby, og jeg gleder meg til å være litt mer mamma for jenta mi.

Det er tøffe tak men absolutt verdt det:)

 

[Anonym bruker]

Jeg har et barn på 4 år, og er gravid igjen nå. Hyperemesis i begge svangerskapene. Tanken min var at jeg ikke ønsker å ha et enebarn for barnets skyld. Når vi blir gamle og dør, så er barnet mitt helt alene. At mitt barn er såpass stor nå, er grunnen til at vi nå får en til. Jeg hadde ALDRI gjort det dersom jeg hadde hatt et barn under 3 år i huset. Når man har ekstrem kvalme klarer man ikke å være tilstede for barnet over en lengre periode. Jo eldre barnet er, jo lettere er det for barnet å forstå at mamma er syk en periode. Hvis du orker tanken på å gå gjennom dette en gang til, så kjør på. Men jeg anbefaler deg å vente dersom du har et barn på under 3 år. Jeg skal iallefall aldri gjøre dette igjen etter nr to er født.

[The Bad Gal]

Jeg bare bet tenna sammen og hoppa i det. Visste at jeg kom til å bli dårlig igjen, men vil ikke ha enebarn og ikke for stor aldersforskjell, så da var det bare å prøve igjen(mistet også 2 før første vellykka svangerskap, så var sikker på at kvalmen kom til å komme gang nr.4 også)

Ble selvsagt dårlig igjen, men denne gangen har det blitt en del bedre tidligere enn det gjorde sist, men er mye slapp og generelt i dårlig form fortsatt da, men som sagt, det ble noe bedre denne gangen.

Har hatt mye hjelp av mannen min, han har hatt hjemmekontor nesten hver dag og tatt seg av vesla så mye han har kunnet. Sommerferien kom jo også beleilig, så da har han hatt mye fri også. Nå klarer jeg ganske mye selv, og vi har i tillegg startet med noen få timer i barnehage denne uka, takka ja til plassen når vi så hvor dårlig jeg ble, så hadde den i backup da. Skal ha henne der frem til 12 på dagene, så klarer jeg resten av dagen selv. Er nå i uke 20 med lillesøster og storesøster er nå 20 måneder.

 

Min mening er at det blir uansett ikke bedre av å vente, så da kan man likegjerne bli ferdig med det. Det er tøft, men det går, og tenk så deilig det blir når man har født sitt siste barn og vet at man aldri mer trenger å gå rundt i så jævlig form igjen!

[Anonym bruker]

jeg ventet syv år før jeg turte blir gravid igjen! ville at lillegutt skulle bli stor nok til å ta vare på seg selv, for jeg visste at det ville bli et helvete å være mamma og så dårlig, særlig med en mann som jobber mye.. ble like ille denne gangen, og er bare evig takknemmelig for at jeg ikke hadde småbarn i huset mens dette pågikk. er ikke kvalm lenger nå da, uke 38, men var det frem til 29 ca.

[Anonym bruker]

Jeg ble uplanlagt gravid med nr 2, valgte å beholde og var sengeliggende og gikk på en måte glipp av noen måneders utvikling hos førstemann. Angrer ikke på valget, svangerskap nr 2 ble faktisk litt bedre enn med nr 1, spydde bare i 5 mnd, og ikke 8.

 

Er en grunn til at jeg ikke har fått nr 3. Og jeg hadde nok ikke planlagt å bli gravid med nr 2 med det første, men jeg skjønner godt ønsket om søsken.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter!! Dere er virkelig sterke.For oss som vet hvor uendelig langt og vondt et slikt svangerskap kan være..

Tusen takk for delte erfaringer og gode svar!

Masse lykke til videre!

HI