Ei mor som fester for mye.....

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som er alene med gutten sin på snart ett år. Fra gutten var 3-4 mnd,så har hun vært ute minst hver helg. Og noen ganger går hun ut på ukedager også. Så altså ca 2 ganger i uka.

 

Jeg synes dette er alt for mye jeg! Barnevernet har vært på døra hennes pga bekymringsmelding,men de trakk seg fort vekk fordi hun sa det bare var tull at hun gikk så mye ut.

 

Hver helg ringer hun meg og forteller hvor dårlig hun er osv,og jeg prøver å si at ja sånn skjer når man drikker! (er en grunn til at jeg ikke vil drikke)

 

Synes ganske synd i gutten som må ha en mor som er dårlig hver eneste helg og ikke orker å finne på noe med han! Tror hun virkelig at man ikke er mamma i helgene?

 

 

[Anonym bruker]

ta det opp med henne da vel.

Du er vel voksen nok til det..Hvis hun er ei flyfille i dine øyne hva skal du med vennskapet hennes da?

[Anonym bruker]

Ja det er synd på ungen. Barnevernet burde gjerne gjort litt mer, uten å ta ungen. Men veiledning.

[Anonym bruker]

Jeg har tatt det opp med henne! Hun sier at hun ikke kan slutte å leve selv om hun har fått barn.

 

hi

[Anonym bruker]

på en måte er det kanskje greit at ho flyr fra seg når barnet er så lite og ikke skjønner helt hva som skjer. Og så lenge barnet er hos personer han føler seg trygg hos, og har det bra er det jo ikke så ille. Hadde vært mer i tvil hvis det er nye barnevakter som stadig kommer innom.

 

Får håpe ho roer seg ned snart, for det er ikke lenge til barnet blir større og vil kreve mer enn en 1 åring gjør.

[Anonym bruker]

Hadde en venninne selv som ble alenemor. Hun hadde behov for å feste en periode. Komme seg ut av huset. Treffe folk. Glemme alt annet. Men, hun var en fantastisk mor ellers. Og besteforeldrene fikk et kjempe bra forhold til barnebarnet sitt. Plutselig var det ikke gøy å feste så mye lenger. Du er venninnen hennes så du kan jo passe på at det ikke går over stokk og stein.

Se det an litt. Dette er nok en fase som går over.

[Anonym bruker]

Gutten har det trygt når hun er ute,da er han hos hennes storesøster,og hun tar seg godt av han.

 

Får satse på at hun roer seg ja Blir bare litt bekymra når hun ikke klarer å se at ett barn faktisk trenger mamma i helgene også!

Jeg skal jo ikke legge meg oppi hva andre gjør egentlig,men selv kunne jeg aldri funnet på å festet så mye med barn i hus. Går ann en gang i blant,jeg er ikke prippen på det! Men går ann å begrense seg litt mener jeg. Det er de tre første åra i barnets liv som er de viktigste,jeg vil iallefall være tilstede og oppegående når barnet mitt vokser opp.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har selv hatt perioder hvor behovet for å komme meg ut var stort. Jeg var så låst hjemme hele ukene, at når helgen kom følte jeg at for å ikke bli helt gal så måtte jeg treffe andre voksne. Ikke hver helg, men ofte.

 

Dette går som regel over. En blir lei. Og en kan ikke helt sammenligne det å være alene med barn, og det å være 2 med barn når det kommer til dette. De som er to, har alltid en annen voksen i sitt liv. Det har ikke en som er alene. Det er til tider ensomt må mange plan. En VET en er alene. En som har partner VET de er 2, selv om de sitter alene en kveld eller 3.