Kor heftige rier er vanlig?

[Anonym bruker]

???

[Anonym bruker]

Skjønner ikke spørsmålet.

[Anonym bruker]

Hæ? Heftige...? Hæ?

 

Ka mene du HI?

[Anonym bruker]

La meg si det sånn; jeg var fullstendig sjokkert under første fødsel fordi det var så mye vondere enn jeg trodde, men med epidural mot slutten gikk det veldig greit.

Under andre fødsel gikk det "greit" lenge, men ble plutselig uutholdelig. Da var det for sent å få epidural fordi ting utviklet seg raskt. Den siste delen var enormt smertefullt, og jeg følte jeg mistet kontrollen litt, husker jeg skrek etter narkose....men jeg kom meg jo gjennom det, og det var selvsagt verdt alle smertene:)

Alt i alt; når du tror det ikke kan bli verre, ja så blir det faktisk det, mange ganger! Husker jeg trodde det måtte være noe galt, det kunne jo ikke være "meningen" at det skulle gjøre SÅ vondt:)

Tror mine opplevelser er ganske vanlig, i hvert fall i forhold til de jeg kjenner og har snakket med.

Men nå er man jo vanligvis litt forsiktig ift å "skremme" andre førstegangsfødende, så man er kanskje ikke helt ærlig alltid.

Men det er faktisk sant at smertene blir "glemt" med en gang babyen kommer, det øyeblikket er så fantastisk at det er verdt alle mulige smerter i hele verden, det er helt sikkert.

Dette var min ærlige beskrivelse av mine opplevelser:)

Hilsen mamma til 2 - snart 3

[Anonym bruker]

Kan bare si meg enig, kjenner meg helt igjen i det du sier. Det gikk vesentlig fortere andre gangen, men like forbaska vondt! Men det som var utrolig, var at jeg rakk ikke epidural, og det gikk fint uten! Hadde full kontroll på slutten, og det gikk så raskt og fint, vondt er det ja, men fullt mulig å komme gjennom!

[Anonym bruker]

Jeg har født to barn uten medisinsk smertelindring og det er selvfølgelig helt ubeskrivelig vondt, men man overlever.

Jeg gikk inn i meg selv og hadde nok med å ta en og en rie om gangen og ikke tenke så mye mer.

[LillaGorilla♥♥]

alt er vel like vanlig eller uvanlig under en fødsel- folk er forskjellige.

Jeg fødte uten epidural, og var igangsatt. Selvsagt var det vondt, men ikke mer enn jeg greide. Jeg gikk også inn i meg selv og hentet krefter, levde helt i min egen verden.

Og klisjeen er sann: det ER veldig verdt det!