Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #1 Skrevet 19. august 2009 Jeg .... jeg.. vet ikke hvor jeg skal begynne... eller hva jeg i det hele tatt skal si! .... tror det kom frem helt på slutt! Når jeg begynte i ny jobb, har det vært ulike arrangementer gjennom jobben, og der har det vært EN, som hele veien har skilt seg ut. Han har ikke vært veldig pågående, men rolig og snill og hyggelig og hele veien vist sin interresse.. og - han har gitt meg 1000 hint i løpet av dette året... Masse hyggeligheter. Vi har ikke møttes så mye, men han har alltid "vært der"... (hatt litt mail kontakt, nå FB kontakt) Jeg har tatt hintene, men ikke "hørt dem" alikevel... liksom latt dem gå.... latt som ingenting, eller flirt dem vekk etc... eller prøvd å holde proffesjonelt jobb-forhold til han.. Sikkert litt fordi han er noen år eldre enn meg... (10år). men har likt ham, bare mer og mer... så har den siste tiden, har jeg tenkt litt at jeg må kanskje teste ut dette... Spesielt NÅ - denne uken tenker jeg det. Fredag, viste jeg (ikke han) at vi var på samme arrangement, og jeg sendte melding til ham! Han hadde kjempelyst til at jeg skulle komme og treffe ham! Møtte ham senere på et utested, og han var kjempeglad for å se meg, og vi danset og storkoste oss.... Fikk mer enn et hint når han sa med store bokstaver, svart på hvitt at "jeg liker deg jo!!!" og vi danset, og han prøvde mange ganger på å kysse meg... jeg lurte meg unna det endel, (noe som så veldig morsomt ut for mine venner som så på dette, måten jeg lurte meg unna på! de syns nesten synd på ham!!!!) - men - senere ble det kyss på ham! ;-) Jeg har liksom nå bestemt meg for å finne ut hva dette er... Jeg skal ta hintene på alvor, om vi da finner tonen eller ikke, vil jeg hvertfall møte ham igjen, snakke med ham, finne ut av hva vi har hatt gående et års tid nå! Det er jo bare til å prøve!!?!?? Vi har snakket bittelitt på FB etter fredagen, men ikke så mye... var litt skuffende lite, jeg var bekymret på om at thats it liksom.... men :-) han sa hallo i kveld, og vi fikk snakket litt igjen... så nå er jeg glad igjen... vi snakket ikke så mye om... fredag eller om å finne på noe, bare hverdagssnakk... men - når han måtte gå sa han: "vi får snakkes?" og jeg :-) : "ja det må vi ;-)" og han "ha en kos kveld" han sier da at han vil snakke mer med meg, saaant :-) jo klart det.. men jeg har jo lyst å treffe ham! skal jeg være pågående nok til å spørre ham????, jeg kan treffe ham allerede i morgen, ellers må jeg nok vente helt til neste helg, om jeg skal ut av hus.... kan jo være han vil det samme, men er stille og forsiktig, men veldig snill (har jeg hørt!) eller hvor fort skal dette gå?? sånn plutselig??? og hva med aldersforskjellen? skal jeg ikke tenke på det???
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #2 Skrevet 19. august 2009 10 år skal du ta med ei klype salt, så lenge du ikke er 19 og han 29..men er du fks 25 og han 35, synes jeg ikke det gjør så mye. Men dette er jo min personlige mening, og trenger ikke bety nada. Du MÅ stille deg noen spørsmål, forøvrig: -Vil jeg være sammen med han? -Er jeg virkelig interessert i å bl bedre kjent? -Er det rom for en mann i mitt liv akkurat nå? Hvis du roter for lenge rundt grøten, kan du miste han. Han kan tro du bare tøyser med han, og ikke vil noe. Da kan han fort falle for noen andre, som legger ut "garnet" sitt. Mulig han vil "mer" enn du, men da må du vite hva DU vil først! Lykke til. Ikke lukk døren for KJÆRLIGHETEN, hvis det er den du tror står og banker forsiktig på din dør! ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ ♥ Lykke til ;-))
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #3 Skrevet 19. august 2009 Det er 7 år og 3 mnd mellom meg og mannen min. Gjør iallefall ingen verdens ting! Vi har barn sammen, og jeg føler ikke at aldersforskjellen er noe problem.
blond Skrevet 19. august 2009 #4 Skrevet 19. august 2009 Er du singel så gå for det! Du må ikke forplikte deg til å være sammen med han resten av livet. Nyt flørten og la det utvikle seg gradvis. Kos deg!
Anonym bruker Skrevet 20. august 2009 #5 Skrevet 20. august 2009 Er singel ja. og ja, jeg har litt lyst å gå for det - se hva det er og blir og bare nyte tiden... jeg har passert 30 selv, så jeg er det er ikke helt barnerov! :-) Sånn når vi har vært sammen merker jeg ikke aldersforskjellen, og han ser godt ut... er kanskje mer spent på reaksjonene... fra foreldre og sånn :-) vi er da voksne! føler jeg har gjort et stunt nå, som viser at jeg er interresert, iom jeg meldte ham på fredag og - faktisk kysset ham! og vårt hint om å prates igjen.... Etter så lenge uten å ha respondert så mye på hans mange hint... NÅ har jeg jo stukket meg frem her! men jeg vil jo mye heller treffe ham, få snakket ordentlig, ikke i bokstaver... så det må vi klare.... :-) takk blond, som er så flink med å svare på mine sjeldne, men "store" og anonyme spørsmål :-) tusen takk til dere andre også! fortsett med det!!! vil gjerne ha synspunkter... eller spark i baken, kan vi kanskej kalle det!!???? :-)
Anonym bruker Skrevet 20. august 2009 #6 Skrevet 20. august 2009 Jeg var 38 og mannen min 45 når vi ble sammen. Har aldri sett på aldersforskjellen som noe problem.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå