Tynnslitt tålmodighet.....bare sutring nå.....

[HavFruen09]

Jeg fatter ikke hva folk tenker med???? og hvorfor skal alt være så vanskelig????

Jeg sitter her på 8.dag med overtid og har prøvd å holde motet oppe hele svangerskapet på at å føde er noe man bare må gjennom og mange før har greid det! Dessverre har jeg begynt å få fødselsangst og gruer meg virkelig nå.

Og jeg har kranglet med Nav i mange uker da de ikke greier å gjøre jobben sin!!! Sendte inn søknad om foreldrepenger i god tid før permisjonen (9 uker før) men de har enda ikke behandlet den?!? Jeg får ingen svar og maser og maser.... de sier det ikke er saksbehandlere og jeg bare må vente....

Og jeg har gått opp 24 kg og min beste venninne sier "å herregud" og forteller dette videre til andre og mannen hennes tipper babyen min vil være 5 kg!?!

Og mannen min og jeg bare krangler om alt mulig nå, og vi synger på siste verset.... vi tålte tydligvis ikke utfordringen å være gravide....

Jeg har det så tungt nå og føler virkelig at alt er feil for tiden og kan aldri, aldri tenke meg å være gravid igjen nå.....

jeg har prøvd og prøvd å være positiv men nå orker jeg ikke lenger å klistre på meg et smil......

[cakes]

uff da, det var veldig trist å lese innlegget ditt... NAV kan være vanvittig vanskelige, du får trøste deg med at det blir en real etterbetaling hvis dem somler stort mer.. helt utrolig egentlig, at de kan holde på sånn. ei veninne av meg hadde samme problem tidligere i sommer, hun fikk permisjonspenger til slutt da.. etter at barnet ble født. fordi NAV hadde ferieavvikling.

 

veldig ufølsomt av veninnen din egentlig, går ikke an å si sånn. jeg har gått opp 20 kg, men mye av det er vann da, så det er forsåvidt lett å bli kvitt etterpå, men allikevel, man føler seg jo ikke akkurat lekker. da trenger man venner som oppmuntrer isteden!!

 

kanskje det letter ltt på trykket mellom deg og mannen din når babyen kommer? det blir jo mye følelser og sånn når det er så mye annet som skjer samtidig, spesiellt når du er på overtid i tillegg.

ønsker deg lykke til hvertfall, håper alt løser seg til det beste:)

[Tre gutter, en jente og spire]

Du har det slitsomt nå, bare å gå på overtid er nok til å gjøre en hver sprø.. er like mange dager som deg og nå er det nok!! Men det er ikke jeg som bestemmer over dette..

 

NAV er noe møkk enkelte steder, det er i alle fall sikkert. Jeg sendte mailer, det hjalp her. Men det er jo utrolig at de kan behandle folk med så lite respekt både for situasjoner og økonomiske bekymringer. Utsette folk for slikt uten grunn er uakseptabelt! Ansette noen flere kanskje? Er mange arbeidsledige nå...

 

Vekten din skal du ikke tenke så mye på. Babyen er nok akkurat passe stor til din kropp.

Din venninne er veldig lite empatisk.. hun har tydeligvis et behov for å fremheve seg selv. Hvilken glede har hun av å rakke ned på din vekt?! Si fra hva du synes om dette!

 

Det du og din mann går igjennom nå, er ganske vanlig på slutten. Det er slitsomt å vente på babyen og da kan man begynne å hakke på hverandre. Lett å legge all skyld på partneren. Han merker nok at du er annerledes som gravid og forventet kanskje ikke den endringen. Da blir det lett kræsj.

 

Når babyen kommer kan nok foholdet snu, skal du se. Ikke gi opp. Det er lov til å være lei seg! Ingen må være positiv hele tiden.

 

Sender deg en klem og gode tanker. Håper baby kommer snart og at NAV får ut fingern!!!

[HavFruen09]

Tusen takk for støttene ord:)

 

Jeg forstår at til tider kan alt virke håpløst og at ting vil på en edller annen måte løse seg til slutt.

 

Det var nok bare mine forventninger til å være gravid og få barn som var høye, og jeg hadde ikke noe anelse at det skulle bli så vanskelig. Men jeg vil ikke gjennom dette igjen likevel.....

 

Heldigvis har jeg fått time på Ahus igangsettelse JIPPI!

 

Til: Tre gutter, en jente og spire: håper du får snart!