Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #1 Skrevet 19. august 2009 Jeg trenger sårt litt hjelp til hva jeg kan gjøre med min sønn på 7 mnd. Har har den siste mnd vært utrolig vanskelig å ha med å gjøre, kan ikke gå ifra han i et minutt uten at han begynner å skrike, ikke skal jeg få lage meg mat eller gå på do. Og når jeg kommer tilbake igjen er sannelig det også galt, han bare skriker! Har han på fanget å prøver å kose å leke litt med han med etter 5minutter er det og galt, sånn er det uansett hva vi finner på her hjemme og det er så slitsomt. Han har aldri vært sånn før, han lekte masse for seg selv, smilte og var en tilfreds baby. Kan vel nevne at dette skjedde omtrent samtidig som han begynte å spise fast føde og vi begynte å venne han av med mat om natta. Er det flere som opplever dette? Greit nok at de går igjennom mye, tennerne kommer og ting plager de, men det virker som han er utilfreds hele tiden. Våkner også på natten og skriker, kan holde på i over en time før han roer seg da. Dette gjør meg selvsagt sliten, og jeg føler meg som en dårlig mor som ikke klarer å ta meg av sønnen min, er en trist følelse og sitte med, føler meg udugelig og har bare løst å gjøre ting alene og være alene, dette er ikke den mammaen jeg vil være, jeg vil kose meg med sønnen min, så for meg at vi skulle leke og kose oss sammen men istedenfor blir jeg bare sint og oppgitt når han skriker så fælt. Savner den gamle meg og forholdet jeg hadde til sønnen min. Håper noen der ute har noen gode råd til meg Hvis noen vil hadde det vært fint om de kunne lagt dette ut på skravle.
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #2 Skrevet 19. august 2009 uff, kjære deg, det er ikke lett å ha det som du har det nå. Kjente meg litt igjen fra en periode med førstemann. måtte være med han hele tiden en periode, men gikk over. Det kan ikke være separasjonsangst da? Hvis du har en helsesøster som er grei å prate med fåreslår jeg at du snakker med henne. Hun kan kanskje hjelpe deg å finne ut av forfor det har blitt sånn, og hjelpe deg med følelsene dine, for det virker ikke som du har det så kult om dagen. Lykke til. klem
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #3 Skrevet 19. august 2009 hei du det er syns du skal føle det sånn.. jeg veit ikke om det er særlig trøst men jeg tror det fleste har vært gjennom denne "perioden" og syns den er veldig tøff.. men hva med å kanskje prøve en ting av gangen? jeg ser du skriver dere begynte med fast føde og dere begynte å venne han av med nattmat? kanskje dere burde vente litt med å avvenne fra nattmat til han har spist fastføde en stund.. kan hende han allerede har gjort det, det skriver du ikke noe om.. det er oxo i denne perioden de får litt "panikk" når de ikke ser mammaen sin hele tiden. og det er veldig normalt.. hva med å prøve å gå ut på dagtid? tur i parken eller et eller annet så han kanskje blir opptatt av noe annet? jeg veit ikke.. det er ikke lett.. men lykke til hvertfall. jeg er sikker på du gjør ditt beste og er en god mor for sønnen din =) og husk at det er lov å bli sint og oppgitt iblant..
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #4 Skrevet 19. august 2009 Kanskje han er allergisk mot noe? siden det skjedde da dere gikk over til fat føde? Hvis det er noe han reagerer på, slik at han får vondt/blir utilpass, er det jo ikke så rart at han skriker.
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #5 Skrevet 19. august 2009 Tusen takk for oppmuntrende svar, hjelper på og høre at dette er noe som er normalt og gå igjennom. Ser på andre mødre og føler at de har det så fint med barna sine, smiler er blide og sier at hjemme oss dem er alt bare velstand! Da føler jeg meg såklart ennå mer mislykket! Vi begynte med fast føde og ca 3uker senere begynte vi å venne han av med mat om natta, noe jeg angrer fælt på! Var jo mye lettere å bare gi han litt når han våknet, så sov han jo igjen, istendenfor å måtte stå opp og høre på han der han ligger å skriker. Men kanskje det var for tidlig:/ Men tror det vil være dumt å plutselig begynne å gi han mat igjen nå som han våkner på natta. Har så lyst å være den mammaen jeg vil og vet jeg kan være samtidig som jeg trives i mammarollen. Føler heller ikke at dette er noe jeg kan prate med mennesker rundt meg om, er iallefall veldig vanskelig. Håper disse følelsene forsvinner og at lillegutt blir mer glad og fornøyd igjen om ikke så lenge. For det er slettes ikke artig å ha det slik...
Anonym bruker Skrevet 19. august 2009 #6 Skrevet 19. august 2009 Sånn var jenta mi også, sønnen min er i samme fase nå, men litt bedre. Får ikke sitte på do uten å ha han på fanget, tørke meg må jeg gjøre fort og gale mens han sitter på golvet og skriker. Kan ikke bevege meg to skritt når jeg står på kjøkkenet og lager mat osv. Vil tro det bare er fasen med seperasjonsangst, noen er værre enn andre. Med jenta mi kunne vi en periode ikke være på besøk hos foreldrene mine en gang, hun bare skrek selv sittene på fanget mitt, og skiftet jeg sittestilling i sofaen ble lyden enda høyere. Ville sett det ann om det avtar før jeg hadde gått videre og sjekket om det var noe annet som plaget han.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå