for ei på anonymforum:

[Guttemamma til tusen :)]

Fikk studieplass på Farmasi i Namsos, jeg og mannen ble enige om at alle sammen skulle flytte fra Akershus for og på 3 år på Namsos mens jeg studerte,. men nå har han ombestemt seg og jeg måtte dra alene og ungene er sammens med han. Sitter bare og griner i min lille leilighet og savner ungene utrolig mye. Har mest lyst bare og avbryte utdanningen og dra hjem, men har alltid drømt om og studere til farmasøyt og siden den er 3 årig så tenkte jeg det var overkommelig, samt at jeg vil få meg jobb med engang studiene er over.

 

Hva skal jeg gjøre? Klarer ikke være uten barna i 3 år når vi var enige om og flytte alle sammen. Ungene griner også i følge han hver kveld og svigermor måtte dra dit i går kveld og bade ungene og gi de kveldsmat da sønnen hennes var helt utslått fordi han var alene med dem.

 

Noen som kan gi meg noen gode råd, evnt også legge dette ut på skravle??

[nitro circus]

Huff, dere har et dårlig forhold?!?

 

Jeg hadde avbrutt, om det ikke lot seg gjøre å ha et normalt familieliv på denne måten!

At han er helt utslitt er jo for dumt, om han selv rygga ut i sist liten...

 

Men hvor reelt er dette? Har dere ikke sagt opp bhg plasser/sfo osv. for så å skaffe nye plasser i Namsos??

 

Sånn som dette kan man ikke behandle hverandre...

[CMH]

For det første, kan han bare bestemme at han skal ha ungene uten videre og ikke du? Hadde jeg aldri akseptert. Ungene trenger mora si, kanskje til og med litt mer enn faren sin.Hadde tatt meg fri fra studiene, skaffa ungene skole/bhg plass og henta de opp til Namsos. For deretter å hente ungene opp. Hadde ikke bf vært med, vel da tror jeg at jeg hadde brutt forholdet. Man kan ikke bare ombestemme seg helt uten videre mtp flyttingen, når det er så lange avstander det er snakk om!

[CMH]

Upps, skrev visst at du sulle hente de opp, 2 ganger. Men du skjønte vel hva jeg mente