Hvordan vet man at et ekteskap er over?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen min har hatt problem lenge. Vi snakker ikke sammen, vi gjør ikke noe sammen og hjemme er alt bare tull. Ikke slik at vi krangler, vi er liksom forbi der, jeg har resignert, orker ikke mer. Jeg orker ikke tanke på og prøve og prate en gang, fordi jeg har prøvd så mange ganger. Ungene er glade og fornøyde egentlig, for det er jo ikke noe uro hjemme, og jeg vet de er veldig glade i pappan sin. Det gjør meg veldig usikker. Skal jeg gå ut av alt, og ta med ungene, eller bli boende og ha det slik jeg har det nå? Ja, det går utover meg men.. Faen så vanskelig dette er! Gode råd noen?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke omekteskapet deres er over, men hva med å prøve par-terapi? Finne igjen den gamle kjærligheten? Forbedre kommunikasjonen?

[Daddy-Oh]

Prøv ekteskapsrådgivning...

Eller bruk en helg på bare dere to, hvor dere tar opp det dere måtte ha av problemer og prøv å finne ut av det.

Ingen ekteskap vil fungere uten kommunikasjon uansett.

 

Og om dere ikke finner ut av det så må du komme deg bort, selv om derer har barn.

Det er ikke bra for noen på sikt å leve under "falsk" trygghet

[Anonym bruker]

Når en har prøvd alt, og likevel ikke kjenner annet enn "likegyldighet" og kan skilles som venner i stedet for fiender, så er en vel egentlig klar til å gå. Da er der ikke følelser igjen å bygge på.

 

For det motsatte av kjærlighet er ikke hat. Det er likegyldighet. Jeg tenker da ikke i den forstand at en ikke bryr seg i hele tatt, men at det ikke er viktig lenger å være/bli kjærester igjen.

 

De fleste skiller seg vel som bitre fiender, og da er de ikke ferdige med hverandre før de går. Da er der fortsatt følelser.

[Anonym bruker]

Man skal jo ikke utslette seg selv til fordel for ungene, det blir jo ikke greit for dem heller på sikt.

Men man skylder jo ungene å forsøke å berge stumpene. Og kanskje dere trenger proffer inn i ekteskapet, som kan veilede og muligens gi dere en gnist som kan bli en flamme?

Og bare husk at et samlivsbrudd fører med seg mangt og mye, for eks skalman samarbeide om ungene i mange år, det vil etter all sannsynlighet komme nye partnere, dere skal enes om omsorgen for ungene, osv. Det er ikke sikkert gresset er grønnere på andre siden, men kanskje det kan grønnes litt der dere er med litt van og gjødsel?

Hvis det ikke går, så hadde jeg involvert min mann i planene om oppbrudd, sånn at begge venner seg til tanken samtidig. Da er ikke den ene parten ferdig med saken når den andre får vite om det.

Lykke til:)