Hvorfor blir jeg like skuffet og lei meg hver kveld?....

[Anonym bruker]

Samboer har ikke lyst på sex,og virker uintr. i hele meg.Vi har bare vært sammen nesten et år,så han kan jo ikke akkurat være lei allerede.

 

Når jeg spør om alt er bra,så sier han at det er det.Vi hadde en krangel for 2 uker siden,der det kom fram at han ikke syns jeg gjør nok med livet mitt.Jeg går bare på skole og jobber ved siden av..Vet ikke hvorfor han mener det,men jeg føler at det egentlig liggr noe mer bak.Det roet seg,og noen dager senere spurte jeg hvorvor vi ikke har sex mer,og da kom det fram at det var fordi han ikke tenner på meg,pga det vi hadde kranglet om sist.Jeg ble kjempelei meg og såret.Ikke så greit å høre at kjæresten din ikke tenner på deg..Nå i helgen hadde vi sex en gang,men vi snakket ikke om noe,så etterpå trodde jeg ting skulle bli bedre.Men status er visst som før,og jeg kjenner meg nesten skitten og billig siden jeg slapp han til den gangen..For nå virker han ennå avvisende på en måte.Vi snakker om dagligdagse ting,men vi kysser og koser ikke.Ligger jeg meg inntil han,virker han litt stiv og utillpass,og det er en vond følelse..

 

Ikke vil jeg ta det opp heller,vil liksom ikke ødelegge den skjøre "våpenvilen" som er nå,samtidig så spiser det meg opp innvendig..

 

Dette var bare et lite hjertesukk fra meg...

[Anonym bruker]

Huff da. Vil du leve med en resten av livet som sier han ikke lengre tenner på deg pga en krangel? Tenk så lite av meningene dine du kommer til å tørre å dele med han i fremtiden?

Kjempetung og tøft men jeg hadde nok gått ut av forholdet før det blir lengre og felles barn involvert. Han viser ikke så mye respekt for meningene dine og deg om han blir så avvisende når du forteller dine syspunkter til han. Hva tror du HI?

[Anonym bruker]

Er litt slik jeg tenker også,for er det en måte han kan straffe meg på,så er det med sexen.FOr det er viktig for meg,og det er en bekreftelse på følelser.

 

Vi er begge to ganske stae,men jeg prøver å jenke meg litt,men da forventer jeg det samme fra han,og jeg tror det er der det ligger.For han har før alltid fått viljen sin.Snakket endel med svigermor,og hun bare bekrefter dette.

Så egentlig er dette blitt en viljekamp..Men jeg vet innerst inne at vi kan få det bra sammen,men det koster av begge to.Han vet også at vi kan få det bra,og han vet hva det koster,men det er vanskelig for han å jenke seg..men da går vi begge to glipp av noe fint..

 

Angrer på at jeg valgte å prøve på nytt,for jeg sa jeg aldri mer skulle rote meg opp i en mann...

[Anonym bruker]

Det er lov å satse på forhold, aldri gi opp å finne en kjæreste.

Men tror du virkelig at du klarer å forandre han? dusitter nå og er leideg uten å kunne snakke med han om det - for det er han som gjør deg leideg? Det største problemet er at mange tror de kan forandre typen sin..Syns du fortjener bedre, en som du kan snakke om følelsene dine med og en som støtter deg og ikke er så sta at han bryter deg ned ved å straffe deg på den måten. Du sier han vet at han må jekke seg ned men han er tydligvis ikke villig til å jekke seg ned for deg så er du villig til å satse videre på han når han ikke er villig til å jekke seg ned for at det skal funke?

[Anonym bruker]

Virker som han har dårlig samvittighet for noe,f.eks utroskap.

Skal ikke si han har vært det,men var nøyaktig slik eksen min oppførte seg mot meg når han hadde ei annen i tankene.

[Anonym bruker]

vet det ikke er lett, men har det litt som deg...

 

og når typen min blir som du beskriver etter en krangel eller et skjeivt ord..så later jeg som om det ikke bryr meg..

 

jeg finner på ting på egenhånd og bruker mye tid på meg selv,...

 

jeg går ut med venninner på kveldstid og koser meg, tar ikke initiativ til sex..hva er vitsen når man vet man blir avvist???

da er det bedre å la han lure på hvorfor i helvete jeg ikke har lyst på han..hehe..og den følelsen får han nemlig om du lar vær å ta initiativ og holder på med dine egne ting...

 

kan nesten tenke meg at du er litt som meg, knekete, og ønsker mye oppmerksomhet fra typen din

 

lover deg at dette funker:) prøv!!

[Anonym bruker]

Si direkte til ham at du forstår at her ligger det mer bak. Og spør hva det er.

 

Hva er det han mener med at du gjør lite med livet ditt? Du gjør jo vanlige ting. Hva mer skulle du hatt tid til?

 

Hva gjør han med sitt liv som er så stort i forhold?

 

Hvorfor er han sammen med deg, om han syns du gjør for lite med livet, og han ikke tenner på deg mer? Hva er det som holder ham fra å gå?

 

Det du egentlig må gjøre, er å tørre å risikere hele forholdet for å komme til bunns i dette når du spør ham hva det er. Gå litt hardt på. Du kan jo ikke leve slik som dette, så da er alt bedre.

[Anonym bruker]

Veldig umoden oppførsel fra typen din, å furte og straffe deg i flere uker etter en krangel. Ville seriøst vurdert forholdet hvis det over tid viser seg at dette er en del av personligheten/væremåten hans og ikke kun et engangstilfelle.

 

Har vært sammen men en sånn mann jeg også, han var furtete og mye dårlig humør, og han var aldri fornøyd med hva jeg gjorde i livet mitt, mine fritidsinteresser osv. Alltid noe feil. Fikk meg til å få dårlig selvtillit og de årene var veldig tunge. Jeg holdt dessverre ut i mange år, uff, fælt å tenke tilbake på. I ettertid har det kommet fram at han sleit med tunge depresjoner, og ikke egentlig var så fornøyd med sitt eget liv heller. Det gjør det jo lettere å forstå problemet hans, men det hjelper ikke bare å forstå årsaken til problemet så lenge man ikke kan gjøre noe med det. Nå er han 40 år og akkurat likedan, puh gjett om jeg er letta for at jeg gikk ut av forholdet!

 

Nå har jeg funnet en mann som liker meg og aksepterer meg som jeg er, og som har en mye mer omgjengelig personlighet. Livet er herlig! :-)

[Daddy-Oh]

Er enig med de som sier at du bare MÅ snakke med han om dette.

Klart det er noe som er galt en plass.

 

Det blir ikke alltid bedre med årene og nå har det allerede nådd bunnpunktet hos dere og det er ikke bra.

 

Om han prøver å vri seg unna og ikke vil snakke om det så bør du heller revudrere om hva som er viktigst for deg, sexen eller et evt forhold uten sex...

Sex er selvsagt ikke alt, men det får da være grenser.

 

Håper du finner ut av det og lykke til