Har en venninne som alltid skal være "perfekt".

[Anonym bruker]

Leiligheten er prikkfritt til hver tid. Hun har bare hvite møbler, med pynteputer av Lacost på sofaen. Hun er veldig nøye på hva slags klær hun går med. Blir t.o.m flau av å kjøre en VW golf (automatgir).

 

Hver gang jeg og sønnen min beøsker henne (veldig sjelden), så må han sitte ved kjøkkenbordet og drikke saft. Han får ikke lov til å sette seg med oss. Hun er ekstrem redd for at han skal søle, eller knuse noe. Jeg må også være ekstrem forsiktig når jeg skal drikke eller spise noe. Blir kjempe nervøs, og klare ikke å slappe ordentlig av. Men jeg skjønner jo at hun er redd for å lage flekker på møblene hennes.

 

Og nå har hun fått et barn. Så lurer på hvordan det skal gå med møblene hennes, og tingene som hun er så redd for.

[Dunder]

Dette trenger vel ikke du gå rundt å bekymre deg for? Hun finner vel ut av det selv etterhvert.

[Anonym bruker]

Klart hun finner ut av det.

 

Men når hun hele livet prøver å være så perfekt som mulig, så kommer det et barn inn i bildet. Lurer bare på hvordan hun vil takle det. Flekker på sofaen, muligens en vase eller to blir knust.

[Anonym bruker]

Er ikke meningen at du skal være nærvøs, kjære deg. For å si det slik er jeg nok mer anspent enn det du er når du er på besøk hos meg. For det første har jeg ikke tenkt å føde i stua, og jeg løser et fremtidig problem med klisne barnehender med å dekke til sofaeen når barnet er våkent. Så slutt å la mitt interiør bekymre deg.

[Anonym bruker]

He he he...nice try.

 

 

[Anonym bruker]

Så ditt barn skal få sitte i sofaen mens andres skal sitte ved bordet?! Sånne folk besøker jeg rett og slett ikke, HI, anbefaler deg samme taktikk

[Anonym bruker]

Hun er uten barn og selvsagt kan hun bestemme at barn ikke spiser/drikker i sofaen. Forstår ikke hvorfor dette irriterer deg.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er faktisk enig med siste her. Jeg syntes det er en uting med spising og drikking i sofaen. Vi har kjøkkenbord og spisebord på stuen. Og jeg er ikke hysterisk mtp renhold, men jeg skjønner godt at hun venninnen din ikke vil ha barn som evt søler i sofaen.

[Anonym bruker]

13.13: har jeg sagt at det irriterer meg? Grunnen til at jeg fortalte at sønnen min måtte sitte ved kjøkkenbordet hver gang vi besøker henne, er for å fortelle hvor ekstrem hun kan være. Men selv om hun kan ta litt av når det gjelder tingene sine, så er hun fremdeles en god venninne.

 

Bare lurer fælt på hvordan hun komme til å takle det å ha et barn, når hun er så redd for alt hun har hjemme hos seg.

[Anonym bruker]

13.19: det skjønner jeg godt. Men når bare han må sitte der, mens jeg kan ta meg en kaffe ute i stuen...Gjør du det med dine gjester? Jeg bare lurer.

[Anonym bruker]

Det blir jo ikke ditt problem når hun får barn, hun finner sikkert en løsning på det.

At barnet ditt må sitte ved kjøkkenbordet, løser du ved at dere også sitter der, så slipper du å bekymre deg for om du også søler.

 

 

[Anonym bruker]

Joda, det kunne vi ha gjort. Men venninna mi liker at vi sitter i stua og prater. Hun liker bare ikke at barn skal drikke noe som helst i stua, siden hun er redd for at barn kan søle på sofaen eller på teppet. Derfor tenker jeg at nå som hun selv har fått barn, om hvordan det skal gå.

[Anonym bruker]

Skjønner ikke helt hva du vil med dette innlegget, annet enn hvordan der skal gå med sofaen, teppet og vasene.

Det er da ikke noe for deg å tenke på? Hun finner helt sikkert ut av det.

Slutt å bruke tankevirksomhet på det.

[malingus]

Skjønner deg godt jeg hi.

Jeg er ikke redd for de tingene jeg har hjemme. Og enda mindre etter at jeg fikk barn. Man kan bare ikke være redd for at sofaen skal få en flekk, eller at noe skal ødelegges, om man vil ha besøk av et barn. Da må man enten ta sine forhåndsregler, eller si ifra at "vet du, jeg er så redd for tingene mine, at jeg ikke tror det er så lurt at du tar med ungen din hit."

Man kan ikke forente at et lite barn sitter alene ved kjøkkenbordet, mens de andre drikker kaffe i sofaen. Ærlig talt.

Hva er forresten vitsen med å ha slike møbler? Er ikke møbler til for å brukes? Som jeg pleier å si, "en god bok er fillete og slitt -godt brukt!"

[Anonym bruker]

Må le litt, kona til broren min er omtrent sånn. Alt er så rent, ryddig og pent hjemme hos de.Alt matcher og ingen flekker noen steder. Og når de er hos oss så føler jeg bare at hun kikker seg rundt og tenker "hvordan kan noen bo slik".

Hun (og han) har ingen barn og jeg tror de er typen som tror at ungene kommer ferdig oppdratt.

Så jeg bare gleder meg til den dagen de har en 1-2åring som svinser rundt med knekkebrød (enda h*n vet man bare skal spise ved bordet..). :D

 

[Anonym bruker]

13.31: he he he....der sa du det.

 

Jeg vet ikke helt selv hva jeg vil med innlegget. Bare en liten "jeg-lurer-på" tanke.