HYLING

[schubidu]

Vår lille på 11mnd har enlei tendens til å hyle når ikke alt er optimalt. Er hun bittelitt trøtt hyler hun fordi ikke leken gjør som hun vil, eller hun ikke får grave i søpla, eller fordi vi ikke løfter henne opp, eller fordi hun ikke har alles oppmerksomhet 100%. Ved matbordet hyler hun når hun ikke får spise akkurat det hun vil på den måten hun vil, eller krise med vannkoppen, eller helle ut vannglasset vårt.

 

Det er ikke noe stille forsiktig hyl, hun hyler så høyt at vi får øresus.

 

Det begynte ved 6-7mnd alder, vi tenkte det var en fase, og prøvde å ikke gi henne oppmerksomhet rundt det. Selv om dette ikke alltid er så lett fordi det rett og slett gjør vondt i ørene, og det er jo ikke lett å høre barnet hyle.

 

Det er ikke snakk om gråting, men ett enkelt hyl, så pludrer hun videre og hyler igjen. Så hun har det ikke grusomt (selv om hun kan holde på sånn hvis hun har bæsj i bleien, er sulten etc også)

 

Er det noen som har noen idé om hvordan vi kan få styr på denne hylinga?

[GreitÅVæreAnonym]

He, he, har dessverre ingen råd når det kommer til hylingen,men jeg kjenner meg igjen. Har en liten tass selv, som hyler slik at man får øresus og det skjærer bokstavelig talt gjennom marg og bein. Jeg og sambo må holde oss for ørene når han setter i gang. Han gråter ofte på denne måten også, og det høres ut som om han blir misshandlet der han hyler som en stukken gris- det er uutholdelig (jeg har seriøst tenkt på hva naboene må tro). Han høres skikkelig dramatisk ut, men vi må nok bare innfinne oss med at han har en spesielle gråt, den har nemlig vært slik fra hans første uke.