Jeg er veldig skuffet av bf

[moota m storebror&lillebror]

Når jeg gikk, ble han mange ting, men etter en stund var han furten for å si det på en enkel måte. Så var jeg så uheldig å si at jeg ikke lukket døra. Jeg vil aldri si aldri. Og ting gikk supert. Vi var masse sammen. Hjalp hverandre og gjorde ting med barna. Lekeland, badeland, ferie, ut å spise, handling osv.

 

Men, så følte jeg at jeg måtte si at det må være alt eller ingenting. Enten er vi kjærester eller så er vi pappa og mamma som har gått fra hverandre. Jeg trivdes kjempegodt slik vi hadde det. Men fant ut at jeg ikke vil mer. Jeg vil ikke ha alt. Jeg følte jeg måtte være ærlig. Så ikke bf nå gikk rundt og trodde at jeg snart sa opp leiligheten og kom tilbake. For vi ønsker ulike ting. Og jeg ser ut som jeg trives med han, men jeg trives egentlig med situasjonen. Trives med å være fri og alene, men å være med han og ha han rundt meg. Veldig vanskelig å forklare.

 

I alle fall så ble han målløs når jeg sa det. For han følte ikke det gikk den veien, han følte at det gikk så bra. Og det er jo det jeg mener. Det er knall! Men jeg vil ikke ta neste skritt. Som han bare sitter å venter på at jeg skal ta.

Så ble han sur, og gikk. Han reiste hjem til foreldrene et par dager etter, antagelig for å få slippe å være alene og tenke.

 

Han har noen ekstra fridager nå før han reiser på jobb, og jeg sendte sms igår og spurte om han ville ha barna en ettermiddag denne uka. Fikk ikke svar. Så ringte jeg nå og spurte hvorfor han ikke svarte. Nei for han visste ikke, han holdt på med noe graving hos foreldrene. Så han velger de siste fridagene før han kun ser barna hver 14. dag, å sitte å grave hos foreldrene, som har mer enn råd til å leie folk til å ordne opp.

Og han gjør det for å "ta" meg. Og så går det ut over barna!

Jeg er veldig veldig skuffa!

 

 

 

 

Men også veldig klar over at jeg er sikker på at jeg ikke vil ha en slik mann. Han bekrefter bare det jeg trodde om han, og graver det forholdet vi en gang hadde lenger og lenger ned!

 

 

 

[Northernlights]

Han har sikkert kjærlighetssorg, og det er jo ikke så helt greit å takle sånt. Du får prøve å sette deg inn i situasjonen hans, om det var andre veien. Han trodde altså at det skulle bli dere to, men fikk et bestemt og permanent nei fra deg. Dette takler han altså ikke så bra, og det er det du ser nå.

 

Håper han "kommer seg", og tar det med fatning for barnas skyld. Men han har det sikkert vondt. Og det er nok derfor han er som han er nå..

 

 

[moota m storebror&lillebror]

Håper du har rett!! Jeg synes også dette er vanskelig, men jeg vil være ærlig. Vil ikke gi falske forhåpninger om noe som helst.

 

Nå svarer han ikke lenger på sms, er furten og holder avstand.

Satser på at det går seg til, for barna sin del.

Jeg trenger også andre ting å tenke på tror jeg.

 

[Kokkeli nyter våren:)]

Håper ting ordner seg. Han er nok litt snytt ja, syntes kanskje det er litt flaut/dumt/vanskelig å forholde seg til det "nye" som har skjedd. Håper det gir seg når han får tenkt seg litt om slik at dere kan fortsette det gode samarbeidet. Syntes også det var helt riktig av deg og si ifra. Hvis ikke hadde du jo ført han bak lyset i den tro at det kunne blitt noe etterhvert. Og så lenge du vet dette ikke blir så må du jo si det. Synd det skal gå ut over barna, men tror ikke motparten ser det på samme måte, vi hører jo om akkurat slike tilfeller gang etter gang. Håper som sagt det ordner seg til det beste for alle parter!!!!