dere som har vært aleine siden graviditeten

[Anonym bruker]

og ikke har et spesielt godt forhold til bf, hvor gammel var barnet da han fikk ha han/henne på samvær med overnatting, og hvor ofte skjer det?

[noLadyjustME]

Hei,

her var mini 14mnd da han overnattet første gang, han er nå 2 år og en mnd, og skal fra førstkommende helg ligge en hel helg-annen hver helg fremover. Mitt tempo, og det funker greit.

[:::) Frøken Velferdsrett]

13 måneder var han når han sov der første gang. da hadde begynte vi med en natt vær 14 dag.når han var omtrent 2 år begynte vi med anden vær helg og en dag i uka.

[Anonym bruker]

så bra at du fikk ta det i ditt tempo! Jeg vil egentlig ikke at jenta mi skal overnatte hos bf i det hele tatt, men det er vel sånn at hun må det tilslutt....

Men kan jeg spørre hvor mye samvær din bf hadde med gutten din i forkant?

takk for svar!

[Anonym bruker]

så bra at dere har funnet noe som funker for dere! Jeg gruer meg bare sånn til den dagen kommer for meg, men kanskje det forandrer seg etterhvert som hun blir eldre...

[noLadyjustME]

Ja klart du kan spør

Skjønner hav du mener, er ikke særlig kjekt å tenke at barnet skal til "noen" som du ikke syns så veldig om selv, MEN, det går faktisk mye bedre om DU er den som legger frem forslag om samvær. Da gir du litt, og kanskje litt uventa for bf's del, samtidig som bf føler han får uten noe stress, om du skjønner hva jeg mener!

Her kom bf i bildet når mini var 3 mnd(når dna-test svar kom,hehe typisk), da var han hos oss et par timer, en dag i uken, så når mini var 6-7 mnd tok han han med seg hjem til seg et par timer en dag i uken.

Etterhvert, tror det var omtrent når han var ett år hadde han ca 3 timer onsdag og fredags-ettermiddag. Og derfra kom en overnatting annen hver lørdag..Det kan høres klønete ut, men på denne måten har det gått så gradvis at både Lukas og meg har fått en grei tilvenning

Nå når Lukas begynte i barnehage sist uke, kom jeg frem til at disse ettermiddags-sæmværet bvare ble stress for lillegutt, så da virket det mest forsnuftig med en hel helg annen hver uke..Krysser fingrene for at JEG overlever hehe. bare spørre om du lurer på noe!

[Anonym bruker]

skjønner det med at det kan bli bedre hvis jeg foreslår selv. Men, neste gang vi skal evaluere samværsavtalen på famvernkontoret tror jeg nok at han allerede har tenkt mye på hvordan han ser for seg at ting skal bli, moren hans har i alle fall MANGE tanker om dette.... (som setter meg litt ut, for hun er helt urealistisk...)

Her ville bf at jeg skulle ta abort, og var totalt fraværende hele graviditeten, men dukket uventet opp like før termin...

Nå har han vært veldig veldig ustabil så langt i fht samvær, men det er fordi han har valgt å reise mye i sommer, så han har ikke vært her for å kunne besøke oss. Men nå vil han komme en gang i uken. En av grunnene til at jeg stresser litt (bortsett fra en del ekle episoder oss i mellom) er at han har virkelig ikke peiling når han er her, Greier ikke å kle av eller på henne, definitivt ikke å stelle henne, eller bære henne på en "normal" måte, alt er så ufattelig klossete, og hun blir urolig og grinete. Merker jo at han er usikker, og prøver å "guide" han så godt jeg kan, men selv om han er usikker på hvordan han skal gjøre ting, kjører han bare på uansett, og det går som oftest dårlig,,,

Men nå er mini knappe fire mnd da, så det blir vel enklere når hun kan hjelpe mer til selv... Men bare å tenke på at han skal ta henne med seg aleine setter meg helt ut, klarer ikke å stole på at han greier å ta seg skikkelig av henne.

Overreagerer jeg voldsomt her nå? blir kanskje litt vel overbeskyttende her, men kanke hjelpe for det.... Tar gjerne i mot tips som kan hjelpe meg til å slappe mer av i forhold til dette...

Lykke til med helgene dine fremover! Du virker som en solid mamma som tar gode valg på vegene av gutten din, du overlever helt sikkert:)

[Anonym bruker]

her dro bf 3 mnd før fødselen.. vårt 3. barn

 

måtte svelge MANGE kameler ja! men han stilte heldigvis opp å besøkte h*n ofte. korte men hyppige besøk.

 

så fra h*n var 4 mnd var h*n til bf 4-5 timer hver tirsdag og torsdag + annenhver helg (altså, 4-5 timer fred, lørd, sønd)

 

jeg ammet enda, men h*n spiste grøt + drakk vann eller babyjuice av flaske. så gikk kjempe bra.

 

men da h*n var 7 mnd begynte bf å ha h*n på overnatting. gikk bra det å..

 

men vil ikke annbefale å begynne så tidlig... dette erfarte både jeg og bf da det ordnet seg med oss, først da så vi hvor stresset h*n var..

 

h*n taklet ikke at jeg gikk ut av rommet engang.. det var en vond erfaring.

 

men dette er snart 2 år siden å tryggere barn skal man lete lenge etter:))

 

så det gikk bra til slutt:)

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Jeg ga etter for mye press og lot barnefar ha han på vanlig samvær fra han var ni måneder gammel. Dummeste jeg noensinne har gjort da ungen ble kjempeutrygg og fortsatt er det, må legge meg med han for å få han til å sove osv:(

 

Så ta det i ditt og ungens tempo, å la seg presse til noe annet er ikke bra :/

[Anonym bruker]

Jeg ble far nå på fredag som var, fikk lov å besøke barnet på sykehuset den dagen. Men etter dette har jeg vært veldig uønsket hos bm, så jeg har ikek sett ungen min siden. Jeg har aldri gjort bm noe vondt, så jeg skjønner ikke hvorfor hun gjør dette mot meg.

 

Hva kan jeg forvente av kontakt med ungen min? Er en trilletur i uken nok for bf, som virkelig vil se henne så ufattelig mye mer?

 

Skjønner jo at jeg ikke kan forvente meg noe overnattingsbesøk i løpet av de neste 12 mnd, men har ikke bm også et ansvar for at ungen skal trives hos/med bf?

 

De siste tre dagene har vært de tyngste i mitt liv, selv for en som har sett sin sønn ligge helt blå i en sykehusseng omringet av leger...

[noLadyjustME]

Hei, og gratulerer som far!

Jeg kan selvsagt ikke snakke for moren til barnet ditt, men kan si hvordan jeg selv gjorde når mini var nyfødt.Eller dvs bf var jo ikke interressert da, men en uke etter fødsel og mnden etter var ganske så hektisk og jeg tror ikke jeg hadde vert klar for spesielt med besøg, egentlig samme hvem det var, og så lenge vi ikke var sammen.

Så mye mulig at det går seg til etterhvert for dere, moren vil nok komme seg til hektene i eget tempo, og få orden på seg selv og hennes forhold til babyen først, så skal du se om det ikke faller på plass.

 

Kontakten kan komme senere, men det betyr ikke at du må holde deg vekk fordiom, vis interresse og gi klar beskjed om at du ønsker utvidet kontakt osv.

 

Bm har også et ansvar for at samvær skal gå greit, eller ihvertfall at det skal være samvær,så bare hold ut

Lykke til!

[noLadyjustME]

Hvis bf ønsker samvær så skal han jo få det, men han må også ta det i deres tempo, både ditt og babyen.Det er jo helt essensielt for at dere skal få et trygt og godt forhold! Så det kan du prøve å snakke med han om, og si at du vil at de skal ha et bra forhold, men at det må gå litt saktere, og at du føler du mister litt kontroll.

 

Dettte med påkledning og stell kommer utrolig nok til å gå greit ;-D hehe, det ser nok kanskje litt klønete ut, og han kommer nok aldri til å gjøre ting på "din" måte, men han får dreisen på det etterhvert og finner fort ut hvilken vei som er opp og ned

Du overreagerer egentlig ikke, siden det bare er slik du føler det. Sånn var jeg også- i starten! Og etter situasjonen kan aldri bf erstatte mamma som h*n ser hele tiden, og stoler på med hele seg.

 

Men når barnet har blitt vant til BF som en naturlig del av livet og at han kommer med jevne mellomrom, så gleder barnet seg til dette etterhvert, og da syns nok også bf at alt blir mye lettere ang den lille.

 

Trygghet er stikkordet for dere alle, og det kan ta tid å bygges opp!!

Nå dere er trygge på hverandre så vil du se at det blir lettere å gå ut av rommet f.eks når bf er med lille, og etterhvert-snakker lengre frem i tid, så vil du ganske sikkert glede deg til litt alenetid, samtidig som barnet gleder seg til litt pappatid!

 

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Gratulerer som pappa

Du har såklart rett på å se barnet ditt, og ja barnemoren har ett ansvar for at far og barn skal kunne ha ett godt forhold.

Det viktige er at dere samarbeider og kommuniserer for å få til dette. Forklar barnemoren at du vil være pappa for barnet ditt, at du ønsker å få ta ansvar og at du gjerne vil se barnet mest mulig, fortell det du skriver her inne.

 

Slik vi gjorde det så fikk barnefar lov til å besøke ungen sin så mye han bare ville, desverre var ikke det ett "tilbud" han benyttet seg av. Så jeg krevde at han kom å besøkte ungen minst to ganger i uken, med tanke på å trappa opp etterhvert til den dagen overnatting ble aktuelt.

 

Prøv å få til en avtale med henne om hvor ofte du ønsker å se barnet, ikke kjeft og true, men forklar henne at du allerede er glad i barnet, at du kommer til å savne barnet mellom hver gang du ser det, at du ønsker å knytte bånd til barnet du også.

Synes det er rart om hun ikke setter pris på det, hun må sette følelsene sine til side og tenke på at det er kjempebra for barnet at du får møtt barnet mye.

 

Stå på for det du ønsker og lykke til, håper du får sett barnet ditt mye!

[Anonym bruker]

Gratulerer med baby!

 

Kan det være at bm vil komme til hektene og bli kjent med babyen selv før hun er klar til å slippe deg til? Eller kan det være at hun har andre grunner som dere ikke har snakket om?

 

Mitt råd til deg må uansett være å ikke presse deg på, men si til henne at du ønsker å ha kontakt og bli kjent med barnet ditt. Kankje dere kan ta en tur på famvernkontoret å utarbeide en samværsavtale når hun kommer på bena igjen?

 

Det lureste er å la bm føle at hun har kontroll oversituasjonen og at ting skjer i hennes tempo, det vil du få mye igjen for på sikt!

 

Lykke til!