HJÆLP!!! Barnefar vil ta fra meg lillemann!!!

[Anonym bruker]

Barnefar sier han skal bruke en gammel betinget dom jeg har på meg i rettsak, for og få 100 % foreldreansvar. Kan han virkelig gjøre det?, er det relevant?

Jeg fikk en betinget dom for flere år siden, så satt aldri inne.

 

Trenger virkelig svar.

[Anonym bruker]

Kommer ann på hva den dommen er på, men selv uten det kan fedre nå få foreldreannsvaret om ungen har det bedre hos de enn hos moren.

[Anonym bruker]

I utgangspunktet kan jeg ikke se noen grunn til at en betinget dom, som vel er ferdig sonet (?), skal ha noen betydning for omsorgsfordelingen idag.

 

Men hvor gammel er barnet? Og hvem har omsorg for ham idag? Hvem har hatt omsorg for ham fra han ble født?

[Anonym bruker]

Begge har / hatt omsorg. Men han ville ut av forholdet, og ønsker ikke samarbeid. Sønnen er 4, 5 år. Jeg synes dette er helt tragisk. Han har alltid brukt trusler for å fremheve makt, og jeg har latt meg undertrykke i lang tid... men tar han lillemann på heltid kan jeg like gjerne grave meg ned. Dommen er rimelig uskyldig, og jeg samarbeidet. Tok noe penger fra en tidligere arb.plass . 19000 som ble tilbakebetalt, og fikk en betinget dom. - Og dette er flere år siden nå...

[Anonym bruker]

Da må dommen være på misbruk av barn, og egentlig bevises at du utsetter ditt barn for dette nå. Og hadde dette vært dommen du har, så hadde du heller ikke fått betinget dom den gangen;)

 

Slapp av. Han skremmer deg bare:)

 

Barnefar her har all rett til vanlig samvær, selv med voldsdom, besittelsesdom(narko), og 2 fyllekjøringer.

 

Så lenge du har hovedomsorgen nå, så kan du egentlig drite i hva barnefar truer med. Hva annet har han å stresse deg med? Ingenting, sannsynligvis. Dette er et helt normalt trekk hos en som er sur fordi han ikke får viljen sin, og at du ikke "danser etter hans pipe".

[Anonym bruker]

Takk for svar.... - jo det var en betinget dom - underslag som det så tragisk heter angrer veeeeldig, men lite jeg får gjort med det i dag. Jeg grøsser bare av tanken på en rettsak der han plutselig skulle få gjennimslag. Jeg synes selv jeg er en god mor, jeg har en god jobb og god helse takk og pris. Ingenting er i veien for at vi ikke skal klare oss uten bf. Men når han buser ut med truselene sine blir jeg litt med meg kan man trygt si.

[Anonym bruker]

Dette blir jo en noe meningsløs diskusjon her inne - det kan jo være at barnefaren mener at han har noe "mer" på deg, og bare vil bruke dommen til å understreke din karakter.

 

Uansett - dette blir et langt lerret å bleke. Først må dere til obligatorisk mekling, og så må saken opp i Lagmannsretten. Saken kommer opp i løpet av ca. 3-9 mnd (litt avhengig av hvor man bor i landet), og i et rettsforberedende møte (før selve rettsaken) vil det bli oppnevnt en sakkyndig psykolog, som skal gå inn og observere både deg og far sammen med barnet. Sakkyndig har mulighet til å gå inn på alle sider ved både deg og far, og vil helt sikkert også komme med en vurdering av din omsorgsevne ift. denne dommen (men den vil neppe være særlig relevant, dersom du har holdt din sti ren siden dengang).

 

Etter rettsaken tar det 2 mnd før dommen blir rettskraftig, og dere vil begge sitte igjen med en advokatregning på ca. 50.000 - 100.000 kr hver. Av og til blir partene idømt saksomkostningene for sakkyndig også, og da må dere ut med ca. kr 25.000 - 75.000 kr hver dersom retten mener at kostnaden skal deles, evt. kan den ene partnen bli idømt alt (alle tall forutsetter at ingen av dere kvalifiserer for fri rettshjelp).

 

Det skal ekstremt mye til at noen får 100% daglig omsorg for et barn, men det er alltid barnets beste som er førende både for hva sakkyndig og retten bestemmer seg for.

 

Det aller beste - både for barnet og dere - er at dere blir enige om en god samværsavtale. Det innebærer at man kanskje må svelge noen kameler, men jeg kan love deg at det lønner seg i lengden - både følelsesmessig og økonomisk.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Sorry - jeg skriver at saken først skal opp i Lagmannsretten. Det er selvfølgelig ikke riktig - den må først opp i Tingretten, og så kan dommen evt. ankes til Lagmannsretten :-)

[Anonym bruker]

og hva skulle underslag ha med din evne som forelder å gjøre?

[Anonym bruker]

Han har ikke noe mer på meg nei. Den eneste grunnen til at han vet om det, var fordi jeg selv fortalte han om det. Han har i grunnen ingenting på meg.

[Anonym bruker]

Det lurer i grunn jeg også på...Synes personlig ikke at det er en god nok grunn til å ta bort foreldreansvaret for gutten min.

[Anonym bruker]

Vel - det er deres respektive omsorgsevne som vil bli vurdert, og som sagt er det "barnets beste" som vil være førende. Kan jo være at han mener at han har masse på deg - og dette må han da være i stand til å dokumentere. Dersom det du sier stemmer, skal han slite litt.

 

[Anonym bruker]

Dersom det ikke er noe spesielt å utsette på noen av dere som foreldre (hvilket jeg såvidt får inntrykk av, av det du skriver), så vil dere jo - forutsatt at dere ikke blir enige - måtte ta dette til retten. Der er gangen ca som ei over her skriver; rettsmekling --> tingrett --> dom --> evt anke --> lagmannsrett --> endelig dom. Dette vil koste dere dyrt. BEGGE to, uavhengig av hvem som måtte "trekke" den andre for retten. Advokater/saksbehandlinger og rettsak/dommer/leie av rettslokale m.m. koster MYE penger...

 

Uansett - dersom ingen av dere er ekstremt uegnet, vil dere altså i utgangspunktet stille likt. Dermed kan hvem som helst av dere ende med hovedomsorgen. Selv om nok tendensen fremdeles er den at mødre får hovedomsorgen, er det slett ingen selvfølge lenger.

 

En omsorgsfordelingssak som denne vil etter all sannsynlighet ende med en ca 65% - 35% fordeling. Altså at en av dere får hovedomsorg og har barnet 9 pr 14 dager, mens den andre får utvidet samvær og har barnet 5 pr 14 dager.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Det har jeg jo full forståelse for. Jeg ønsker også et samarbeid med bf, men han gjør det ikke direkte enkelt for meg. Viktig for meg å vite at den flekken jeg har fra fortiden ikke skal ødelegge fremtiden for meg og guttn min. Jeg vil hans beste selvfølgelig, men vet liksom aldri hva bf kan være truet til å gjøre, ( med tanke på disse muntlige truslene ). Så lenge den gamle dommen min ikke kan påvirke livet i fremtiden skal jeg selvfølgelig komme meg gjennom dette.

[Anonym bruker]

Dette sier barnefar for å trakasere deg, ikke for at det er en reell mulighet. Han kan gå til sak, men har ingen god sak.

 

Ingen foreldre mister foreldreansvaret sånn uten videre, da må det være så grovt som at den en forelderen har drept den andre eller at det ikke lenger er til barnets beste, dvs hindrer foreldreutøvelsen at begge har foreldreansvar. Men som sagt å miste foreldreansvar er uhyre sjelden.

 

Når det gjelder bosted (daglig omsorg) så skal det mye til for at et barn flyttes. Status quo er et meget sterkt prinsipp i barnefordelingssaker. Så sterkt at i mange tilfeller flytter man ikke på et barn selv om omsorgen hos den andre forelderen kunne vært bedre. Man lar barnet bli boende nettopp fordi minst mulig forandring for barnet som regel er det beste.

 

Så med mindre du gir svært dårlig omsorg og er under tiltak hos barnevernet, f.eks er psykisk syk, rusmisbruker, eller ustabil, så vil ikke barnet bli flyttet sånn uten videre. At du har en dom for noe, (dersom det ikke er for barnemishandling eller overgrep mot barn) trenger ikke ha betydning for din omsorgskompetanse og rettens vurdering av den.

 

Så denne saken dreier seg om at far ønsker å trakasere deg og fremkalle angst og det er noe av det verste han kan gjør mot sitt barn. Altså true moren til barnet sitt. Det sier mer om HANS omsorgskompetanse (at den er lav) enn din og slikt vil bli lagt merke til hos de sakkyndige. De gjennomskuer foreldre som går til retten for å trakasere den andre.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er så unødvendig av bf....

[Anonym bruker]

Tusen takk for flotte svar. Det hjelper virkelig og høre andres meninger rundt dette. Nei som jeg tidligere skrev er jeg i full jobb, jeg tar godt vare på gutten vår, og ønsker under ingen omstendigheter at lillemann skal lide under denne " ubegripelige " prosessen. Jeg håper virkelig at bf ikke kan få mehold, grunnet den feilen jeg gjorde tilbake i tid.

 

 

[Anonym bruker]

Som advokat med spesialisering innen familierett, vil jeg bare gjøre oppmerksom på at status quo-prinsippet er under stadig press, og at det finnes MANGE dommer som går imot sq.

 

 

[Anonym bruker]

Dette stemmer ikke med rettspraksis - hver enkelt dom er unik, og det finnes ingen "sjablong" som gir en slik fordeling.

 

Oftere og oftere er det en av foreldrene som tilkjennes hovedomsorgen, mens den andre foreldren kan likevel få 50% samvær.

 

Vær heller åpen for at alt kan skje i retten! Det er best med tanke på realitetsorientering og forventninger.

[Anonym bruker]

Du virker så utrolig empatisk, som til tross for alt som har skjedd kaller barnet for "gutten vår". Smeltet meg hvertfall...

 

Lykke til og håper dere finner en løsning som er til det beste for barnet:)

[Anonym bruker]

Til advokaten: Ville du sett på situasjonen min som nyttesløs i dette tilfellet? , ville en gammel betinget dom vært av betydning for omsorgsretten idag?

[Anonym bruker]

Selv om jeg virker litt satt ut av truslene, er jeg like realistisk med den befatning om at det er vårt felles barn. - Selv om jeg veldig gjerne skulle vært forruten denne prosessen.

 

Takk for det:)

[Anonym bruker]

Vel, som jeg har sagt etpar ganger tidligere - dommen vil i seg selv ikke ha noe å si, så sant ikke retten/sakkyndig psykolog finner at den understreker din karakter - og således påvirker din omsorgsevne.

 

Ble det klarere?

 

Et eksempel:

Dersom du i andre sammenhenger har vist at du ikke er til å stole på (alt fra å ikke ha dukket opp til avtalte møter på helsestasjonen til å ha latt være å innbetale penger til lån/regninger), KAN dommen trekkes inn. Du bør uansett forberede deg på at dette momentet vil bli brukt av motparten i retten, men snakk med advokaten din om det, slik at han/hun kan forberede seg på dette momentet.

[Anonym bruker]

Veldig fint og vite at svaret kommer fra noen med praktiserende kunnskap også. Da forstår jeg at du har svart meg tidligere. Takker for at du tok det tiden til det.