Har født - mitt tips til førstegangsfødende!

[Gjest]

Nesten litt selvmotsigende å gi et tips til dere som venter på å føde, for mitt råd er å ikke henge dere for mye opp i ting som skrives her på BIM vedr fødselen. Jeg har selv sittet mange timer og lest og lest med tanke på fødselen fordi jeg har grudd meg ganske mye, og ble nesten skuffet da jeg selv fødte. Ikke pga selve fødselens forløp, men fordi jeg har brukt så mye tid på å lese ting som faktisk ikke stemte. I hvert fall ikke for min del da. Det jeg mener er at når fødselen først starter tar instinktet ditt over, og du blir en fødende kvinne i ordets rette forstand. Det er akkurat som at du blir ett med kroppen din på en annen måte enn tidligere, og jeg tror det er noe i det man sier om at man ser på en kvinne når hun er i fødsel. Blikket rettes på en måte innover og man går inn i en boble. Vi er skapt til å føde jenter! Er selv en som søker mye informasjon for å føle meg trygg, men jeg tror det er fint å ikke ha altfor stor ryggsekk med seg inn på fødestua. Da kan man kanskje bli litt forvirret hvis ting ikke skjer "slik man hadde tenkt". Ting går som det går, uavhengig av hvor godt du har lest deg opp på forhånd.

 

Kanskje føler jeg det på denne måten ettersom min fødsel ble litt spesiell, men jeg tror egentlig ikke det. (IKKE LES videre hvis du ikke ønsker å lese om en litt vanskelig fødsel. MEN enden på sagan er at til tross for en tøff fødsel, føder jeg gjerne igjen i morgen hvis jeg hadde kunnet! Jeg misunner dere som skal føde og vil så gjerne at dere skal glede dere, og ikke bekymre dere for noe som jeg tror dere vil oppleve som så utrolig fantastisk!!!)

 

Det viste seg tidlig i forløpet mitt at noe var galt med babyen. Under mine rier sank pulsen hans for mye til å være så tidlig i forløpet. Legen og jordmoren antok at det måtte være navlestrengen som var rundt halsen på babyen (og de hadde rett viste det seg). Det ble tidlig vurdert om jeg skulle ha keisersnitt, så jeg lå der med rier i mange timer med usikkerhet om det skulle bli keisersnitt kontra fødsel med vakum (de visste at dersom det ble vaginal fødsel måtte jeg få hjelp pga åpning osv). Og selv om det endte med klipp og vakum og fem stykker til stede pga risikofødsel, var det helt fantastik å føde. Dette var på forhånd min største frykt - å føde med mange tilstede, for da ville jeg anta at det var mye som sto på spill. Men kroppen lot meg ikke bli redd - du er så inni fødselsforløpet at du bare klemmer til! Det er et kick uten like! Det kjennes som at du blir kastet ut i et maraton, uten løpeferdigheter, men likevel mestrer det og vinner hele skiten. Sånn syntes jeg det var. Jeg gleder meg allerede til å skulle føde igjen, og håper dere ikke bruker for mye tid og ressurser på å grue dere, for i de aller aller fleste tilfellene går jo dette så bra!

 

Så dette var mitt tips om å ikke ta i mot så mange tips;-) Masse lykke til på ferden til å skulle møte de små nurkene deres fra en lykkelig, men litt sliten mamma.

[Si-]

Bra innlegg!!! Jeg følte det også slik da jeg fødte forrige gang. Tenkte på forhånd at når dyra vet hvordan de skal puste osv, så burde vel vi også ha noen instinkter intakt, samtidig som jeg hadde mange tanker om hvordan jeg ville ting skulle foregå. Men som Martings skriver, så ble jeg fullstendig innkapslet i min egen fødselsboble og kroppen reagerte helt riktig. Fikk masse ros av jordmor og følte meg som verdens flinkeste føder etterpå! Ikke alle opplever det slik, men prøv å ha tillit til at kroppen din har noen instinkter i behold. Det kan fjerne noe av frykten på forhånd.

[Gjest]

Så bra at du er enig med meg Si. Jeg følte meg forresten også som verdens flinkeste med tanke på skryt fra jordmor, selv om jeg på en måte var skuffet over at kroppen min ikke hadde innordnet seg helt slik at jeg kunne føde uten hjelp. (Skjønte jo kort tid etterpå at det ikke var min feil at navlestrengen var som den var, men når man er i ammetåka, kan man lett klandre seg for det ene og det andre.) Ble helt "forelsket" i jordmoren min jeg, og barnelegen og overlegen for den saks skyld, så jeg innser at jeg er litt hormonell... Uansett: O lykke!

[Luftig med nr2 på vei*Høygrav*]

Flott innlegg, veldig bra å få litt balanse her!!!

[I+B]

Takk for et supert innlegg!! 5 dager til termin, og gleder meg bare til å komme i gang med fødselen!

[Thale'min_Og_Meg]

takk takk

kjempe bra skrevet, trenger litt sånn og

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Beste innlegget jeg har lest på lenge!!

Jeg har selv slitt med fødselsangst, og var nesten fast bestemt på at jeg SKULLE ha keisersnitt. Jeg har endret mening og er ikke så nervøs lenger pga samtaler med jordmor.

Jeg har lest kjempemasse om fødsler og selvsagt hengt meg mye opp i det negative og fokusert mest på det. Nå har jeg sluttet å lese så mye om det, fordi jeg blir egentlig bare forvirret. Jeg har skjønt at ingen fødsel er lik, eller oppleves likt. De fleste synes det er vondt, men sier at det ikke er noe å grue seg til. Men likevel vanskelig/umulig å forestille seg for ei som ikke vet hva hun går til.

 

Men dette innlegget var godt å lese. Jeg har også inntatt en innstilling om alt kan skje og at jeg bare må være med på det kroppen gjør. Jeg forbereder meg ikke på noe som helst, og dermed klarer jeg å la være å tenke på det. Jeg fokuserer mye heller på det som kommer etterpå.

Mulig jeg blir veldig nervøs dagene før termin, men håper det er god nervøsitet.

 

Jeg ble faktisk veldig mye mer letta og positiv når jeg leste innlegget ditt, selv om jeg kanskje kommer til å oppleve det som noe annet.

 

Lykke til videre!

[♥ Notie♥]

Godt skrevet, særlig det med å vinne maraton uten løpeferdigheter, den følelsen kjente jeg godt igjen. Jeg satt også med den samme følelsen som deg etter fødselen, visst gjorde det vondt, men for en fantastisk intens opplevelse, sånne har man ikke mange av gjennom livet! Ser frem til neste gang, håper jeg føler det likedan da. Og merkelig hvor knyttet man kan føle seg til jordmor etterpå ja, selv om man bare har tilbrakt noen timer sammen.. vurderte å bytte jobb jeg, det må være et fantastisk yrke, men etter at jeg kom ned på jorda igjen har jeg vel innsett at jeg bør holde meg i den bransjen jeg er;)

[trilletroll]

tusen takk for et flott innlegg Martings!

Up lifting : ))))

[vekten30]

Takk for at du delte dette:)

 

Betryggende!

 

Lykke til videre med den lille:) Jeg gleder meg til å møte nurket mitt:)

[Thessa og Bebbis]

Signerer Hi! :-) Hadde det nesten likedan.

Meldte meg på fødselskurs, og leste fødselshistorier osv.

Trodde jeg kom til å få en laaang fødsel, siden alle sa det var sånn det var å være førstegangs. Lite visste jeg om at jeg kom til å føde på litt over 2 timer, og det fra føste ri!

Ble ikke som jeg hadde tenkt i det heletatt. Og angrer på at jeg tok til meg så mye "råd" selvom det sikkert er ment godt!

INGEN fødsler er like! :-)

 

OG, det kommer til å gå bra!! Om dere får en 20 timers fødsel, eller en 2 timers! Det går! Selvom det ikke virker sånn der og da!

Sekundet etter babyen er ute, er det faktisk alt vært verdt det!

 

Maaaaasse lykke til! :-)

 

Hilsen nybakt 1. gangs!

[nesten30]

Takk for flott innlegg:) Er selv førstegangs, men bekymrer meg ikke for fødselen. Ser frem mot det med spenning og undring. Gleder meg til tiden etterpå, men samtidig tll å lære kroppen min å kjenne på en annen måte. Gleder meg utrolig til å få se det lille barnet som jeg bærer på, men samtidig blir det litt vemodig og ikke lenger skulle kjenne de små sparkene inn i der....... selv om det selvfølgelig er en helt annen, og større glede ved å faktisk kunne se barnet sparke ute i våre verden:)

 

Jeg har ikke laget noen fødselsplan.. for jeg vet ikke hva jeg går til. Min plan er at min kjære skal være ved min side hele tiden. Utover det får vi ta det som det kommer. Det blir nytt for oss begge..... og faktisk det siste store vi gjør sammen mens vi bare er oss to. Etter det har vi blitt en familie og livet vårt er forandret for alltid..... en god forandring:)

[Holt]

Enig med de over her ja - veldig bra innlegg, selvom jeg er av den varianten at jeg gruer meg ikke et snev. Er redd jeg glorifiserer det litt og at jeg kommer til å få sjokk. Jeg tenker slik at dette er noe kvinner gjør hvert sekund dagen lang + at de velger å gjøre det igjen og igjen...så da kan det ikke være så ille. Hehe...får se hva jeg sier midt oppi det hele. Uansett 2 dager til termin - vil at det skal skje nå!!

[Gjest]

Så hyggelig at så mange satte pris på innlegget mitt. Masse lykke til til dere alle med avslutningen på svangerskapet, fødselen og fremtiden med barnet. Da takker jeg for meg her på BIM - nesten litt vemodig... :-O

[Sjarmi]

Takk for det! Ja dette var koselig å lese. Ble litt beroliget merker jeg....har begynt å tenke endel på fødselen!

Gratulerer såå mye med den lille:-)

[satser & vesla]

Hei.

 

Veldig bra innlegg Martings. Du bekrefter mye av min oppfattelse av saker og ting. Det jeg er mest overrasket over er at folk spør hvordan jeg skal føde, om jeg skal ta keisersnitt, om jeg skal ta bedøvelse, etc. Jeg gir tilbakemelding om at jeg vet rett og slett ikke hva/hvordan det blir før det skjer - pga man kan ikke planlegge ting på forhånd. Man vet aldri hvordan kroppen/babyen reagerer, psyken er og hvilken behov man vil ha der og da. Jeg sier jatakk til bedøvelse, jatakk til å ligge i badekaret til lindring, jatakk til å bruke prekestolen, jatakk til å ligge - men det avhenger av situasjonen der og da. Babyen skal uansett ut!

 

Jeg pleier å si at jeg gleder meg til fødselen. Noen blir overrasket og da sier jeg videre: jo for da får jeg jo hilst på lille prinsessa ;-)

 

Hilsen ei som gleder seg til fødselen :-)

[MissDolly-tobarnsmor]

Ja enig med alle, flott innlegg, sitter her med tårer i øynene jeg.......hehe...................

[Artica]

Kjempe bra innlegg.

Har selv født barn, og har kun positiv opplevelse av hele forløpet.

 

Gratulerer med den lille