Noen som kan lette litt på samvittigheten min?

[Si-]

Var hos legen i dag og fikk sykmelding. Er 32+6 og er i bunn og grunn sykmeldt fordi jeg er så slapp og sliten at jeg strever med å få gjort et minimum av husarbeid. Blir helt matt av alt som innebærer å stå/gå, og i tillegg har en jo ikke verdens beste nattesøvn, og jeg kan godt sove 2-3 timer om dagen, uten å problemer med å sovne igjen om kvelden.

Men så jobber jeg på en plass der det er litt "martyrkultur" - mange som presser seg til å gå på jobb om de er aldri så syke. Dette gir meg skikkelig dårlig samvittighet for å kaste inn håndkledet allerede nå, for det er jo forsåvidt ikke å klare jobben som er problemet, men alt det andre en bare MÅ gjøre her i livet.

Har en liten nederlagsfølelse, samtidig som jeg kjenner at jeg trenger dette. Det hadde liksom vært enklere å få forståelse fra omgivelsene om det var bekkenløsning eller noe slikt. Det er nesten så jeg juger blodtrykket mitt enda litt lavere enn det er, bare for å ha noe å skylde på.

Noen støtte å få...?

[KnockedUp har født ei lita pie]

Heisann!

Dette må du ikke tenke på eller ha dårlig samvittighet for!! Jeg er selv i samme båt som deg, samt at jeg har en veldig fysisk tung jobb som gjør det vanskelig å fungere helt normalt, men for meg så er jeg sykmeldt pga at jeg er så sliten og trøtt hele tiden..

Det er ikke noe å ha dårlig samvittighet for.. Jeg har selv hatt veldig dårlig samvittighet over dette, men de som har fått barn før sier at man må tenke litt mer på seg selv nå når man er gravid, for man blir mer enn nåkk sliten når babyen kommer også.. Ta vare på deg selv, kos deg og gled deg til babyen kommer:)

[Fru P og knøttet, FØDEKLAR!!!]

Har vært sykemeldt 50% siden jeg var 6 uker på vei. Har nå bare 10 uker igjen, og prøver meg på å jobbe 60% Har vært veldig sliten i dette svangerskapet, og hvis jeg skulle ha jobbet 100%, hadde jeg ikke fungert etter jobb og ikke fått vært mamma for min 2 åring.

Hvis det å jobbe gjør at du ikke fungerer etter jobben, så er det legitim grunn til å sykemelde seg. Man skal IKKe være martyr når man er gravid.

 

Vær hjemme med god samvittighet. Det er ingen sykdom å være gravid, men det er en veldig stor påkjenning for kroppen, og alle reagerer forskjellig. Jeg er ikke stolt over at jeg tvang meg til å jobbe 100% alt for lenge med førstemann. Det ga meg bare en uhyggelig runde med premature rier i uke 32. Denne gangen har jeg jobbet akkurat så mye at jeg føler at jeg fungerer som et menneske utenom jobben også. Tenk på barnet i magen. Det har det ikke bra hvis du sliter deg helt ut. Selv om du klarer deg, så må du tenke på hva som er best for magen, og det er at du får den hvilen du trenger.

[Si-]

Ja, det er noe med det du sier, Fru P, om å skulle ta seg av det barnet man allerede har også. Merker at sliten mor => kort lunte => unødvendig mye konflikter mellom meg og den vordende storesøster.

Takk for støtte, begge to :-)

[my&E *mistet vår datter*]

IKKE TENK TANKEN ENGANG!!! nattesøvn er så viktig og man må prøve å slappe av nå før det snus helt på hodet når den lille kommer.

Prøv å bruk tiden fremover til å slappe helt av. sov når du klarer - når som helst på dagen hvis du sliter om natten.

[Tigerpote]

Jeg skal mest sannsynlig redusere en dag i uka fordi jeg er sliten, sover dårlig, føler meg tung og trett osv. Og jeg har kontorjobb! Da er det i hvert fall lett å bli mistrodd tror jeg. Har ikke vært hos lege ennå, men jm mente jeg skulle ta to dager. Prøver med en jeg. Synes 5 dager i strekk er fryktelig lenge for tiden.. Blir deilig med en pause på onsadager, gleder meg. Tror ikke lege kommer til å motsette seg det. Tenker at jeg klarer det nok å jobbe fulltid, men hvorfor skal jeg det? Forrige uke var jeg dønn sliten hver eneste dag, og orket ikke løfte en finger etter jobb. Humøret har dessuten begynt å svinge veldig. Og beina var som to tømmerstokker. Det er bare fem uker igjen til perm nå, så skyver samvittigheten glatt til side. Som jm sa, jeg har jo kommet veldig langt og det er ikke å forvente at alle skal orke full jobb.

 

Slapp av og tenk på deg selv og barnet ditt! Ingen er uunnværlige, selv om det er lett å føle det slik enkelte ganger. Verden står om vi ikke ofrer alt for jobben:)

[Si-]

Lykke til hos legen! Jeg ville tatt to hvis jeg var deg. Rasjonelt sett argumenterer jeg jo på akkurat samme måten overfor meg selv, så det er bare arbeidsmiljøets forventninger jeg sliter med. Alle venner og familie støtter meg jo. En MÅ jo bare ha litt krefter igjen etter jobben. Blir så lei av folk som sier at jeg kan la husarbeidet ligge - det finner jeg igjen. JA, DET ER AKKURAT DET SOM ER PROBLEMET!!! Og det er nok folk som har det strøkent hver dag sjøl, mens hos meg er det allerede på et lavmål...

Den dårliga samvittigheten forsvinner forhåpentligvis etter et par dager borte fra jobben ;-) og da skal jeg pusle med rydding og forberedelser til en ny baby, og kanskje orke å gå en liten tur hver dag!

Takk for støtten!

[nr 2 i oktober?]

er i samme båt,men bestemte meg for ikke å bry meg om hva andre tenkte - de var uansett ikke i stand til å føle det jeg følte..

[Tigerpote]

Takk for det:) Akkurat nå har jeg veldig lyst på å redusere to dager. Trodde aldri jeg skulle klare å stå opp i dag, følte meg så trøtt og tung og sliten! Våknet litt før kl tre i natt av at jeg måtte på do, og sovnet ikke igjen før ved femtiden... Så våknet jeg igjen av at mannen min stod opp og gjorde seg klar til jobb kvart på seks, så stod jeg opp selv kl sju. Og sånn er mange av mine netter. Har vært som en zombie i hele dag, og skjønner knapt hva folk sier til meg og gjør mange merkelige feil:)

 

Kos deg masse med babyforberedelser! Det blir fint for deg å få pusle rundt hjemme:) Vi må jo få lade opp til Den Store Dagen og tiden etter som nærmer seg med stormskritt. Lykke til videre:0)