Ikke være sjalu. Hvordan er dere?

[*gurimallaika*]

Jeg er veldig sjalu av meg, men skulle gjerne ønske jeg ikke var det for det ødelegger så mye og tærer veldig på kreftene mine. Mange mener at når man er sykelig sjalu så er det for å ta/ha kontroll, men i mitt tilfelde så er det i bunn og grunn fordi jeg er livredd for at mannen min skal forlate meg.

 

Leser i ett innlegg lengere ned hvor flere skriver at dere ikke er sjalu av dere. Hvordan er dere og hva er det som gjør at dere ikke er det?

 

Okey.. Jeg har jo laget mitt egne bilde av dere da. Jeg ser for meg pene, perfekte jenter med stor selvtillit og tro på seg selv. Sånne "drømmedamer", hvis dere forstår. Sånne som vet at typen ikke kan finne noen som er bedre enn dem. Stemmer dette? ;o)

 

Jeg er selv veldig motsatt av sånn jeg beskriver dere. Jeg har sett mye utroskap. Opplevd en gang mot meg selv, men masse innad i familien og min gamle venneflokk. Og bare det gjør at jeg er veldig skeptisk.

[gerd]

Jeg og mannen min er ganske normale.

Jeg er ikke sjalu i det hele tatt - ikke han heller. Hvorfor vet jeg ikke. Vi stoler på hverandre og vet hvor vi har hverandre. Ikke har vi et supert sexliv heller. Vi behandler hverandre med respekt og gir hverandre frie tøyler med tanke på å gjøre ting på fritiden. Ingen av oss har opplevd at den andre har vært på fest og kommet hjem laaangt etter "normal" tid.

MEN vi har tre barn, er glade i hverandre og liker å være hjemme. Ingen av oss er ute på byen mer enn to ganger i året og vi har ikke noe hemmelig liv utenom jobb og hjem. Litt trening og kamerat/venninnebesøk kanskje?

Vi er sikkert veeeldig kjedelige tipper jeg....

 

[Ranveig R]

Eg har vore sjalu i tidlegare forhold og det er, som du seier, frykteleg slitsomt.

 

Mannen min hadde ikkje hatt kjæreste (og skulle heller aldri ha verken kjæreste eller barn) før eg "overfalt" han. Trur ærlig talt ikkje han er, eller kjem til å bli, interessert i andre. Stolar fullt og fast på han.

 

Dessutan befinner eg meg ikkje mange situasjonar eg kunne blitt sjalu heller, mannen jobbar saman med menn + ei jente som er alt for ung for han (på min alder ;-p), og når han ikkje er på jobb er han heime. Eg treng som sagt heller aldri å tenke på ekskjærestar.

 

Eg hadde all verdas sjølvtillit som barn, men mot slutten av barneskulen og så på ungdomsskulen blei den ganske øydelagd. I løpet av vgs og høgskule klarte eg å kome meg oppover igjen, og mannen min har nok heilt klart vore med på å bygge meg opp.

 

Eg er for øvrig verkesn spesielt pen eller perfekt, sikkert minst 70% av alle damer er penare, men eg veit at mannen min elskar MEG. Han er ikkje interessert i ei "drømmedame", kvifor skulle han det, han har jo meg!

 

Har du snakka med mannen din om dette? Kanskje viss han veit kor slitsomt dette er for deg, så kan han begynne å fortelle deg kor viktig du er for han, litt oftare?

[Miss Misantrop]

Hvem mann som er utro har veldig lite å gjøre med utseende på partnern hans. Jeg har dessverre sett mange utro menn. Har en jobb som innebefatter lange reiser, hoteller, sene kvelder og mye alkohol. Det er ikke det at konene eller samboerne deres er noe styggere en de de plukker opp, det er spenningen og det nye. Det å føle seg atraktiv og manndig. (Sier ikke at ikke kvinner kan være utro, men jeg jobber som sagt kun med menn) Enten så stoler du på mannen din eller så gjør du det ikke, kommer helt ann på typen mann. Er han av den flørtete typen så er det selvfølgelig større sjanse en om han er beskjeden og stille. (Det er jo litt vanskelig å sjekke opp damer når man er genert)

 

Det finnes virkelig de som har en pike i hver havn, har en venn som har hele 4 damer han lurer, samt noen strippere som gjør en ekstrajobb. Han har verdens søteste kone. Hun er intelligent, har en flott jobb og ser fantastisk ut. Men han virrer rundt som en kåt hann katt.

 

Jeg er ikke drømmedama, kom og se på meg dama... en sånn som på kino... Nei, jeg er et helt vanlig utseende og ingen har noen gang vært utro mot meg så langt jeg vet (sier ikke at det ikke kan ha skjedd uten at jeg vet, men jeg vil si at det ville overraske meg mere en det ville skade meg). Finn deg en du stoler på og stoler du ikke på han så ligger det kanskje ikke i ditt sinn, men i hans person?

 

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Har vært veldig sjalu før, bedre nå, føler meg tryggere i forholdet etter at jeg fikk barn. Også trygg på at han ikke ville risikere familien sin. Men jeg sleit tidligere, og gikk til psykolog en periode også, det hjalp. Måtte utlevere tankene mine, og lærte å møte disse tankene med spørsmål, til slutt så jeg hvor absurd jeg egentlig tenkte... Sier ikke at jeg er "helbredet", men bedre, og vi lever jo et annet liv også. Er ikke mye ute akkurat. Litt ute hver for oss. men jeg har slått meg litt til ro med at han går ut for å møte kamerater og prate, ikke for å sjekke. Dvs det samme som jeg går ut for. Dessuten er en sjalu dame ikke så attraktivt, derfor prøver jeg og skjerpe meg og tro på meg selv! Og hvis han har det bra i forholdet, føler seg verdsatt, så tror jeg det skal mye til for at en mann er utro. (snakker ikke om de som er notoriske, de får seile sin egen sjø)

 

Lykke til, vet hvordan du har det! Mitt råd er at du får litt hjelp for å tenke annerledes!

[Albertine har et barn]

Jeg har blitt bedratt av min ex. Han var i tillegg svært manipulerende og misbrukte meg psykisk, presset meg til sex osv. Jeg var følgelig på bånn da jeg ble sammen med han som nå er mannen min, og var veldig sjalu i begynnelsen.

 

I dag har vi imidlertid vært sammen i 5 år, og jeg finnes ikke lenger sjalu. Selvtilliten min har bygd seg opp over tid, samtidig som at troen på at det vi to har er ekte og verdt å ta vare på, har økt. Vi hadde en vanskelig periode for 2 år siden, da mannen min ble betatt av sin ex som la an kraftig på ham over lenger tid, men denne kneika kom vi oss over.

 

Jeg tror at jeg er sjalu og usikker av natur, men mannen min er såpass ærlig, hjemmekjær og familieorientert at han gjør meg trygg. Jeg er heller ikke noe glansbilde, ser helt normal ut og gjør kanskje mindre enn gjennomsnittet for å kle meg pent og sminke meg, men jeg vet at han elsker meg.

 

Vanskelig å gi tips om hvordan du kan lære deg å ikke være sjalu; dette er en lang og tidkrevende prosess som krever at du må akseptere deg selv som den du er, både cellulittene, smilehullene, de vakre øynene og den korte lunta er med på å utgjøre deg. Du må kjenne din egen verdi, på en måte. Og så må du selvsag ha en mann som ikke gir deg grunn til å være sjalu. Med dette mener jeg ikke at han ikke skal snakke med andre damer eller ikke være på puben uten deg, men at han holder avtaler, viser at han setter pris på deg, at han er takknemlig for at han har deg. Det er altså ikke DITT ansvar å ikke være sjalu, det er deres.

 

Lykke til!

[Kakeåndsen]

Jeg er ikke spesielt sjalu av meg, rett og slett fordi jeg er trygg på forholdet vårt. Vi har vært sammen i så mange år, og vi har det fortsatt veldig bra sammen. Vi har to små jenter sammen.

 

Han er en veldig kjekk og sjarmerende mann,så fra tid til annen har han noen "småjenter" som henger etter seg. Så lenge han er ærlig om det, så gjør det meg ikke så mye.

 

Jeg har relativt god selvtillitt. Jeg er ingen modell, men er fornøyd med utseendet og den jeg er.

[*bolla pinnsvin*]

Jeg er ikke sjalu i det hele tatt, men nå skal det sies at mannen min ikke gir meg noen grunn til å være det heller. Tror mye av det også kommer av at det ikke hadde vært det verste i verden hvis han hadde forlatt meg. Misforstå meg rett, det hadde føltes grusomt og jeg elsker han høyt, men det er så mye annet som kan skje som er mer forferdelig og uutholdelig å tenke på, f.eks (bank i bordet) at det skulle skjedd noe med barna. Et samlivsbrudd skulle jeg klart å komme meg gjennom, selv om det hadde blitt tungt.

 

Når det gjelder mitt eget utseende, så er jeg overhodet ikke pen og perfekt. Jeg er slank, men kraftig bygget og jeg tviler på at noen hadde snudd seg etter meg på gata. MEN jeg er god nok i massevis! Jeg er den mannen min har valgt å dele livet med og jeg er trygg på at han elsker meg.

 

Ang. utroskap, så tror jeg det er noe alle kan bli fristet til. Noen gjør det, andre ikke. At min man velger å være trofast mot meg er noe jeg bare må velge å tro på. Hvis han vil være utro, så klarer han det sikkert, en jeg må jo bare stole på at han ikke gjør det og at det vi har sammen er godt nok - og det tror jeg

[erteposen + 4]

Jeg tror sjalusi er en kombinasjon mellom gener og erfaring, og selvsagt hvordan forholdet er. Jeg er så lite sjalu på min partner som det nesten er mulig å være, og han er ikke det heller. Ikke er jeg noe drømmedame heller, og jeg har smellvakre venner som er supersjalu. Av og til tenker jeg at sjalusi er et svakhetstegn, og det er jo en form for usikkerhet som i store porsjoner er svært lite sjarmerende og et trekk jeg ikke ønsker hos en partner. Jeg har erfart utroskap og svik, men jeg klarer ikke å ta det med meg inn i andre relasjoner.

[lille sprelle]

jeg er ikke sjalu. jeg tror det har litt med at man kjenner andre på seg selv (også kan man jo bli lurt da...) jeg er også veldig trygg på mannen min. Han er ikke av den amorøse typen (ikke jeg heller). Vi har begge det til felles at vi synes seriemonogamiet (med et punktum for oss, siden vi har giftet oss) er løsningen i dagens samfunn.

 

det som skjer det skjer og jeg tror nettopp en sjalu oppførsel virkelig kan gjøre at partneren faktisk ender med å være utro fordi det blir for "klamt"

[Gjest]

Litt på siden, men likevel:

Jeg var selv utro i et tidligere forhold. Var sammen med en veldig kjekk og snill mann som jeg passet ganske godt sammen med. Jeg var nok ikke moden for et ordentlig forhold, og ødela det hele med å være utro.

Poenget mitt er at han jeg var sammen med var kjekk (hadde hatt noen modelloppdrag), snill, velutdannet osv osv En skikkelig vellykket fyr, likevel var jeg utro. Altså skal du ikke tro at det alltid handler om slike ytre ting hos den som blir bedratt, men oftere ligger forklaringen i den utro parten selv...

 

[FanteGuri]

Jeg er ikke sjalu ovenfor mannen min, fordi jeg er så og si 100 % trygg på ham og stoler fullt og helt på ham, fordi han aldri har gitt meg noen grunn til å ikke stole på ham..

Jeg er ei slank (litt bollemage) dame, normalt utseende, menn på min alder ser ikke så ofte i min retning, men litt eldre menn derimot, liker meg godt...

 

Men, jeg kan kjenne at jeg føler en viss sjalusi ovenfor andre kvinner, av og til, som jeg synes ser flottere ut enn meg, har oppnådd ting jeg skulle ønske at jeg kunne oppnådd osv.. Denne sjalusien bygger på en usikkerhet på meg selv.. Dårlig selvbilde/ selvtillit, foreldre som ikke har hjulpet meg å få god selvtillit m.m. Hater denne sjalusien, fordi den som du sier HI, tar mye energi! Jobber med meg selv for å bli kvitt den, trening har jeg funnet ut er veldig god medisin!

 

 

[2Kjønn3Stønn9MånederOg1Sønn]

Hmm jeg ser ikke på meg selv som stygg og jeg har masse selvtillit, men jeg sliter desverre med sjalusi jeg også. Kommer av redselen for å miste den jeg er glad i.

[Piken på landet]

Jeg kunne nok blitt sjalu, men mannen min gir meg ingen grunn til å være det. Han er bonde på heltid, så han er jo alltid rett rundt dørene her. Tidligere har han kun jobbet i manndominerte yrker. Han drikker ikke, og går aldri ut på byen. Han og kameratene har en slags sammenkomst en gang i måneden, men det er på en vanlig hverdag, og de bytter på å ha det hjemme hos hverandre. Skal vi ut på noe i helgene, eller på turer, er vi alltid i lag. Vi har de samme vennene, og alle er gifte og godt etablerte, så det er sjelden vi gjør ting bare oss jenter eller bare guttene. Så mulighetene hans til å være sjalu er ganske begrenset for å si det slik :-)

 

Han er ikke noe "damegal". Han er ikke typen som sikler av lettkledde damer. Han bryr seg heller ikke om porno. Men han er en sjarmør, og kan virke flørten, men det er rett og slett bare måten han er på. Han er på det viset når jeg er rett på siden, og han er til og med slik med min mor :-)

 

Jeg ble litt overrasket av meg selv for en stund siden da han kom hjem fra jobben og fortalte at den ene kontordama la seg etter han. Jeg vet hvem denne dama er, og hun er bryr seg ikke om verken hun eller de hun legger seg etter er i fast fohold. Hun har for vane å være utro for å si det slik. Og det er en flott dame. Men det kjente jeg faktisk ikke en plass. Når han kommer hjem og forteller det, så skjuler han ikke noe. Viss han hadde fått meldinger e.l av henne, så hadde han aldri svart. Jeg har måttet oppfordre han til og svare på en melding han fikk av en eksdame en gang :-)

 

En annen gang hadde han vært med en kamerat på båttur, og da hadde han lagt seg ned med hodet i fanget til en jente som var med. På tull hadde han sagt "å nå hadde det vært godt med et kyss". Han kjente denne jenta godt fra før, og hadde aldri trodd at hun kom til å gjøre noe, men hun hadde bøyd seg ned og gitt han et smask midt på munnen. Jeg trodde han var syk når han kom hjem, men det var bare at han var så lei seg for dette smasket. Han ba om unnskyldning og forventet visst at jeg skulle ta det tungt. Men det gjorde meg heller ikke noe. Når han kommer hjem og er dønn ærlig oppriktig lei seg for en slik filleting, så gir han meg bare enda bedre grunn til å stole fullt og helt på han. Så det er ikke det at jeg er på noen spesiell måte, og selvtilllitten min er absolutt ikke på topp, men han gir meg jo bare ikke grunn til å være sjalu :-)

[2søtesmåh]

Jeg er ikke noe glansbilde,- men har aldri vært sjalu...Ingen mann er verdt kjempe for,- er jeg ikke bra nok for ham,- så får han bare dra..Utroskal = på ræva og ut...Og det gjelder selvsagt andre veien også. HAr sagtklart ifra til de jeg har vært sammen med,- at anser jeg noe for utroskap,- så er det slutt..Men ikke sjalu...

 

Min nåværende er normal av utseende,- men høy og kan å sjarmere om han vil. Men stoler på ham,- og han har samme innstilling som meg ang utroskap..Grensen går ved å gjøre noe vi ikke ville likt at partneren gjorde.Da er vi utro ...SÅ enkelt..

 

har tom opplevd at en partner VAR utro,- for å få meg sjalu...Han var så irritert på at jeg ikke var sjalu, han flørta og styra på,- men jeg bryr meg ikke om sånn om man er sånn..Men den gangen har gikk forlangt var det ikke noe håp, da var det slutt uten noe mer om og men...Et par andre menn har spurt om jeg virkelig var glad i de siden "de fikk lov" til så mye??? Hallo prat og dans med andre damer er da greit,- jeg vil gjerne også dans og prate med andre menn,- uten at jeg legger mer i det....

 

SÅ det er bare og tenke som så,- må du kjempe for og/eller passe på mannen du er sammen med,- er det ikke verdt det ) Greier han ikke hodle seg innenfor "dine grenser" uten at du passer på så vil det ALDRI gå uansett )

[ippemo får augustbaby]

Jeg er ikke sjalu av meg, og jeg er ikke noen perfekt drømmedame! Jeg kan være både kvisete og muggen

Men jeg har selvtillit. Jeg vet at jeg er verdt noe og at mannen min elsker meg.

Mannen min har faktisk vært og sniffet litt på andre siden av gjerdet en gang før, og det vet jeg at han ikke gjør igjen. For det var litt av et helvete etterpå! ;-)

 

Og jeg stoler på ham. Tok tid å bygge opp tilliten, men nå er den der. Jeg vet at han ikke vil kaste bort alt vi har sammen.

[Bunnies by night]

Jeg er svært lite sjalu av meg, men har tidligere vært ganske så sjalu. Jeg har et bra utseendet og god selvtillit, men det finnes alltid noen som er penere - så det har ikke så mye med saken å gjøre.

 

Jeg har nå en samboer som er mye ute å reiser, han er danser og skuespiller og må derfor også være ganske tett på andre jenter. Men siden han er mye borte - så er det bare slik hverdagen er. Jeg er veldig selvstendig - siden jeg og lillegutt er mye alene så er det jeg som ordner opp i det meste her i huset. Så jeg "trenger" ikke samboeren min, hvis du forstår hva jeg mener?

 

Utroskap finnes overalt, har selv opplevd å bli bedratt i tidligere forhold. Men etterhvert som jeg ble eldre, vet jeg at det ikke er noe jeg kan kontrollere. Investere i forholdet, være rause med hverandre og prøve å kose seg sammen er viktig. Hvis sambo skulle være utro - så er det noe vi må takle da. Det gjelder å ikke ta sorgene på forskudd;)

 

Min erfaring er at jeg var mer sjalu i de forholdene der vi hadde mer grenser for hverandre og mer kontroll på hva den andre holdt på med.

Hos oss er ikke det mulig - siden vi ofte ikke befinner oss i samme by/land.

[Vilja<3]

Jeg finnes ikke sjalu, eller har vært det litt i begynnelsen på forhold men ikke etter det har gått en stund.

Hvorfor ikke? hm, jeg stoler på mannen min selv om han faktisk har vært utro i tidligere forhold. Han er ikke typen som flyr på byen og ei heller typen som flørter noe særlig, har kontakt med ekser ol.

Men jeg har vel litt den holdningen du beskriver " Jaja er han utro så er det hans tap og der finst flere kjekke menn der ute".

 

 

[Jente 06 + aprilgutt 09]

Enig, egentlig, his loss eller hva dt heter.

MEN marerittet må være at typen er utro og ikke sier noe, da hadde jeg følt meg virkelig holdt for narr, og kanskje over lengre tid t.o.m! Det blir noe ganske annet og verre. Kanskje flere år senere så får man vite det...Nei, orker ikke tenke sånn! Man skal være en kald fisk for ikke å si noe når det først har skjedd eller? Og iallfall å ha et forhold bak ryggen på noen? Tror aldri min samboer kunne gjort noe sånt mot meg...

[Aini]

Hei HI

Jeg er også veldig sjalu av meg, av samme grunn som deg at jeg er redd han skal gå fra meg.

Jeg vet egentligt ikke hvorfor, for jeg vet han elsker meg utrolig høyt og vi snakkes om og gifte oss til neste sommer og planlegger og begynne og prøve på og få en til om en liten stund. Jeg prøver og tenke hvorfor jeg skal være redd for at han skal gå fra meg når vi planlegger disse tingene. og forholde vårt er ganske bra.

 

 

[Gjest Nydelige Christina&Nathalie]

Sjalu kan komme av mye...

 

personligheten din,selvtilliten din,tidligere erfaringer..osv..

men personligheten har vel mest å si, er du generellt skeptisl til andre mennesker å stoler lite på andre mennesker så kan du fort bli sjalu..

jeg er veldig skeptisk av natur, har aldri opplevd utroskap men vet jo selvfølgelig om mange som har vært det...det e jo ganske mye av det!

men det er forsjell på sjalusi da..jeg kan til tider være kontrolerende men jeg er ikke sjalu når maen er på fest eller om han prater med andre jenter...jeg er mer den som liker å vite ting..men det er fordi jeg er skeptisk..

 

mannen min er sjelden ute, han er vel ganske kjedelig slik..og det er jeg også..så jeg kjenner ikke ofte på sjalusien iallefall:)