dere med 3 søte, hvor stor er overgangen?

[♥ møllemøbøllefrø ♥]

Sitter å vurderer opp og ned og i mente om vi skal prøve oss på nr 3:D har to nydelige gutter på 7 og 3 og skal vi ha en/ei til syns jeg det bør skje snart..... har veeeeldig lyst på ei jente da.... hehe men det er jo ikke opp til meg å bestemme. syns livet er veldig greit med to også, en i hver hånd og plass til alle i bilen.... kommer fra ferietur og har jo sett en del familer med 3 og 4 og 5 barn på tur og tenkt at jammen er jeg glad vi "bare" har 2...... men er det så mye mer jobb med 3 da? Har nok av plass her vi bor så det er ikke det det står på..... hm.... kanskje en bare får kjøre på så får det som skjer skje.....

[2 x gull]

Som å høre meg selv, he he. Vi har også to gutter, 3,5 år og en liten en på 8,5 mnd. Vi er jo egentlig ferdige med barn......eller er vi det?.....hmmmmm

Jeg sliter med å stenge døren, si jeg er ferdig og i tillegg mene det. Jeg liker overhodet ikke tanken på at dette skal vi aldri mer oppleve, aldri mer skal vi se en positiv graviditetstest, aldri mer glede seg til ultralyden og få vite om det er gutt eller jente, aldri mer høre det første lille skriket etter fødselen, aldri mer kjenne den lille varme bylten og se de nyåpnede øynene...aldri mer se babyen utvikle seg fra nyfødt til lite barn....

 

Guttene våre er bare nydelige og jeg skal vedde på at tredjemann (blir garantert gutt ;-)) blir nydelig også. Tenk så gøy for dem når de vokser opp.

 

Men så er det altså at følelser og fornuft ikke alltid går hånd i hånd.

Vi har minimalt med barnevakt, ikke nok soverom, ikke plass i bilen, ikke ork til flere våkenetter og trassperioder, ikke kapasitet til å følge opp tre stk....eller har vi det??? Mange rundt oss har jo både 3 og 4 barn. Men kanskje det er et spørsmål om hva man vil ha ut av livet totalt og hvilke forventninger og behov man har.

 

Vi er jo ikke akkurat unge, vi begynte seint å produsere barn, jeg er 37 og han er 42. Men vi har jo småbarn nå og er det nå så galt å legge til et lite gull til???

[koala]

Jeg hadde det som deg, 2xgull, mens Mannen ville ikke ha fler enn to. Vi ble enige om å ikke diskutere det før det evt. ble aktuelt dvs. når minsten var rundt 2år (synes 3-4 år mellom er passe) Når tiden kom var vi litt ovenpå igjen og så kosen og ikke bare slitet OG heldigvis for meg skjønte Mannen at en til var viktigere for meg enn det var for ham å ikke få en til. Jeg er nå 38 (Mannen 40) og venter 3.jente nårsom helst (80% sannsynlighet for samme kjønn når man har to av et kjønn fra før, 4.mann er det 50/50 igjen ) Og kjenner nå at det er greit at det er siste gangen selv om det også er litt vemodig. Men 3. svangerskap har kjentes tyngre fordi kroppen er mer "slitt" og man har to små til som skal ha sitt. Ser også at største forskjellen er at vi nå har et skolebarn i tillegg til barnehagen. Må derfor opp om morgenen uansett hvordan natta har vært og får henne avgårde, kan ikke sløve til formiddagen med levering som før. Men får bare sove litt på dagen så går nok det bra. Vi gleder oss alle sammen og er glade for at det kommer en liten til men så er det stopp.

[kosemor3+1]

Vi venter nå nummer fire, og blir bare 6,5 år mellom første og siste.

Min erfaring med nummer tre var at det var travelt fordi de to andre skulle følges opp på kor, idrett, barnetreff.. Ikke at vi går på såå mye, men aktivitetene i den aldren krver at en av oss voksne er tilstede. Litt stress å henge på gangen med en utålmodig liten...

 

Nå er jeg høygravid med nr fire og både gleder og gruer meg. Men tror det er slik det er for alle enten de venter nr en eller fem. Vi vet jo hva vi har, men ikke hva vi går til!

 

Nå er eldstejenta 6,5 - gutt 5, gutt 1,5 og gutt 0. Den gleden de har av hverandre er enormt viktig og verdifull!

 

Men når sistemann melder sin ankomst er det stopp. En må jo ha plass og råd til barna. For de er ikke gratis...

 

Ikke så mye hjelp i mitt svar.. Vi er jo så ulike som personer. Noen ønsker kun et barn og noen vil ha åtte... Lykke til med valget!

 

 

[♥ møllemøbøllefrø ♥]

hmm... ja ikke lett dette her, men har nok en mann som helst ser at det er nok med to, men jeg også som 2Xgull klarer liksom ikke helt å tenke at det aldri blir en liten baby til..... spurte eldste mann om hva han syns om eventuelt å bli storebror igjen? " å nei, jeg orker ikke å være to storebrødere" sa han, hehe "nei" sa jeg, "men du deler jo den tittelen med lillebroren din" "åja, mamma, ja men da er det greit, trodde jeg måtte være storebror alene jeg" hehe.... nei en får vel bare se hva som skjer, men skulle ønske gubben var helt enig da.....

[vimsa .-) på overtid]

"the more the merrier..." har jeg hørt mange tre og firebarnsmødre si... visst er det litt mer slit og jobb de første par årene, men så får jo også barna mye glede av hverandre... og jeg har alltid ønsket meg en liten "bunch" med unger... og en annen ting alle med tre og fire jeg kjenner sier er at de med nr tre og fire har en halt annen ro og trygghet... og kan kose seg mye mer... ja, alle er jo forskjellige, tre er nok mer jobb enn to, men så blir man jo så innmari glad i hver eneste en også da...

[Anonym bruker]

Venter nr tre. Har en gutt på 7 år og en gutt på snart 2 år. Det var egentlig ikke noe spørsmål om vi skulle ha nr tre. Det lå bare i kortene på en måte. Men nå har mannen sagt at dette blir siste, litt trist å tenke på selv om jeg er kjempe dårlig når jeg er gravid.

Selfølgelig en del jobb med å følge opp tre barn, men mye kos også)

Gleder oss:o)

[nr3imagen]

Har en gutt på 3,5 år og ei jenta på 1,5 år. Vi venter nr 3. Vi har hele tiden vært enig om 3 fra starten av. Gleder meg masse. Vist blir det mye jobb, men de blir fort stor...

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om dette utsagnet er sant? 1 er som en, men 2 er som ti? jeg har selv to barn, så vet jo det at det stemmer til dels.. MEN når dette kommer opp, så sier flere 3-barns mødre at overgangen fra 1- 2 er værre enn overgangen fra 2-3.. stemmer dette??

[Morgonfuglen]

Ja, trur det stemmer, sjølv om eg har berre to sjølv. Men eg kan skrive under på at overgangen frå ein til to var stor. Det høyrer med til historia mi at det er berre 14,5 mnd. mellom mine to gutar, og at begge to har hatt kollikk i tur og orden. Størstemann var kjempesjalu i fleire månader etter at nummer to kom. Trur faktisk det går enklare denne gongen, fordi gutane blir 3,5 og snart 5 år når nr.3 kjem.

[M@msen]

Dette med prosent og kjønn stemmer ikke helt!!! Gynokologen min sier at det ALLTID er 50 -50% uansett... Jeg nevnte det du skrev m nr 3...

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Jeg har "bare" to nå, men venter den tredje i april. Både gruer og gleder meg, men det har jeg gjort alle gangene. Denne gangen føler jeg i alle fall at jeg har litt mer erfaring med flere barn og tror derfor at overgangen mellom 2 til 3 skal gli lettere enn fra 1 til 2. Jeg synes det er stusselig med to, og derfor føles det komplett med tre barn slik det blir nå. Har ikke mer enn to år mellom nr.1 og nr.2, og det blir 1,5 år mellom nr.2 og nr.3. Så vi kommer til å få det hektisk, og jeg ser ikke helt for meg at det skal bli så lett å få barnevakt til alle tre de første 2-3 årene. Men den tiden går fort og når de vokser opp tror jeg de kommer til å bli en kjempefin gjeng. Har to jenter og skulle ikke forundre meg om det blir en jente til. Men det er det samme for meg, da det viktigste er sunne og friske barn. Jeg er glad vi blir ferdig med småbarnsperioden nå mens jeg er relativt ung, mens andre lager barn helt frem til de er førti. Vi er klar over at det kan bli en tøff periode for kjærestelivet vårt, men vi skal planlegge dater underveis så vi ikke mister hverandre helt underveis.