Mannen min har vært en idiot,men angrer. Hvordan gå videre sammen??

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 10 år,har 4 små barn under 8 år.

Mannen min forlot oss pga ei annen dame,han flyttet ut og var sammen med henne i knape 9 uker så kom han hjem,grein og angret bittert og vil prøve igjen.

Han sier at han nå skjønner hvor mye verd jeg og barna er,og at dette har gjort han til en bedre familiefar og mann. Vi har delt omsorg 50-50,så han tar sin del av ansvaret for barna.

 

Dette er nå 7 mnd siden,vi bor vær for oss men er sammen daglig med barna,gjør ting,spiser middag osv men kun som venner.

 

Han mener at jeg må snart ta en avgjørelse på om jeg vil gå videre som en samlet familie,eller fortsette vær for oss. Jeg tenker kun på sviket,hun andre osv. Og tror ikke at jeg klare å komme over dette,ting er litt bedre i dag,tider leger alle sår,og vonde minner blekner.

 

Jeg elsker han enda,og syns ting er fryktelig vannskelig når barna skriker etter pappan sin på kveldene på min uke,og skriker etter meg på hans uke.

 

En del av meg vil gi han og familien vår en sjanse,mens en annen del av meg vil bare be han dra til helvette og la han angre seg resten av livet. Men da blir det jo også på bekostning av barna våre. :/

 

Jeg skjønner at han ikke venter for evig,og at det en dag blir en ny dame i livet hans,kanskje jeg angrer meg dypt da,og da er ting for sent.

 

HOFF,tenker og skriker så mye på natta at jeg går snart i oppløsning.

[Anonym bruker]

Heisann.

 

Vi gikk fra hverandre og hadde andre på hver vår kant, på både renslige og temmelig stygge måter. Mye dritt mellom oss på den tiden.

 

Vi valgte å flytte sammen igjen etter vel to år. Det har ikke vært lett, men nå etter fem nye år sammen, kan jeg med hånda på hjertet si at jeg er glad for det. Det har kosta blod, svette og tårer, og begge har måttet svelge mye.

 

Man må være villig til å velge å se fremover! Ikke alltid lett, og ikke alltid mulig, men man må velge å ville det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har selv fire barn og jeg hadde uten tvil valgt å ta han tilbake. Jeg tror jeg hadde vært villig til å svelge mye for å slippe å være alenemor..

 

Det er mye som skal følges opp med ungene, og mere blir det etterhvert som ungene blir eldre. Greit så lenge ungene er små og hjemme på ettermiddagene, men når alle fire skal på forskjellige fritidsaktiviteter, det skal følges opp med lekser, venner osv, tror jeg det blir mye å håndtere alene.

 

Så om følelsene fortsatt er der og dere er venner så dere kan samarbeide greit, hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde jeg valgt familien.

[AneB]

Hos oss skjedde akkurat det samme som hos dere, og vi valgte å flytte sammen igjen etter ett år. Fra min side var det mest for jenta vår sin del, følte jeg ikke kunne stole på han.

Men skal jaggu si at han har vist at han har skjønt endel ting, og han er nå en bedre mann, far, kjæreste og bestevenn enn noen gang før. Og vi var sammen i syv år før dette skjedde.

HVis du er sikker på at du elsker han ville jeg satset på nytt. Men da må du være villig til å jobbe med deg selv og forholdet, og ikke straffe han etter at du faktisk har bestemt deg for å satse. Vet at det er vanskelig, men dette holdt på å ødelegge for oss.

 

Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for!!

[Anonym bruker]

Kanskje en ide å få litt hjelp utenfra? Familievernkontorene kan være gode på å se ting på nye måter og å hjelpe par å finne ut av om de ønsker å være sammen eller gå videre hver for seg. En kan gå til familierådgiver enten en bor sammen eller ikke. Noen ganger er det lettere å se ting klart med litt hjelp fra en nøytral tredjeperson. Lykke til, uansett.

[Anonym bruker]

Takker for mange svar.

Vurderer familievernkontoret,men må kanskje kjenne litt på om jeg klarer å svelge alle kamelene som må svelges først.

[moota m storebror&lillebror]

Jeg kan ikke si at jeg er i helt samme situasjon som deg, men jeg gikk fra bf fordi jeg ikke ville være sammen med han lenger.

 

Dette er ikke lenge siden heller, men vi har hatt det ganske godt sammen etterpå. Vært mye med barna, vært sammen, var på ferie sammen osv. Det var kjempebra. Men så tenkte jeg, hvis jeg går tilbake og dette ikke går? Hva da?

 

Så da fant jeg ut at jeg ikke vil nok. Jeg vil bare være veldig veldig gode venner. Litt mere enn bare venner også. Men jeg vil ikke ha alt. Men det er urettferdig mot bf. Så jeg sa det som det var og han furter enda. Men det hadde vært verre om 4 mnd eller om 1 år.

 

Lykke til! Håper du finner ut av det =)

 

[Miztery]

Vi valgte også å gå fra hverandre en stund, etter et år med tull fra begges side, jeg hadde ingen intensjoner om å bli sammen med ham igjen, jeg var over ham(selv om han bad på sine knær om å få en sjanse til)!

 

Etter 3 år forelsket jeg meg i ham igjen, og heldigvis følte han det samme, ventet nesten et år med å flytte sammen, men var kjærester og datet, noe som var spennende, og noe vi aldri hadde gjort før.

Nå har vi vært sammen igjen i 2, 5 år, og har det veldig bra sammen, han setter mer pris på familielivet og har blitt moden og jeg har fått mer guts til å gjøre ting på egenhånd, er mer selvstendig, enn jeg var før bruddet, siden jeg klarte meg selv i så mange år!

 

Hva du skal gjøre må DU kjenne på, men så lenge du elsker ham fortsatt er det jo absolutt verdt å ta sjansen, også for deres fire små, som trenger mamma og pappa! Men ikke for enhver pris.

 

Blir dere sammen igjen nå, så syns jeg du skal slå en strek over det som skjedde sist, og ikke hold det mot ham i diskusjoner som måtte komme. Han gjorde en feil, han er klar over det, og du må komme over det!

 

Lykke til!

[Dunder]

Jeg synes 7 mnd. er litt kort tid, og han har ingen rett til å mase på deg. Det er han som har driti seg ut, han får smøre seg med tålmodighet. Legg tankene på hylla en 3 mnd.s tid og se så hvordan du føler det da.

[Gunn og Gutta]

Heisann, skjønner at dette er vanskelig, men hvis du ser det fra en annen vinkel, har han egentlig ikke gjordt så mye galt...han gikk fra deg(kanskje dere hadde det vanskelig i forholdet, og han søkte noe mer??) Mange andre velger jo å holde alle muligheter åpne, å velger å være utro, det har jo egentlig ikke din mann vært?!! Tror kanskje dere kan bestille time hos familierådgiver, kanskje dere får hjelp til å finne veien videre sammen:o)