Trenger din mening.

[krizs]

Hei.

Jeg var gravid da jeg var 17, men tok abort pga det var ikke riktig.

Men nå føler jeg har møtt den rette, og vi har vært sammen et halvt år. Jeg vet det ikke er lenge, men jeg har så lyst å utvikle det med å få et barn. Det som er at jeg føler jeg er for ung (18), og han har allerede et barn fra før. Det var han som tok opp med og få et barn, og jeg klarer ikke stoppe og tenke på det. Jeg har ikke en familie som er der for meg, så jeg blir helt alene om det.

Det jeg går hele tiden og grubler på er om jeg er for ung til å få et barn, av alder 18. Om folk kommer til å "se ned på meg" pga jeg er så ung.

 

Kunne trengt noen meninger :-)

[snuffe]

Jeg tror man fint kan være utmerkede foreldre om man er atten, men jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til å planlagt bli det likevel. For å planlegge barn, synes jeg man skal ha en forholdsvis sikker inntekt og stabil tilværelse. Jeg tror de fleste har godt av å få bli voksen som "bare seg" før de tar på seg ansvaret for et barn. Statistikken går dere dessuten i mot, de fleste er ikke sammen med den kjæresten de hadde da de var atten noen år senere.

 

Mitt råd vil være at du venter.

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Det er nok ikke dette du ønsker å høre, men jeg syns det ville være veldig lurt å vente en stund. Ikke fordi folk vil se ned på deg pga alder, men fordi jeg tror det er bedre for deg å vente. Gi forholdet ett par år til, og hvis dere ennå ønsker dere barn sammen så kan der heller prøve. Det er kjempekoselig med en liten baby, og det er virkelig det største man kan oppleve i livet, og nydelig å dele med den man elsker. Men så er det er del andre sider også, som ikke er fullt så romantiske. Jeg var ung (22 år) da jeg fikk førstemann, men hadde vært sammen med / gift med mannen min 5 år før jeg ble gravid, og var VELDIG glad for at jeg kjente ham så godt. Jeg var hormonell og gråt av absolutt alt, og i neste øyeblikk var jeg rasende for ingenting og skjelte ham huden full. Hadde ikke han kjent meg, og vist at jeg ikke egentlig var sånn tror jeg han hadde pakket og reist. Jeg har kastet opp foran ham, sølt ham full av fostervann (det gikk i senga), og født foran ham. Og livet blir veldig annerledes med en liten. Du må alltid sette babyens beste foran ditt og kjærestens ønsker, og det syns jeg du skal slippe som ung og forelsket :-) Nyt å være kjærester og kunne gjøre hva du vil.

Også lurt å tenke godt gjennom det praktiske som økonomi, bosted, bil osv. så dere vet hva dere går til der.

Men som sagt; nyt ungdomstiden og friheten din, nyt å være kjærester, og så har du allverdens med tid på å bli ung mor, hvis du ønsker det. Tror gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er rundt 30, så som sagt gooood tid. Lykke til :-)

 

 

[3 tette gutter]

Da eg var 18 var eg forlova og hadde veldig lyst på barn, heldigvis tok fornuften over og eg prioriterte utdannelse. Forholdet tok slutt, og ej var glad ingen barn var involvert...

 

Er veldig glad i å reise, og traff en mann som delte mine reiseønsker, vi venta 8 år før vi fikk barn sammen, da var eg 31. Har ikkje angra en dag, og er så takknemlig, og glad for alt eg har fått oppleve før man naturligvis blir litt meir bunden. No er eg 34 og venter nr. 3, så vi kom seint igang, men tok 3 tette for å slå den biologiske klokka :-)

 

Lykke til med valget, tviler ikkje på at mange unge kan bli bra foreldre, men eg ville no anbefale alle og vente vertfall til en har en grunnutdannelse/jobb...

[rachelmor]

eg blei gravid når eg var 18 år med min første.... saken er om du sjølve føler du er klar for det,, er du klar så har du svaret der tenker eg

eg var og akkurat ferdig utdannet, og hadde fått full fast jobb, så kan vell si ting låg litt tilrette for meg på grunn av det

og det har godt helt supert, nå er eg 21 snart 22 og venter mitt andre barn,, for meg var det definetivt det rette..

 

lykke til med valget

[Gjest eelis+guttespire]

Jeg er selv 19 og ble uplanlagt gravid. Nå sitter jeg i en litt annerledes situasjon med tanke på at jeg blir alene om omsorgen for knøttet, men jeg vil absolutt råde deg til å vente. Jada, man klarer det hvis man vil, det kommer til å bli kjempeflott, og hele den greia der, men hvis du kan vente, så vent! Man går glipp av mye, og det skjønner man egentlig ikke før man sitter midt oppi det. Jeg vet selv at jeg nå skulle ønske jeg fortsatt hadde "angrefrist", fordi jeg plutselig skjønner hva det egentlig vil si å ha et barn. Er i uke 30 nå, og skulle ønske jeg hadde brukt kondom den gangen. Misforstå meg rett her, hehe...

 

Jeg syns ikke du skal tenke så mye på hva andre kommer til å si hvis du får barn nå, jeg syns heller du skal tenke på hva det vil si for deg selv, og ditt liv. For det betyr mye mer enn at naboen ikke syns du er gammel nok.