Hvor er det best å bo; by eller land?

[Anonym bruker]

Gjerne begrunn hvorfor dere mener det.

[Anonym bruker]

Dette blir litt som å spørre: Hvilken bil er best, Skoda eller Mercedes. Det kommer nemlig an på hva du ønsker av bilen.

 

Selv mener jeg uten tvil land, langt på landet, men ikke helt på ensom gård med 25 km til nærmeste nabo. Og mine begrunnelser: Åpne forhold, alle kjenner alle (dette har OGSÅ ulemper om du er av dem som liker å gjøre noe andre ikke skal vite...), trygt miljø for barn å vokse opp i, ofte kort arbeidsvei (noen har langt, i alle fall i km, ikke nødvendigvis i tid), liten og ingen køer og trengsel, nærhet til naturen (hopp over gjerdet og 10 min etter er du "langt" fra folk. Mindre aktiviteter og ofte også "sunnere" aktiviteter etter vårt syn, så et mer avslappende liv med mindre stress (det er "ingenting å gjøre" her defor GJØR vi "ingenting" bortsett fra å ta oss av barn og hus/hage/bil, samt besøke en nabo dann og vann). Billigere boliger slik at du kan bo rommelig og ha stor tomt. Her regner vi 1000 kvm som "liten tomt", vi har en "normal, kanskje litt stor" på 2300-2400, og vi LER når tomtene i byene blir beskrevet som "372,4" kvm, her er de "ca 1000", "ca 1200" og "ca 1500" kvm.

 

Andre vil sikkert si at forhold som 5 km til nærmeste forretning, 10-11 km til nærmeste brukbare dagligvareforretning, 50 km til kommunesentrum og f eks lege/tannlege, to timer til videregående skole, få butikker innenfor en times kjøring, en liten dagsreise t/r nærmeste Vinmonopol(!, for vår del kunne det ligget i andre enden av Norge), buss en gang pr dag, om du har forhåndsbestilt dagen før, 50 km til nærmeste kino (2 dager/uke), få kulturtilbud for barn utover fotballaget, musikkorpset og kristent arbeid (inkl speiderarbeid) er ulemper som gjør det utenkelig å bo slik vi bor. Vi mener at disse ulempene blir mer enn oppveid av fordelene.

 

Det blir to helt ulike måter å leve livet på. Her bruker man ettermiddagen i marka eller hagen, ikke på cafeen (hvor er den, marka ligger over hagegjerdet), her leser vi ikke busstabeller ,men vedlikeholdbok for bilen (bussen er for barn under 18, sjuke folk og folk som har mistet førerkortet, verkstedet for bilen er 50 km borte om du ikke vil bruke det lokale "...... smie, båt og bil", neppe det helt store om du har nybil til 500000, passer bedre for biler i prisklassen 40000-80000, slik de fleste har her), her lurer vi ikke på OM man kan parkere i nærheten når man skal på besøk, men "hvor mange har du plass til i innkjørselen din, NN" (underforstått: blir vi så mange i kveld at jeg kanskje bør parkere utenfor gjerdet ditt?). Og her er det slik at 30 min forsinkelse på et off kommunikasjonsmiddel (les: ferje) er noe som vi tar avslappet, da tar vi en tlf og sier at "ferja er litt forsinket, vi må utsette en halvtime", lener oss tilbake og slapper av. I byen går man jo på veggen bare et tog er 10-15 min forsinket!

[Anonym bruker]

Det er best å bo der du trives.

[Ireyna]

Jeg trives helt klart best på landet, men likevel ikke alt for langt unna byen. i dag bor jeg 15-20 minutter med bil unna sentrum til en av norges større byer og her trives jeg utmerket. lokale forhold, mark og skog, og ikke langt unna kino, kafe, butikker osv.

[Anonym bruker]

Det beste er å bo i en liten by

[Anonym bruker]

Eller en middels stor by. Vi bor i en by med 60-70 000 innbyggere, og det synes jeg er helt perfekt, i alle fall!

[Anonym bruker]

Oslo eller Norge? da hadde jeg foretrukket bygda.

[Anonym bruker]

Akkurat nå bor vi midt i byen i en trygg barnerik gate med koselig gatemiljø, og i helgene reiser vi på landet. Helt topp for oss! Alt i gåavstand. Vi trenger ikke bil, og bruker ikke tid på transport i ukene. I helgen kjører vi 35 min. og vi er på landet med fiske, fjell, ski, og alle dyrene på nabogården. I ukene har vi kino, resteuranter, kafe og utstillinger rundt oss på alle kanter.

[Anonym bruker]

Jeg liker meg best i storby.

 

En av hovedgrunnene er at jeg synes folk er mer "gammeldagse" på bygda, i.f.t. bl.a. kjønnsroller, syn på homofili og folk fra andre kulturer. jeg mener ikke å generalisere, jeg baserer meg på erfaring. Foreldrene mine vokste begge opp på gård (på ulike steder) ute på landet og mannen min er odelsgutt. Så jeg har mye slekt og venner alle de 3 små plassene, og kjenner kulturen ut og inn (som er på hver sine kanter av landet, en i nordland, en på vestlandet og en i trønderlag) og jeg ser de sammen tendensene alle steder.

 

Det ER rett og slett mer rasisme og homofobi der, og slike holdninger er langt mer stuerene enn det de er her i Oslo. I tillegg er det MYE vanligere at kvinnene gjør alt husarbeidet på landet.

[Anonym bruker]

Nøyaktig samme grunner som du gir for storbyen, 19.29, gir jeg for å velge landet. Må bare si at rasisme har jeg ikke møtt på landet, hvor jeg har bodd flere plasser. Derimot har jeg møtt kulturskepsis. Det er noe helt annet enn rasisme. Rasisme er at en rase er en annen overlegen! Heller ikke har jeg møtt "homofobi" men jeg har (heldigvis) møtt skepsis mot homofil praksis, som også er noe helt annet!

[Gjest]

Jeg sier som de fleste andre her, der du trives!

Jeg har bodd i yjukkeste Oslo, og trivdes godt med det.

Har også vokst opp med somrene (og andre ferie) på landet, men dog med realtiv nærhet til by.

 

Har valgt å bosette meg i landlig bydel utenfor Drammen, med Drammen kun 10 min unna med bil, marka 3 minutter borti gata og Oslo og Kongsberg 5 mil hver sin vei. Trives godt med det, men det er jo ikke sikkert alle andre ville trives.

[Anonym bruker]

Anonym 19:46: når du skriver at du heldigivs har møtt skepsis til homofob praksis, så er du nettopp et slik type person som gjør at jeg ikke liker meg på bygda. Du bekrefter det jeg skriver, de holdningene du har er ikke greit i byen (med mindre man kun omgås andre fra bygda si).

 

Flott at du trives på landet, men du må jo innrømme at jeg har rett? Det er bare du som ikke synes fremmedfrykt (enten til folk fra andre kulturer eller til folk med annen legning) er negativt, men det synes jeg.

[Anonym bruker]

Mente selvfølgelig homoFIL praksis..

[Anonym bruker]

hvorfor skal det alltid være by eller land? de aller fleste barnefamilier i norge bor i tettsteder eller rett utenfor byer. i vanlige nabolag med stakittgjerde mellom tomtene, maks fem min med bil til butikk, by, senter etc. blir som å spørre om hva er best 0 eller 15 unger

[Anonym bruker]

Jeg synes folk på bygda virker dummere enn folk i byen. Folk på bygda leser jo bestandig VG! Det er kun vg og dagbladet, samt lokalavisen å få kjøpt.

 

Ikke bare er VG en fordummende avis i seg selv, det er jo en osloavis! Med fokus på oslosaker! Det blir som å stemme FrP når du bor i Finnmark.

[Anonym bruker]

Var det ikke hun som var med i en demonstrasjon under parolen "Tog til Tromsø" og så kom hun i klammeri med en Høyremann?

[Gjest]

Hvor lang er en fisk?

[Anonym bruker]

Land, helt klart. Vi har flyttet fra leilighetskompleks på tettsted med 3000 innbyggere til gård i bygd med 200 innbyggere. Og for ungene er det fantastisk! For det første har vi kunnet bygge en stor flott enebolig. Vi har kattunge, hest og føll, noen sauer og lam, grisunger i allmass, skog med lekehytte rett bak huset, svær sandkasse og trampoline i hagen, egen jordbæråker, bringebærbusker, blåbærbusk og 7 plommetre som de går å forsyner seg fritt av i sesongen. Vi har vår egen private badeplass 500 m fra huset. Stor hage som jeg kan slippe dem fritt ut i uten å tenke på trafikk, fremmede folk osv. Fantastisk natur og turmuligheter rett utenfor døren.

 

Det kjennes trygt og godt og bo en plass der alle kjenner alle. Jeg syns det var litt ekkelt og gå på butikken til å begynne med der alle tydeligvis kjente meg og visste omtrent alt om meg, mens jeg ikke ante hvem noen var. Men det har gått seg til etterhvert. Alle fikk med seg når vi flyttet inn her, og vi har fått en fantastisk velkomst og er tatt med i miljøet her fra dag 1. Og få et slikt nettverk er ikke gjort på en dag på en større plass ihvertfall. Vi har også kort avstand til familie, så får mye barnepass.

 

Men det er også ting jeg savner. Det å kunne gå til butikken f.eks. Her må vi ta bilen samme hva vi skal. Jeg savner å ha et treningsenter. Savner og ha dagligvareforetninger som er oppe til 23. Vi bor såpass avsides at ingen kan bare stikke innom når de er ute på trilletur. Jeg savner kafeèn. Jeg savner babysang, åpen barnehage og formddagstreff.

 

Det som også er en bakdel er at klassene på skolen er så små, at flere trinn oftest må slås i sammen. Ungdomsskolen har de heldigvis hatt vett til å legge ned, så når de en dag blir så store så får de litt større forhold :-)

 

Jeg er enig i det utsagnet en over her har at folk på landet er mer preget av fremmedfrykt. Ja de er mer rasistiske og homofobe, det er også mitt inntrykk. Og de tradisjonelle kjønnsrollene står også sterkere her, men det tror jeg også er i stor grad for folk velger det selv. De aller fleste mennene her er bønder, og jobbmulighetene for kvinnene foruten skole barnehage eller sykehjem er sterkt begrenset. Jeg selv er ikke i jobb for tiden, og kommer som de fleste jeg omgås her inne bare til å få meg en liten deltidsstilling etter hvert. Jeg ønsker ikke å levere barna mine 06.30 i barnehage, hente 16.30 for så å putte dem i seng etter 2,5 timer. Her spiser vi frokost ilag hele gjengen, og barna blir levert 09.30. Mens de er i barnehagen tar jeg meg av alt huslig, steller hest og føll, sauer og lam. Klipper plen, luker i grønnsaksåker, er med på potetopptaker osv. Jeg og mannen har lunsj i lag midt på dagen. Jeg lager middag (skikkelig middag, for nå har jeg tid til annet enn toro halvfabrikaer. Ofte med råvarer fra egen hage), henter ungene, og vi spiser middag i lag alle 4 når klokken er 15.00 og ikke 17.30 som det ofte ble før. Og når middagen er ferdig har jeg faktisk tid til å være med ungene. For alt som skal gjøres av husarbeid er jo gjort. Ja jeg blir drittlei av husarbeid og middagslaging innimellom, men når jeg tenker på alternativet, og ser hvor godt barna har det, så er jeg allikevel ikke i tvil om at jeg har valgt det rette.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

20.17, "skepsis" og "frykt" er to helt forskjellige ting. Og jeg merker at "toleranse for andre holdninger enn dem man selv har" er MINDRE i by enn på bygd. Men i by heter slik manglende toleranse for andre holdninger enn dem man selv har "frigjorthet" (og som du skriver selv "de holdningene .... er ikke greit i byen". Har man på bygda tilsvarende manglende "toleranse for andre holdninger enn dem man selv har" heter de plutselig "frykt"??

 

Det er helt OK for meg at dem som har manglende kritisk vurderingsevne (eller "frykt" som du vil kalle det), samler seg i byene og blir enige om man kaller en slik manglende kritisk evne for "frigjorthet". Men ikke vent at man skal respektere vurderingen ute på bygdene.

 

Nei, storbylivet fratar folk evnen til å tenke SELV, fordi det fratar folk muligheten til å være alene med egne tanker. I byene tenker man KOLLEKTIVT og det å ha en en mening man SELV har resonnert seg fram til er lite verdsatt. Da er du nemlig ikke "one of us"! Takke meg til bygdelivet!

 

Og til orinetering: Jeg synes fremmedFRYKT er negativt, men skepsis til andre kulturer synes jeg er positivt. Har du såpass tenkeevne igjen at du klarer å se forskjellen, 19.46? Eller har bylivet fratatt deg ALL selvstendig tenkeevne?

[Anonym bruker]

jeg er tilbøyelig til å si land, drømmer om å flytte på landet selv. MEN jeg ahr ikke lappen, og enda mer MEN: når man bosetter seg på landet er det større "risiko" for at barna flytter tidlig hjemmefra og man ender med å treffe barnebarna sine en gang i året resten av livet..