Brenner etter å fortelle om graviditeten. dilemmaer.

[bittelill]

Jeg er så usikker på når jeg skal fortelle om graviditeten til familie og venner. Jeg har jo så veldig lyst å snakke om det!!!! Jeg har termin i midten av april, og er 5+3 i dag... Og HVEM skal jeg evt fortelle det til hvis jeg bare skal fortelle det til EN eller TO?

 

Mamma ville vært naturlig, men siden hun har sagt flere ganger at det er vi bør vente med å få nr to, fordi det er mye arbeid med to tette (har en 1-åring nå) så orker jeg ikke noe "negativ" tilbakemelding. (Hun kommer til å bli glad også altså)

 

Så har jeg mange gode venninner, men hvem skal jeg velge der? Føler det er litt sånn at forteller jeg det til EN bør jeg fortelle det til alle. Men så tenker jeg nok for mye på hva andre tenker generelt.

 

Så søster er jo en mulighet... heller litt den veien. Hun har to tette selv og kan gi råd. Men det er jo god tid til det senere også

 

Flere som ikke klarer å holde det for seg selv? Og har samme tåpelige dilemmaer som meg?.

[DK+2]

Hei, jeg føler vi tenker ganske likt. Jeg er i uke 6-7, ikke helt sikker enda, så syns det er litt tidlig å fortelle om det til noen, selv om jeg har SINNSYKT lyst til det!! Jeg er litt redd for at ting skal gå galt, ikke det at jeg har noen grunn for å uroe meg, men man vet aldri. Derfor syns jeg det er litt dumt om alle rundt meg vet at jeg er gravid så tidlig, i tillfelle det skulle skje noe... Får se hvor lenge jeg klarer å holde meg Har sagt til sambo flere ganger at han heller ikke må si noe til noen før jeg nærmer meg uke 12, men jeg vet han og lengter etter å si noe.

Hvis vi kommer til å fortelle noen det i f.eks den nærmeste uken, så blir det nok nærmeste familie, foreldrene og søskene våre, så får heller venner og kollegaer komme etterhvert. Det er min mening, syns det passer for oss. Man må jo nesten bare følge hjertet sitt. Skulle det skje noe, så er det jo veldig fint å ha noen å støtte seg til uansett.. men forhåpentligvis går det fint med oss begge, lykke til!

[mamman til to gutter]

Jeg tenker på en litt annen måte enn deg. Jeg tenker: Hvem syns jeg at det er greit at vet det hvis det går galt? For det er jo eneste grunnen til at man ikke forteller det til alle med en gang.

 

Jeg har fortalt det til de nærmeste venninnene mine, besteforeldrene og tantene og onklene, selvfølgelig i tillegg til sønnen vår, men han er bare 2år og skjønner nok ingenting av det. I tillegg vet barnehagen til sønnen min om det, men det er fordi jeg har vært en del dårlig og sønnen min har blitt veldig mammadalt fordi jeg ikke orker så mye som før og han syns det er rart.

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Vil bare støtte deg i det å få to tette! Vi er omtrent like langt i svangerskapet, og jeg har også en ettåring. Han er gullgutt nr 1, men er en svært aktiv krabat som ikke liker å sove. Klart det blir tøft med en til! Fortalte det til moren min for et par dager siden, og som du sier: Ikke jubelrop og støtte erklæringer der nei. Ikke at hun synes det er dumt av oss med en til, men ikke nå synes hun. Hun ba meg tenke meg godt om (som om dette ikke var plangagt! Hahaha...) Og at det beste hadde vært å vente et par år til! Men jeg er ikke 25 lenger heller, så jeg føler det blir helt feil hvis jeg velger bort et barn jeg egentlig vil ha! Selv fikk hun meg og søsteren min svært tett, og det var mye jobb sier hun.....Og vi var forholdsvis "snille" og rolige i forhold til han krabaten jeg har nå. Men jeg vet hvor glad jeg er i søsteren min, og er så glad for at vi er så nært i alder. Vil at sønnen vår skal ha en lekekamerat hjemme også. Tror faktisk det er mye bedre enn at vi skal leke med ham hele tiden.

 

Men før eller senere må du jo fortelle moren din det, og reaksjonen blir kanskje den samme uansett når hun får vite? Jeg ville at mamma skulle vite, for henne er den første jeg vil ringe hvis det går galt. Mistet en gang (aller første graviditet) og da hadde jeg ikke fortalt det til noen. Det var tøft, så da bestemte jeg meg for at mamma og en veldig god venninne skulle vite. Og slik er det denne gangen også. Eneste rådet jeg kan gi deg: De som blir med på oppturen blir også med på en evt nedtur, så fortell bare de som du holder så nært at du synes det er ok at de vet både positive og negative sider. Lykke til, uansett hva du velger!

[bittelill]

Takk for svar alle

 

Jeg har mistet veldig tidlig i et svangerskap tidligere (før ettåringen min ble født) og da hadde jeg fortalt det til familien, og da var det veldig greit å ha dem å støtte seg på. Så dere har nok rett, det er jo bare å dele det med familien. Og det er sant at mamma vil nok få en litt negativ reaksjon uansett når hun får høre det, så like greit å få det overstått kanskje. hun blir glad når hun venner seg til tanken, og da er det jo nesten bare å fortelle jo før jo heller. Tror jeg skal vente til onsdag når jeg er 6 uker på vei

 

Så kan jeg heller ta venninner etter hvert som jeg føler meg sikrere Jeg hadde håpet at man skulle bli mindre usikker i graviditet nr 2, men har nå hørt at en faktisk kan bli enda mer nervøs... Hmh.