jeg knekker snart sammen!

[Anonym bruker]

har baby på 9 mnd, vært alene med h*n hele tiden.

har aldri hatt noe barnevakt hverken en dag eller noen timer.

h*n sover dårlig på kveldene og natta, og jeg må bære og bære.

foreldrene mine vil kun passe h*n så jeg kansje får tatt meg et godt bad en gang i blandt. de vil ikke ha h*n noe lengre for h*n skriker når ikke jeg er der. spurte bf om han ville hjelpe meg litt noen kvelder til uka da jeg skal virkelig prøve å få orden på den sovinga. men det kræsjet tydeligveis med planene hans som er å tulle rundt etter jobb.

foreldrene hans er ikke noe særlig inne i bildet så de kan jeg ikke spørre om hjelp. bor på et ganske lite sted så er ikke noe avlastningstilbud her heller.

jeg tørner snart, kan gå å gråte stille mens jeg prøver å få h*n til å sove om kveldene.

jeg syns det er dårlig av venner og familie at ingen tilbyr meg hjelp!

jeg klarer snart ikke mer.

har ikke peiling på hvordan jeg kan løse dette jeg..

[Anonym bruker]

Hvis du er alenemor så kan du kontakte kommunen der du bor for å få avlastning (det er IKKE snakk om barnevernet).

 

Tror det er en eller et par ganger i måneden du kan få avlastning ved at noen kommer hjem til deg et par timer og passer ungen mens du gjør noe annet - kommunen betaler.

 

Sjekk det opp med nav på mandag )

[Anonym bruker]

tror ikke det er noen sånn avlastning her, er som sagt et veldig lite sted.

og hun gråter jo så fælt når jeg ikke er der. føler meg låst pga det.

[Tommage♀♂]

Du løser det hvertfall ikke ved å klandre andre. Det er du som har valgt å få barn, og kan ikke kreve at andre skal avlaste deg. Ta kontakt med helsesøster ang sovingen, kanskje hun har noen tips?

 

Har du sjekket om det er noe i veien, eller bare gråter h*n for å få nærhet? Kiss/kidd?

Evt samsove om det hjelper, hvis det bare er nærhet som trengs...

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

vet jeg ikke løser noe ved å klandre andre, men syns det er dårlig av de jeg kjenner og ikke tilby seg å hjelpe likevel. det må jeg få lov til å synes.

tror h*n bare grter for å få nærhet. samsover stort sett her natt, da dette egentlig er eneste måten for meg å få meg noe søvn på.

[Anonym bruker]

Hei hei!

 

va med å annonsere etter en trillepike/barnevakt. Det kan du gjøre i avisen eller henge opp skriv på butikken. Intervju de som ringer og vær sammen med barnevakten og barnet i begynnelsen. Hvis du har lite barnevakt er barnet sikkert veldig knyttet til deg og ikke så vant til andre voksene. Men om du er der i begynnelsen blir det en trygg overgang for barnet og du ser at barnevakten er til å stole på.

 

Du sier også ar det er dårlig at ikke venner hjelper deg, men har du spurt dem om hjelp. Jeg har så mange som hjelper meg at jeg noen gang må takke nei for å få litt tid selv med gutten min, tror ikke alle har det sånn, men tenker da ikke på at venninner kanskje trenger hjelp. Hadde en venninne som spurte meg om hjelp i forige uke, selvsagt kunne jeg hjelpe. -Men har selv aldri tilbudt meg da jeg trodde hun ikke trengte min hjelp. Er ikke så lett å se hva andre trenger bestandig.

[Anonym bruker]

Det høres helt forferdelig ut!! Jeg hadde blitt gal uten søvn. Om jeg syntes det er dårlig gjort av foreldre og venner? JAAAAA!!!! Når man ikke kan forvente å ha familie og venner når man har det som værst i livet hva skal man vel egentlig med dem??? (Du valgte å røyke, så nå gidder ikke jeg å hjelpe deg når du har fått kreft type uttalelser.)

 

Her er noen tanker.

Sett opp lapp på matbutikken at du trenger avlastning. Eller kanskje på helsestasjonen. Søk tidlig barnehageplass slik at du får sove. Har du råd og plass til en aupair?

Ring komunen og be om avlastning.

Spør vennene dine, det er ikke altid lett å tilby seg. Jeg hadde glatt passet baby for en venninne som trengte å værne om sin mentale helse, men hadde ikke tilbudt meg fordi jeg hadde følt det var opp til henne. Du må ikke bli så sliten at du må legges inn på sykehus eller gjør andre dumme ting. Ta vare på deg selv, lag deg et kontakt nett.

 

MM

[Anonym bruker]

Du kunne gjøre som hun ene over her foreslo. Ta en prat med helsesøster, og prat med henne. Kanskje hun kan hjelpe deg på noen måter.

 

Jeg er selv alenemor, og sønnen min hadde kolikk da han var baby. Fikk masse hjelp og støtte fra hs.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kanskje dette er noe for deg?

 

http://www.home-start-norge.no/module_info/index.php?level=2&xid=59&cssFarge=3&menuValg=2&menuReset=59

[Anonym bruker]

takk for svar. skal prate med hs på mandag og sjekke ut div andre mulgheter som dere tipsa om.

er dette jeg og er redd for, at det skal gå så langt at jeg rett og slett blir syk av det. tenker det mer og mer nå at jeg må ha noen form for avlastnig innimellom. kan bli veldig sint når det står på som det verste, men viser det selvsagt ikke til baby, men det er tungt fordi. føler liksom at jeg ikke klarer å glede meg fullt og nyte alt når jeg er så sliten. gidder liksom ikke å gjøre noe utav dagene. og er redd for at det påvirker baby negativt.

 

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at du er en god mor og at du ikke påvirker babyen negativt selv om du er sint og lei deg innimellom. Det er nemlig naturlig. Men jeg er så redd for at du skal bli syk. Skaff hjelp. Jeg må ha mine 9 timer hver natt så jeg hadde garantert klikket i vinkel.

[Anonym bruker]

Jeg er den første anonym som svarte deg.

 

ALLE kommuner har dette alternativet. Snakk med de på mandag.

[Anonym bruker]

takk.

er redd for det selv også, er ikke meg selv lengre.

det gikk plutselig opp for meg her en dag, at jeg ikke er meg selv i det hele tatt lengre, spøker ikke og tuller som jeg gjorde før lksom. osv.

skal seriøst skaffe hjelp nå, takk for dyttet. =)

[Anonym bruker]

Men dine egne foreldre har jo hatt barn selv, og greier vel å ta seg av en unge som skriker? De ser vel hva 9 mnd uten pause har gjort med deg? Eller har du ikke fortalt dem hvor sliten du er?

[Anonym bruker]

ja de greier vel det, men de syns det er så fælt når hun skriker..

har ikke fortalt dm det direkte nei, har ikke så veldig godt prate forhold med de..men skal ta meg en prat med de og forklare situasjonen og håper at de da skjønner at jeg trenger litt avslapning.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Fra Daniel var 7mnd til han ble 13mnd skrek han i ett sett - fra kl var 02-07.

Kl 07 måtte jeg stå opp for å gå på skolen.

 

Mamma passet på han mens jeg var på skolen, når jeg kom tilbake var han mitt ansvar igjen.

Mamma tok han aldri en gang om natten, men jeg ville ikke heller. Hvorfor?

Mitt ansvar!

Da han var ca 10-11mnd fant jeg ut at han hadde melkeallergi. Sjekk etter om det er noe som plager barnet ditt.

 

Jeg spurte aldri mamma eller pappa om de kunne ta han, jeg syns ikke man skal kreve eller forvente at man skal få avlastning av familie.

Det jeg syns er at du skal ta deg en prat med kommunen for å sjekke om det finnes noe tilbud!

I tillegg sjekk barnet for om det er noen sykdommer som gjør søvnen vanskelig for barnet.

 

Jeg vet hvor slitsomt det, jeg var nær et sammenbrudd selv - men når jeg endelig fant ut hvorfor han gråt - så løsnet alt seg. Da begynte jeg å skjønne, legge til rette ++

 

Lykke til da.

Ikke meningen å være kvass, om du oppfatta meg som det. Syns bare det ikke er rett å klage på andre....

)

 

[Anonym bruker]

Håper du får snakka godt med dem, ja. Jeg tror faktisk jeg aldri har hørt om noen med en baby på 9 som ALDRI har hatt avlastning, og da sannelig ikke en med baby som skriker en del. Jeg hadde knekt sammen for lenge siden hadde jeg vært i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn da, men jeg mener at de som er i familie bør hjelpe og avlaste hverandre uavhengig av hva som er "problemet". Jeg ville pratet med dem.

 

Hvis noen i min familie slet med noe ville jeg hjulpet dem, men det er ikke alltid en ser at noen har behov for hjelp heller, så det er greit å si fra om at en har behov for hjelp også.

[Mammaen til Isak]

Hvor bor du? jeg hjelper gjerne om jeg er i nærheten av deg , kan gjerne sende pm om du ikke vil skrive det i tråden

[Gjest]

Jeg stiller også gjerne:)

 

Kom gjerne innom med henne i morgen om du vil, så kan vi kose oss og jeg kan re opp gjestesenga til deg noen timer:)

 

Over natten får dog vente til neste helg siden jeg nok må på jobb i ukedagene;)

[Miztery]

Hei!

Jeg skjønner fortvilelsen din!

Hvis du hadde bodd i nærheten av meg, noe som sikkert er usannsynlig, men muligheten er jo der, kunne jeg hjulpet deg!

Send meg gjerne en PM om hvor du kommer fra, lover selvfølgelig å holde det hemmelig!

 

Klem

[Miztery]

Ser nå at flere har tilbudt seg det samme, men shit au!

[Miss Misantrop]

Det varmer en misantrops hjerte at så mange har tilbudt seg å hjelpe. Du trenger hjelp, det er umenneskelig å ikke få sove over lengere tid. Det finnes flere barn som faktisk blir utsatt for utilsiktet vold fordi mor er utslitt og ikke har avlasting (tenker selvfølgelig ikke det om deg, men situasjonen er alvorlig.) Vi snakker ikke om ansvarsfraskrivelse, vålerenga, vi snakker om å ta ansvar. Ofte er det like viktig og deligere som det er å kose og vise omsorg.

 

 

[Anonym bruker]

Du har min dypeste medfølelse, mangel på søvn er som tortur og kan gjøre de fleste sinnsyke.

 

De aller fleste kan bytte på ansvaret med en ektefelle/partner, men du må nok lete litt alternativt, søk etter trillepike, etc

 

Kan foreldrene dine ta han på lang trilletur på dagen slik at du får tatt en høneblund?

 

Syns ikke det er ansvarsfraskrivelse å ønske avlastning fra familie, noen får krevende barn og det er beintøft å hanskes med det alene, andre takler slikt bedre enn andre, sånne utsagn som du kommer med Vålerenga blir litt for dumt, ikke noe vits i å sitte der oppe på din høye hest og kaste grus på de under deg, selv om du klarte fint å ta nattevåken til ditt barn så gjelder det strengt tatt ikke alle... Finnes tusenvis av foreldre som blir kjørt helt på felgen av barna pga natt terror, og de trenger hjelp.

[Mammaen til Isak]

Jeg syns fortsatt du skal stole på oss jentene som har tilbudt oss og sende oss en pm, kanskje noen av oss bor i nærheten av deg. Jeg kjører gjerne et stykke for å hjelpe også jeg altså ) (jobber for øvrig med dette til daglig, altså å hjelpe småbarnsforeldre til en bedre hverdag)

 

En klem fra meg