gravid venninne med spisefortstyrrelse

[Anonym bruker]

Min venninne er gravid i sjette mnd. Hun har i mange år slitt med anoreksi. Hun har to barn fra før og spiste lite da også, men spiste i allefall litt mer gjennom de to svangerskapene enn hun gjør nå. Begge de første barna ble født tre uker for tidlig og med fødselvekt under tre kilo.

 

Nå er hun altså snart sju måneder på vei, men det kan man knapt se. Hun har mage, men er ellers så mager at hun ser ut som et skjelett. Knærne er tykkere enn lårene og albuene er tykkere enn overarmene. Hun er innsunket i ansiktet. Hun har store humørsvinginger og kan får voldsomme raseriutbrudd over filleting. i det siste har hun fått vannansamlinger i ansiktet. Kanskje litt i beina, men altså mest i ansiktet. Hun har også fått enorme åreknuter som går fra anklene og helt opp til hoftene, men det vet jeg ikke om det kommer av kostholdet.

 

Jeg har prøvd å snakke med henne om at hun må spise, om ikke annet så for babyen sin del, men hun nekter å høre på meg. Hun tror at barnet får de næringsstoffene det trenger for å utvikle seg normalt uavhengig av hva hun spiser. Hun sier hun nekter å bli stygg og feit på grunn av svangerskapet.

 

Hva kan jeg gjøre? Finnes det sider på nett som viser hva som skjer med et foster av en underernært mamma? Hun går jo til kontroll, men hun er flinkt til å snakke for seg, og uansett hva lege/jordmor sier så vil hun ikke høre på dem.

[Anonym bruker]

fosteret klarer seg fint, det får faktisk det det trenger..

 

er ikke fosteret du trenger å bekymre deg for, men heller mamman.

men vil tro lege/jordmor har kontroll..?!

 

 

[Anonym bruker]

Ja, en ting er at barnet hadde fått det det trengte, om mor har litt å gå på. Men slik høres det ikke ut med din venninne. Hun har jo ingenting ekstra på kroppen, og da er der heller ingenting til barnet i magen. Der er ingen lager hos mor, for å si det slik. Barnet kan bli født sultent, og med mangler det ikke hadde trengt. Hun kan også risikere at det dør i magen, fordi kroppen til mor trenger alt selv. Kroppen er rar slik; er det dårlige tider forsvinner det den ikke trenger - som hår osv. Og da blir nok barnet i magen regnet for en snylter, som kroppen ikke har råd til å ha der, for rett og slett å prøve å overleve.

 

Går hun til kontroll? Hva sier JM til henne(om hun forteller deg dette)?

 

[Anonym bruker]

Ja hun går til kontroll, men hun nekter å følge legens oppfordring og råd angående ernæring. Og jeg tror heller ikke at hun er ærlig når hun forteller meg hva lege/jordmor sier.

 

Det er gammel tro at barnet tar det det trenger på bekostning av mor. Ny forskning viser at fosteret har "samme" kosthold som sin mor. Og studier av gravide kvinner fra sultkatastrofer viser, som en skriver at barna blir født med diverse mangler og kan i verste fall dø. Men jeg har ikke noe å vise henne slik at hun tror meg. Og når jeg bringer det på bane blir hun fly forbannet og kan begynne å rope og skrike. Det kan jo ikke heller være bra for det lille livet som vokser i magen hennes. Selvsagt bekymrer jeg meg for venninnen min, men mest av alt for barnet i magen. Stakkars liten.

 

 

[Anonym bruker]

En ting jeg fant er vekstretardasjon hos foster, og en av årsakene er anoreksia.

 

http://www.tidsskriftet.no/?seks_id=1600766

 

"Vekt og ernæring hos mor

Lav vekt hos mor før svangerskapet (< 50 kg) og liten vektøkning i svangerskapet er positivt assosiert med redusert fostervekst (12). Ernæringssvikt ved anorexia nervosa, for lavt inntak av vitamin A, vitamin C, vitamin B, sink, kalsium, magnesium, kobber og selen kan også føre til veksthemning hos fosteret."

 

"Konsekvenser

Vekstretardasjon hos fosteret er assosiert med for tidlig fødsel, intratuterin asfyksi, fosterdød, mekoniumaspirasjon til lungene, åndenødssyndrom hos nyfødte og hjerneblødning (2, 3). I den norsk-svenske «liten for alderen»-studien, som var en prospektiv multisenterkohortstudie, ble det påvist en signifikant assosiasjon mellom perinatal mortalitet ved vekstretardasjon i svangerskapet og en eller flere risikofaktorer hos mor (tidligere lav fødselsvekt eller perinatal død, pregravid vekt < 50 kg, kronisk sykdom hos mor og røyking ved konsepsjonen) (37). Andre studier har vist at den perinatale morbiditet og mortalitet øker i takt med graden av redusert fødselsvekt under 10-prosentilen. Redusert fostervekst kan ha ulike uheldige virkinger i oppveksten (angst, dårlig sosial tilpasning, hyperaktivitet) og hos voksne (hjertesykdom, hypertensjon og aldersdiabetes) (38–40)."

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

fosteret får bare det det trenger dersom mor har et "lager" å ta av slik alle friske kvinner har. denne kvinnen er tydelig ikke frisk.

[Anonym bruker]

Hva med å rett og slett snakke med jordmoren hun går til? Si du er bekymret for både henne og barnet. Jordmor har selvfølgelig ikke lov til å si noe om hva hun allerede gjør for å hjelpe venninnen din, men når du sier hva du ser og vet, så kan hun kanskje gjøre mer enn når hun bare har det venninnen din sier å gå ut fra.

 

Hva sier pappaen til babyen? Gå sammen med han og evt andre venninner og si dere er redd hun og babyen rett og slett skal dø eller bli alvorlig syke fordi hun ikke spiser.

 

Jeg vet ikke om det er mulig, men kanskje det er en mulighet at hun kan bli tvangsinnlagt for å få intravenøs næring? Jeg mener narkomane gravide kan tvangsinnlegges med barnet som begrunnelse og da burde det være mulig i dette tilfelle også, barnet skades jo av at hun ikke spiser.